grensejeger-hagelien -

6

Mental helse,

 Så viktig å snakke om, men ennå  vanskelig å snakke høyt om. Hvorfor er det "mer greit" å snakke om sin brukne arm med gips enn det er å snakke om sin mentale helse og psykiske lidelse? Vi vet jo alle om noen som har brukket en arm eller et bein en gang i livet, likeså vet vi alle om noen som har jobbet seg gjennom en depresjon eller fortsatt lever med en mental lidelse. Så hvorfor er mental helse fortsatt så innmari fordomsfullt og tabubelagt - når det er  normalt og når det er en del av den vi er?

Er det fordi vi føler oss ydmyket og flaue? Er det fordi vi fortsatt tror at det å snakke om vår mentale helse er det samme som å vise svakheter? Er man svak dersom man lettere snubler og brekker armen sin enn andre? Er man svak dersom man har vært så uheldig og fått en nyrestein, åreknute i leggene eller migrene? Nei, slik tenker vi ikke om fysiske sykdommer. Vi tenker i stedet "så bra jeg fikk fjernet den nyresteinen og så bra fru Hansen fikk operert hoften sin etter lårhalsbruddet! Det blir uker og måneder med hard opptrening for stakkars fru Hansen, men jaggu skal hun klare det, hun som er så sterk og har så mye pågangsmot". Mens med psykiske lidelser tenker man visst helt annerledes: "Jeg må være en svak person jeg, jeg som ikke en gang klarer å komme meg opp av sengen", "jeg må være dum jeg, jeg som ikke gang klarer å ta vare på meg selv", "fru Hansen er jammen meg et svakt menneske, hun som får angstanfall bare hun går ut døren" eller "han må være skikkelig farlig, han som ser og hører det vi andre ikke kan se eller høre".

Hvorfor tenker vi slikt om oss selv og andre når det kommer til psykiske lidelser? Hvorfor?!

Så klart er det ikke alle som tenker slik om psykiske lidelser og mental helse i det hele tatt, men som i stedet snakker åpent om det, men det er jo ikke til å stikke under stol at majoritetens tankegang er at psykiske lidelser og mental helse fortsatt er tabubelagt og "noe man ikke skal snakke om". Det har kommet seg de siste årene, med mye mer fokus på mental helse i mediene, blogger osv., men ennå har vi alle en lang vei å gå når det kommer til åpenhet, aksept og forståelse rundt dette området. Ta for eksempel foreleserne mine på universitetet: Overleger i det ene og det andre medisinske feltet, som fortsatt kan prestere å komme med kommentarer som "pff, psykiatri er for veikinger!". Dette sier de foran landets kommende leger! Jeg synes det er skammelig altså. 

Mental helse angår deg hver eneste dag, selv om du kanskje ikke er syk og trenger hjelp til å komme deg videre. Mental helse er når du sier til deg selv at "dette kan jeg klare!" eller når du blir påvirket av tankene dine til å kjenne på en følelse. Mental helse er så innmari viktig, men allikevel noe de fleste ikke tenker over eksisterer. 

Les også: Mental hygiene

Vi har alle vårt vi jobber med, enten det er etter en innleggelse på ortopedisk avdeling for bruddet i hoften, eller det er etter innleggelsen på psykiatrisk sykehus for tankekjøret med destruktive tanker. Vi må våkne opp, folkens, for ordet "psykiatri" er ikke farlig, jeg lover! Det er kanskje noe litt nytt for en del og noe du kanskje føler som fremmed, men hvor fremmed er det egentlig? Vi har jo alle en mormor eller grandtante som i all tid har sagt de har "nerver". Kanskje de ikke en gang selv har skjønt at "nervene" de snakker om faktisk er en del av deres mentale helse. 

En psykisk lidelse utgjør ikke hele personen som bærer diagnosen. Akkurat slik som at fru Hansen ikke er lårhalsbruddet sitt, så er heller ikke en person med depresjon, angst, bipolar eller schizofreni, sin diagnose heller. De er seg selv de, uavhengig av diagnosen. Akkurat som at fru Hansen er fru Hansen - med eller uten den nye hoften. Du sier vel ikke "hu lårhalsbruddet, vet du"? På lik linje skal du heller ikke si "hu bipolare, vet du"

La oss være åpne, imøtekommende og forståelsesfulle uansett hva slags diagnose man måtte ha. La oss ikke være fordomsfulle og skeptiske til det ukjente, men heller spre kunnskap rundt området! For dette er like så normalt som fysiske plager.

Ingen av oss kan forutsi om vi skal brekke benet på isen i morgen og ingen av oss kan heller forutsi om det er akkurat vi som får et angstanfall i nærmeste fremtid. Ingen av delene skal være tabubelagte, for hallo shit happens sometimes, og det betyr ikke at vi ikke kan klare å reise oss igjen, vi trenger kanskje bare litt hjelp på veien :-)

Under har jeg funnet frem noen superskjønne illustrasjoner med viktige budskap! #DUKAN

 

♡ Mental helse 













Bilder her.

Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. 
Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

Nadia // Marie // Lisa // Renate // Tine Katrine // Julie

- Caroline Willemine

#mentalhelse #psykiatri #medisinstudent #medisinstudiet

  • 4

    ♡ Hipp hurra, jeg er 26 år!

    Ja, det er jaggu meg noe å feire, for det er absolutt ingen selvfølge å bli eldre. Man vet aldri hva som kan skje i morgen. Husker dere de "vennebøkene" man hadde i barndommen? Der alle vennene kunne svare på spørsmål som "hva er favorittfargen din?" eller "hvem er du forelsket i?" (det var det ultimate spørsmålet!). Vel, det ene spørsmålet i min bok var: "hva ønsker du deg?" og jeg husker min mamma skrev: "Å bli gammel". Jeg skjønte så klart overhodet ikke hvorfor hun skrev at hun ønsket å bli gammel - hallo, hvem vil det liksom, da-a! Men jeg kan vel kalle meg voksen nå, for  skjønner jeg hva hun mente med det! Hun mente jo at hun ønsket seg et langt liv: Å kunne oppleve barna sine vokse opp, å oppleve å kanskje få barnebarn en gang, å oppleve å se barna sine gifte seg osv. Da dette gikk opp for meg så ble jeg så rørt, for det er jo det livet består av: øyeblikkene. Og jeg sier nå det samme som mamma sa: jeg ønsker å få oppleve livet så lenge som mulig - jeg håper jeg får muligheten til å bli gammel! 



    Jeg er så glad i livet at jeg er blitt livredd for å dø. Jeg har fått oppleve så mye allerede i mitt liv, mer enn kanskje de aller fleste på min alder. Og det er jeg så takknemlig for! Men det er så innmari mye mer jeg ønsker å oppleve, se, føle og ta på! Det er så mye jeg ønsker å erfare og bli kjent med. Verken du eller jeg vet hva morgendagen bringer. Kanskje det skjer noe uventet? Det vet vi ikke før i morgen, men i dag vet jeg at jeg er til stedet og  vet jeg at jeg er frisk til å tenke, føle, se, lukte og høre! Så da skal jeg jammen i meg gjøre det også! 

    Jeg er nå 26 år (åh det er så rart å skrive!) og jeg har oppnådd de viktigste målene jeg hadde satt meg i livet. Noen tok lenger tid enn andre å oppnå, men jeg klarte det, og det er jeg stolt av! Jeg er så stolt av erfaringene jeg har tatt med meg på ferden og for at jeg turte å jobbe mot å realisere drømmene mine. Men livet stopper ikke ved et oppnådd mål. Nei, da fortsetter det! Så nå skal jeg sette meg nye mål ut fra nye drømmen (eller drømmer jeg allerede har liggende, men som har vært satt på vent). Tiden er inne for å ta tak i nye utfordringer og bli flere erfaringer rikere. Kunnskap er makt, sies det, og med det tenker jeg at kunnskap er erfaringer, tanker og følelser rundt noe nytt i ens liv. Kunnskap til å kjenne seg selv bedre, kunnskap til å bli et bedre medmenneske, kunnskap til å utvikle seg videre og kunnskap til å tørre å realisere nye drømmer. 26 år, gud som tiden flyr, men gud så takknemlig jeg er for at jeg får oppleve livet, som består av glede og sorg, utfordringer og lekenhet - alt om hverandre. Det føles tøft og urettferdig når man står i de tunge periodene, men uten nederlag, utfordringer og følelsen av nedstemthet, så kan vi heller ikke kunne kjenne på de fantastiske følelsene av glede, lykke og takknemlighet

    Åh, det er så mye jeg gleder meg til, og så mye jeg gruer meg til, i livet. Men akkurat i dag gleder jeg meg over det gode jeg har rundt meg her jeg sitter som en fersk 26 åring: Venner, familie, samboer, studiet, jobb og leilighet. Så takknemlig for livet jeg har akkurat nå. Jeg er sulten på livet, hva enn det måtte bringe. Uansett hva som måtte skje, uansett hvor kort eller langt mitt liv skal vise seg å bli, så er dette mitt liv og mine historier.

    Og mitt liv skal jeg fylle meg de deiligste ting!

    26 år hipp hurra!

    Ønsker dere en flott uke! 

    Dette innlegget er en del av bloggutfordringen. 
    Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

    Nadia // Marie // Caroline // Lisa // Renate // Tine Katrine // Julie

    - Caroline Willemine

    #bursdag #hipphipphurra #gratulerer

  • 2

    Hei og hopps! ♡

    På søndag, 12.februar, fyller jeg år. 26 år! Neida dere, jeg er på langt nær i en tredveårskrise. Jeg føler meg faktisk i min beste alder og er glad jeg får lov til å blir ennå ett år eldre. Jeg føler meg moden nok til å ta egne valg og være sikker på dem, og jeg føler meg trygg i meg selv til å være akkurat den jeg er. Og akkurat det føles veldig godt! Men nå skal livsfilosofien min få vente til søndag. Jeg tenkte å legge ut en liten ønskeliste i dag, bare for å inspirere dere litt :-) Jeg har tidligere lagt ut ønskelister med kun sports- og turutstur, men vet dere hva? Jeg har så mye flott (og mye!) turutstyr nå at jeg ikke kan ønske meg mer inn i hus (da trenger jeg større bod foråsidetsånn). I år legger jeg ut "Caroline Willemines studentønskeliste" i stedet hihi. Listen består, så klart, av 12 ønsker. Som seg hør og bør når mitt yndlingstall er 12 :-))

    Håper dere får en flott fredag! Selv har jeg  nok en 14 timersdag med skole og jobb på sykehuset fra kl 08:00-21:30. Denne uken har vært lang! Blir godt med helg... og bursdagskos! :-D 



    1: Artige sokker til å bruke på sykehuset

    2: Voluspa-lys (min favorittlukt er Sajo Persimmon). Finnes HER.

    3: Swix-genser. Finnes HER.

    4: Penger. Sparer til ny MacBook Pro! 

    5: Mummikrus Lille My. Finnes HER

    6: Mockberg Petite Rosegold. Finnes HER.

    7: Lolita Lempicka (favorittparfymen min over flere år). Finnes HER.

    8: Hettegenser fra Superdry. Finnes HER.

    9: Kirurg-USB. Finnes HER.

    10: MacBook Pro. Hehe, denne sparer jeg til da. Finnes HER.

    11: Glass med anatomiske strukturer på. Se så kule! Finnes HER.

    12: Abonnement på Illustrert Vitenskap. Dette bladet har jeg abonnert på i mange år tidligere. Savner det litt nå. Finnes HER.

    - Caroline Willemine

    #bursdag #ønskeliste #wishlist #grensejeger #hagelien #carolinewillemine #medisinstudent

  • 0

    Hei, fine mennesker!

    Håper alt er bra med dere og at februarmåned har sklidd inn med sjarm. Februar er min favorittmåned og det er ikke bare fordi jeg har bursdag denne måneden (yeah right), men det er jo måneden hvor solen sakte kommer tilbake samtidig som snøen ligger trygt på bakken. Vel, det kommer kanskje litt an på hvor i Norge man befinner seg det da. Hvert år har jeg masse nysnø på bursdagen min, og det skal jeg jaggu klare å få i år også! Bastabom!

    SAMSUNG CSC

    Tusen takk for så mange flotte tilbakemeldinger på mitt forrige blogginnlegg mine to første operasjonsopplevelser. Hehe, det var mange som både kjente seg igjen og støttet meg i min entusiasme!

    Les også: TEIPING AV FØTTER

    Dagene er hektiske her i Tromsø og i dag er faktisk første undervisningsdag i 2017! Starter nå med et "nevrokurs" (nervesystemet) som skal vare 9 uker - phu! Time to buckle up! Observasjonsstudien jeg har skrevet (sammen med ei klassevenninne) begynner nå å ta virkelig form og er i grunn nesten ferdigskrevet. Er bare masse pirking som gjenstår. Om dere vil så deler jeg gjerne oppgaven med dere når den er ferdig (og godkjent!). 

    SAMSUNG CSC

    Ukens bloggutfordringstema er "januar". Tenkte å vise dere bilder fra den flotte fjellskituren jeg hadde for to helger tilbake. Turen gikk fra Tønsvik til Nonsbu (DNT-hytte) og fra Nonsbu til Blåkolkoia (også en DNT-hytte), sammen med en flott gjeng fra TSI Fjellgruppa (= fjellgruppe for studenter). Turen startet med hodelykter og masse vind. Vi startet med å følge oppmerkingen til DNT, men det ble til slutt veldig vanskelig pga. dårlig sikt, så vi ble nødt til å sette kompasskurs. Men kompasskurs er i grunn veldig artig å følge, så det gjorde ingenting! Da vi endelig hadde kommet oss opp over tregrensa, så hadde DNT satt opp refleksmerking! Oh my, altså. Det var jo bare genialt der vi lyste merkene opp med hodelyktene våre. Tusen takk DNT! 

    Les også: PRIMUS TIPS OG TRIKS!

    SAMSUNG CSC

    Super tur med god mat (bali kyllinggryte nam nam), mye godis og mye tullprat! Fjellskiene mine (Åsnes Cecilie Skog) fungerte som bare rakkern med kortfeller. Har aldri smurt fjellskiene mine, da jeg synes det fungerer ultrabra med fellene. Åsnes-skiene er jo for øvrig også upåklagelig. Men Åsnes svikter aldri, vet dere;-) Forresten så gikk det kjempefint med kneet mitt (episode 2: Norge Tøffeste NRK1). Jeg var jo veldig spent på hvordan det ville gå mtp at dette var min første fjellskitur (med tung sekk!) etter kneskaden, men jammen gikk det bra! Selve skigåingen gikk veldig bra og jeg tenkte overhodet ikke over kneet, men i nedoverbakker med ploging var jeg mer forsiktig. Jeg tror egentlig det kun var psyken som stoppet meg. Jeg er jo så himla redd for å "slå" opp kneet igjen, men jeg tror ikke jeg hadde grunn til å være redd altså, for det gikk veldig bra. Jeg kjørte bare i nedoverbakkene (med til tider masse pudder!) i eget tempo.

    Les også: TOPPTURUTSTYR

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

















    Ønsker dere en flott uke! 

     

    Dette var et innlegg skrevet i forbindelse med ukens bloggutfordring "Januar". 
    Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

    Caroline , Nadia , Marie  , June , Renate , Lisa , Julie

    - Caroline Willemine





     

     

  • 6

    Hei, alle sammen! 

    Som overskriften hinter til så opplevde jeg verdens beste dag, for noen dager tilbake. Den dagen var ikke bare sånn semibra eller sånn "jeg tror dette er en skikkelig bra dag". Nei, dette var helt seriøst verdens beste dag. De av dere som følger meg på snapchat (legg meg gjerne til om du ikke alt følger meg: caroline.rh) fikk jaggu en god dose følelser, engasjement og takknemlighet gjennom litt for mange filmer på story'en min. Men jeg skal si dere at jeg fikk et stort engasjement tilbake fra dere hvor dere heiet på meg og krysset fingrene for at dagen skulle gå slik jeg håpet på! Så tusen takk!!

    Dagen gikk absolutt som jeg hadde håpet på - og langt mer enn det! Jeg var helt overveldet av følelser og inntrykk da jeg kom hjem. Så innmari takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være en del av alt som skjedde.

    Så hva skjedde egentlig? Hva er det som kan være så bra at det kan gå under kategorien "verdens beste dag" ? 

    La meg fatte meg i korthet (skal prøve ihvertfall):

    Jeg var på kveldsvakt på sykehuset. På vei ut av heisen møtte jeg på ortopeden, som for drøyt to år siden hadde tatt meg under sin vinge og lært meg (helt hans eget initiativ og fra egen tid) å suturere/sy på en pasient på akuttmottaket! Han satt tålmodig og forklarte meg ulike teknikker mens jeg satt der med nål og tråd. Før jeg visste ordet av det hadde jeg fått suturert flere store kutt på en pasients arm. Det. Var. En. Fantastisk. Følelse! På denne tiden var jeg ennå tannlegestudent og hadde fortalt han om kampen min om å komme inn på medisinstudiet. Tenk å gjøre noe sånt for meg! Denne opplevelsen ga meg en skikkelig energiboost til å fortsette jobben med å oppnå barndomsdrømmen min. Denne opplevelsen har jeg i grunn levd på siden og har vært noe jeg satte så umåtelig stor pris på. Han hadde ikke trengt å gjøre det, men han gjorde det allikevel, for meg. 

    Det var altså denne ortopeden jeg nå møtte rett utenfor heisen. Han lurte på hvordan det hadde gått med meg og jeg viste han stolt frem navneskiltet mitt med "legestudent" inngravert under. Jeg vet ikke hvem av oss som smilte bredest, men jeg skal love deg han også smilte fra øre til øre. Det var her verdens beste dag startet: Rett utenfor heisen i sykehuset.

    (Det er mye jeg kan fortelle i mellom her, men jeg må nesten fatte meg i korthet, ellers blir dette innlegget det lengste innlegget jeg noen gang har skrevet hihi)

    Jeg hadde akkurat kommet meg på dagvakt på sykehuset. Klokken viste rundt 08:00. Jeg var blodansvarlig i dag, så jeg hadde på meg blod-callingen. Når den ringer, så er det alltid blodbanken som har blodprodukter klare for utlevering til avdelinger eller operasjonsstuer. Men denne gangen stod det ikke "blodbank" på telefonen da den ringte, det stod "ortoped primærvakt"! 

    "Hei, Caroline. Det er meg. (han husket navnet mitt!!) Jeg skal i operasjon nå. Hemiprotese i hoften. Lurte på om du hadde tid til å være med?"

    Hodet mitt forsvant fra kroppen min, beina mine forsvant fra gulvet og stemmen min ble plutselig utrolig lys. "J-j-jeg? Altså, herremin. Åh, så snilt. Er du seriøs? Oi, herremin, JA DET HAR JEG VELDIG LYST TIL!! kremt jeg mener ja, det hadde jeg satt veldig pris på!".

    Før jeg visste ordet av det stod jeg kledt i grønt operasjonstøy, munnbind og operasjonslue på operasjonsavdelingen. Ortopeden viste meg hvordan alt fungerte med antrekk, kirurgisk håndvask og hva som nå skulle skje. Han brukte så god tid til å forklare meg, til å introdusere meg for alle operasjonssykepleierne og den andre kirurgen som skulle være med på operasjonen. 

    Jeg stod nå utenfor operasjonsstuen og gjennomførte kirurgisk håndvask og følte meg i grunn akkurat som Meredith Grey fra Grey's Anatomy. Skrubbe, skrubbe, skrubbe. Minst fem minutter. Hm, jeg tenkte over hvor mye feil det egentlig er i serien Grey's Anatomy: Hvor kort de vasker hendene, alle smykkene og de lange lokkene uten strikk i håret, at alle legene er sammen på operasjonsstuen, uansett hvilken spesialitet de har. Og her stod jeg da: Utenfor en ekte operasjonsstue og gjennomførte den viktigste håndvasken i mitt (snart) 26 årige lange liv. Hendene og underarmene mine var nå sterile og jeg entret min aller første operasjonsstue - klar for min aller første operasjon!! 

    Ikke nok med at jeg skulle få lov til å være til stedet under operasjonen, men jeg skulle også få lov til å scrubbe inn. Altså, være i "feltet", som de kaller det på operasjonsstuen. En operasjonssykepleier hjalp meg på med steril frakk og to par sterile hansker: Først grønne og så hvite. Følelsene mine boblet og jeg var så himla stolt der jeg stod tett inntil operasjonsbordet med hendene mine på pasienten som snart skulle få ny hofte satt inn. 

    Dette er jo et universitetssykehus, så ja jeg vet jo at jeg før eller siden ville fått opplevd å være på en operasjon. MEN (og det er et stort men), denne opplevelsen var så ufattelig spesiell, for dette var den samme ortopeden som hadde lært meg å suturere, selv om jeg kun var en førstis. Og nå hadde samme ortopeden selv kontaktet meg og invitert meg inn på operasjonsstuen, selv om medisinstudenter på UiT ikke en gang lærer kirurgisk håndvask før på 3.året. Så ja, dette var en utrolig spesiell opplevelse; både følelsen av takknemlighet, ydmykhet og eufori oste lang vei av meg! For igjen så hadde han ikke trengt å gjøre dette for meg, men han gjorde det allikevel... og da blir jeg jo så innmari rørt og takknemlig!

    Så der stod jeg da: Som en aldri så liten kirurgisk assistent sammen med to superdyktige ortopeder, og satte inn en hemiprotese i hoften til pasienten :-)))

    Operasjonen tok drøyt to timer med for- og etterarbeid. Jeg visste knapt hvilket ben jeg skulle stå på da vi var ferdige. Jeg takket sånn ca. en million ganger og hadde blanke øyne der jeg gikk til garderoben for å skifte fra grønt operasjonstøy til hvit sykehusuniform. 

    Jeg fullførte dagvakten på min egentlige jobb (neida dere, jeg er ikke kirurgisk assistent på fulltid altså *blunk blunk*) på sykehuset. Like før jeg skulle gå av dagvakten, så ringte telefonen min igjen: "Hei, det er meg igjen. Det er kommet inn en skikkelig 'case' her nå... skikkelig komplisert femurfraktur. Vi lurte på om du ville bli med på denne operasjonen også? Det var så god stemning på operasjonssalen da du var her i sted, så vi vil gjerne ha deg her igjen". Altså... kjære dere, jeg ante simpelthen ikke hvordan jeg skulle takle dette. Jeg hadde så klart lyst til å skrike "TULLER DU?? JAJAJAJAJAJAJAJA, SÅ KLART VIL JEG BLI MED PÅ EN TIL OPERASJON!!!", men jeg klarte seriøst bare å stotre frem noen rare setninger om at jeg hadde feiret min første operasjon med en coca-cola og en bolle, og at det var de som var hyggelige i operasjonsstuen og at jeg bare var meg selv osv osv. Altså munnen min gikk i ett nå. Herregud, nå i ettertid blir jeg helt flau av å tenke på hvor ufattelig tullete jeg presterte å svare han, men jeg klarte heldigvis å runde hele coca-cola- og bollehistorien min av med at jeg så klart takket ja til å bli med på en ny operasjon! 

    Så 30 minutter senere stod jeg nok en gang iført grønt operasjonstøy på operasjonsavdelingen. Denne gangen var det mange på operasjonsstuen og jeg følte meg i grunn litt i veien da jeg gikk inn, i og med at de alt var godt i gang med operasjonen. Men pokker'n heller, jeg måtte jo bare gripe denne fantastiske sjansen når den var rett foran meg! Inne på operasjonsstuen ble jeg møtt av noen av de samme herlige operasjonssykepleierne som på den forrige operasjonen. De fortalte meg litt om frakturen (bruddet i lårbenet), hva oppgaven til alle i rommet var og hvorfor kirurgene var litt stresset (det var en veldig komplisert femurfraktur). Begge kirurgene satt på to stoler foran operasjonssåret. Det var trangt om plassen, så jeg satte meg på en stol bak i rommet for å ikke være i veien for noen. Der fikk jeg jaggu meg ikke sitte lenge før ortopeden ropte "Er Caroline her? Ja, Caroline! Kan ikke du scrubbe inn og hjelpe oss litt her?"

    Det er liksom... helt... uvirkelig. Igjen visste jeg ikke hvor jeg skulle plassere beina mine eller hvordan normale mennesker bør responderer på tiltale, men fra meg kom det ihvertfall et alt for høyt "JAAAAAAA, JEG VIL GJERNE SCRUBBE INN!!", før jeg pilte ut for å gjennomføre kirurgisk håndvask sammen med en av operasjonssykepleierne. 

    Iført steril bekledning og røntgenfrakk ble jeg nok en gang kastet inn i "feltet". Foran det åpne låret satt jeg nå sammen med to kirurger og hjalp til med å holde det ene og det andre. Ortopediske operasjoner kan betegnes som litt brutale egentlig, da det er både saging, drilling og hamring involvert. Her kan man ikke ha puselabber altså. Blod både rant og sprutet utover hansker og frakker. Traumekirurgen kom med en kommentar om at han var så overrasket over at jeg ennå ikke hadde besvimt. "Besvimt!?" Sa jeg sjokkert tilbake. "Nei, jeg er i himmelen jeg nå!". 


     

    "Vil du sette inn en skrue?" 

    "HELL YEAH!!!! ehm krem... jeg mener... ja, veldig gjerne. Det vil jeg veldig gjerne!"

    Det var drilling, hamring og det ene og det andre. Operasjonen nærmet seg nå 4 timer og kirurgene var på vei til å lukke såret. "Press inn muskelen, Caroline" "Dra i huden der!" "Hold her" "Press der" "Sug!"

    Plutselig var det kun epidermis (ytterste hudlag) som skulle sys igjen til en liten strek av et operasjonssår.  mye som hadde blitt gjort "inni der" og en så liten strek med noen sting som skulle vise verden hva som egentlig hadde foregått. 

    "Da kan du sette de siste stingene, Caroline, så kan du si at det er du som har 'wrapped it up' ;-)"

    "Åh. Gode Gud", tenkte jeg. "Takk for alt jeg har opplevd. Om jeg skulle falle om i dette øyeblikk, så går det greit, for da gjør jeg det i det minste i lykkerus.". 

    Verdens beste dag, indeed! Nok en gang takket og bukket jeg en million ganger for at jeg hadde fått lov til å bli med og for at alle hadde tatt så godt vare på meg under hele opplevelsen. Jeg hoppet lettende glad tilbake til garderoben hvor jeg skiftet tilbake til hvitt. Da jeg omsider kom hjem var jeg både støl, utmattet og veldig fornøyd. 

    Og dere, det er helt greit at mine medstudenter på medisinstudiet ikke er like entusiastisk som meg, når det kommer til dette, men jeg er nå en gang sånn at jeg har evnen til å glede meg over ting og jeg har definitivt evnen til å vise at jeg gleder meg. Sånn er jeg bare bygget. Og jeg tenker i grunn det er en god egenskap å kunne vise at man har evnen til å glede seg over noe - uansett hvor lite eller hvor stort det måtte være for andre. For meg var dette stort. Kjempestort. Så hvis du synes jeg tok litt i overkant av på snapstory'en min denne helgen eller du synes jeg tar litt av med min entusiasme i dette innlegget ("hallo, det var jo tross alt bare en operasjon"), så håper jeg allikevel du kan glede deg over hvor fantastisk denne opplevelsen var for akkurat meg!

    Jeg håper du har fått oppleve noe i livet som har gjort deg like målløs, som denne opplevelsen gjorde meg målløs og takknemlig!

     

    - Caroline Willemine

    #medisinstudent #operasjon #lege #sykepleier #student #medstud #medicalstud
    #physician #ortoped #traume #fraktur #kirurgi #kirurg

     

  • 6

    Hola!

    Hvordan er det med dere? Må bare si tusen takk for alle emailer og kommentarer jeg har fått den siste tiden - nå spesielt i forbindelse med studier, men også ang. førstegangstjeneste. Jeg er i full sving med å svare, så hvis du fortsatt venter på svar, tikker det nok et svar inn om ikke så alt for lenge :-) 

    Januar-måned har gått unna utrolig fort. Jeg er midt i en "valgfri periode", gjennom studiet mitt, noe som betyr at hele januar går bort til å skrive en rapport/oppgave fra et valgt emne. Jeg og min gode venninne, Barbro, valgte å bli i Tromsø og gjennomføre en observasjonsstudie om smittevern på sykehuset. Vi har virkelig lagt flid i arbeidet vårt, og med en fantastisk veileder (ingen ringere enn regional smittevernsoverlege), så går dette veldig bra, føler vi! Håper å få ferdigstilt rapporten innen neste uke. Iiik. Spennende! Så nå er siste innspurt. Jeg kan jo røpe at vi har avdekket dårlig håndhygienerutiner på sykehuset. Ikke sjokkerende kanskje, men allikevel helt uakseptabelt med tanke på smitterisiko osv. Jeg sitter jo også som styremedlem i ForBedring Tromsø, som er prosjekt under Nmf (Norsk medisinstudentforening). Vi jobber for å øke fokus på smittevern, feilbehandling og pasientsikkerhet. Finnes det egentlig noe viktigere i helseyrket? Nei, i bunn og grunn gjør det faktisk ikke det. God behandling er pasientsikkerhet. Å være empatisk og forståelsesfull er god pasientsikkerhet. Korrekt utført håndhygiene og smittevernsprosedyrer er god pasientsikkerhet. 

    Men dette ble en veldig lang digresjon dere. Som tittelen sier, så skal jeg fortelle dere om 5 ting som gjør meg glad. Dette er nok et innlegg i bloggutfordringen jeg er med i (ukens tema er "5 ting". Jeg velger 5 ting som gjør meg glad), sammen med mange andre flotte bloggere (link nederst i dette innlegget). So here we go...

    1. Friluftsliv

    - Det er få ting som gjør meg gladere enn å være ute i friluftsliv. Hva betyr egentlig friluftsliv? Mamma har alltid sagt til meg at "svaret ligger i ordet" hver gang jeg har lurt på definisjonen til et ord. Så her har dere det, svart på hvitt: Friluftsliv= fri luft liv. Kan det bli klarere enn det? 

      
     

    2. Opplevelser

    - Jeg elsker opplevelser. Jeg elsker Fårup Sommerland i Danmark (som jeg for øvrig har besøkt hvert eneste år siden jeg var seks år, da jeg har familie i danmark), jeg elsker sommerturer, vinterturer, høstturer, vårturer. Jeg elsker bålkos. Jeg elsker restaurantbesøk. Jeg elsker å gå tur. Jeg elsker å bli overrasket. Jeg elsker å reise på ferie. Jeg elsker å prøve noe nytt. Listen kunne blitt som et langt år, men alt bunner ned i opplevelser. Livet mitt føles så rikt når jeg får muligheten til å fylle det med nye inntrykk, nye milepæler og nye utfordringer. 


     

    3. Å føle meg hjelpsom

    Å føle at jeg kan hjelpe eller være til nytte for noen, gjør meg glad. Enten det er på jobben, på studiet, som venninne, som kjæreste, som datter, som søster, eller det er som blogger/medisinstudent/grensejeger for dere :-)

    SAMSUNG CSC

    4. Mat og vin

    - Jeg er alt for glad i et godt og rødt kjøttstykke, og en god og dyp rødvin, til at dette punktet ikke skal få være med. Til tross for at jeg var superallergisk mot over 30 matvarer da jeg var yngre, så har jeg aldri vært kresen på mat. Tvert i mot: jeg introduserte én og én matvare igjen og den dag i dag kan jeg spise "alt" (dvs inntil en viss mengde eller dersom jeg ikke krysssmitter det med den eller den matvarer, eller hvis jeg bare ikke bryr meg om konsekvensene) med unntak av tomat og svin, som jeg holder meg helt unna.

    SAMSUNG CSC

     

    5. Stillhet

    Stillhet er ikke det samme som ensomhet. Det er stillheten jeg verdsetter og den jeg trenger, sånn at jeg ikke skal føle meg ensom når jeg blant andre.  

    SAMSUNG CSC
     


     

    Dette var et innlegg skrevet i forbindelse med ukens bloggutfordring "5 ting...". 
    Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

    Caroline , Nadia , Marie  , June , Renate , Lisa , Julie

     

     

    - Caroline Willemine

     

  • 3

    ... utvekslingsåret mitt i USA!


    Chicago
     


    Mer Chicago sammen med andre utvekslingsstudenter

    Det er hele ni år siden jeg var utvekslingsstudent i Wisconsin, USA. Herremin, ni (!) år siden jeg var 17 år og klar for å begi meg ut i den store verden - helt alene. Mine tapre foreldre som sendte avgårde datteren sin til det ukjente, som gråt på Gardermoen der jeg vinket til dem fra andre siden av sikkerhetskontrollen. Ett år med Caroline, USA og nye opplevelser. Ha det, Norge! Ha det, familie! Sees igjen om ett år. 

    Jeg var så innmari klar for dette året. Hadde gledet meg til det i flere år. Jeg hadde forberedt meg mentalt og lagt alt til rette inni meg selv, for at det kommende året skulle bli så bra det bare kunne bli. Jeg skulle være åpen for alt. Og jeg skulle ikke være dømmende. Jeg skulle akseptere reglene til vertsfamilien min og jeg skulle være blid og imøtekommende. USA here I come!


    Dette bildet er fra Homecoming game. Her var jeg klar for å sitte i min egen pickup-truck i homecoming-paraden


    Homecoming game


    Jeg lærte ufattelig mye om meg selv, om Norge, om USA og om andre mennesker, dette året. Og da jeg kom hjem igjen til Norge? Ja, da var jeg en helt ny Caroline. En Caroline med nye erfaringer, tanker og meninger. 

    Under har jeg laget en liste over ting jeg aldri vil glemme som utvekslingsstudent i USA. 

     


    Under homecoming game, så får jentene fra hver klasse lov til å spille amerikansk fotball med hverandre. Dette var min klasse.

     

    Jeg vil aldri glemme...

    • Hvor heldig jeg var som fikk muligheten til å reise til USA (you're the best, mams&paps!)
    • Hvor selvstendig jeg følte jeg var før jeg reiste, men at jeg virkelig lærte meg hva selvstendighet er under reisen
    • At komfortsonen må strekkes og tøyes for å kunne oppleve nye ting og bli en erfaring rikere
    • Første drømmen jeg hadde på engelsk
    • Første skoledag der jeg stod klar med min engelsk-norske ordbok
    • Hvor mye jeg lærte om meg selv det året
    • Hvor overrasket jeg ble av hvor sterkt jenteklikk-miljøet var på high school-en min
    • ... noe som førte til at min første lunsj på skolen ble spist med brettet på do (jepp, akkurat som i en amerikansk film)
    • Hvor religiøse vennene mine var
    • At amerikanerne trodde Norge var en by i Sverige
    • Første møtet med vertsfamilien min
    • Første møtet med rommet mitt (hello, the-biggest-room-I've-ever-seen-in-my-life!)

     






     

    • Da jeg sa ja til å bli med på "prayer by the pole" (en liten bønnesermoni studenter gjør rundt flaggstangen/det amerikanske flagget til skolen før semesteret starter)
    • ... og da det ble min tur til å si noen flotte bønneord om det kommende året, og jeg bare "can I say it in Norwegian?...... ok, ehm, ok.. tusen takk for at vi står rundt denne flaggstangen. Amen."
    • Det utvilsomt sterke vennskapsbåndet jeg skapte med Steven, Jake og Kelsey. 
    • Da vi gikk inn til et hotell og latet som vi var hotellgjester for å bruke badebassenget deres... (omg, gjorde vi virkelig det?! haha)
    • Da jeg klatret ut av rommet mitt i andre etasje (med naboens stige!), for å møte en venn etter min curfew (leggetid). Huff, for en ramp jeg var da!
    • Homecoming dance, winter fest og prom. Det var fantastiske opplevelser!
    • Da vertsforeldrene mine kjøpte prom-kjolen til meg!
    • Hvor sinnsykt kult jeg syntes det var med team-spirit'en på skolen
    • Da jeg brakk armen min på snowboard på skiferie i  Upper-Michigan
    • ... og at jeg lå i bakken og bare "endelig er det min tur til å bli hentet med snøscooter i bakken!". Men så kom det aldri noen scooter så jeg måtte kjøre ned selv - med en brukken arm!
    • 2.5-3 måneder med gips på den høyre armen min og skolen lot meg ikke bruke PC til å ta notater i timene.... så jeg måtte skrive med venstrehånden, noe som førte til at jeg ble ambidextrous (= at jeg kunne skrive med begge hender).
    • At jeg klarte å brekke fingrene på den høyre hånden min TO uker etter jeg hadde tatt av gipsen på den høyre armen.... på med gips i 3 måneder til!
    • Hvordan armen min så ut etter 6 mnd med gips haha (DenSåStusseligUt)


    Her surfer jeg på Hawaii (med gips på armen hehe, gjett om den ble tung da!)


    Hawaii med utveklsingsstudenter fra Russland og Brasil


    Snorkletur på Hawaii




     

    • At jeg savnet hjem og Norge, men at jeg aldri hadde hjemlengsel, for jeg visste at oppholdet mitt i USA kun var midlertidig
    • Hvor artig det var å reise på utvekslingsturer med andre utvekslingsstudenter fra andre land
    • ... og hvor mye vi kunne misforstå hverandre med vår, til tider, gebrokne engelsk-uttale
    • Ferieturene jeg hadde med vertsfamilien min - spesielt turene til Florida!
    • Disney World i Florida <3 <3 <3 
    • Da jeg GIKK hjem fra fotballtrening (ja, gud forby!) og flere biler stoppet langs veien og lurte på om jeg var OK. Jeg skjønte så klart ikke hva som var feil med å gå hjem fra trening, men fikk pent forklart, da jeg kom hjem, at "man går ingen steder i USA - man kjører bil". Haha.
    • Da jeg kom for sent hjem etter en skoledans og vertsforeldrene mine hadde ringt sheriffen (obsi!!)
    • Da jeg satt i "lambeau leap" under en Packers football game
    • Da human anatomy-klassen min dro på field trip til et universitetssykehus og jeg, for første gang, fikk se/ta på døde legemer under en disseksjon

     


    18 årsdagen min ! Hurra ! 


    På fotballkamp med en meget polstret arm... hehe

     

    • Da en mor på tribunen ringte min vertsfar for å fortelle han at jeg spilte fotballkamp med en brukken arm (hadde så klart polstret armen godt!), hvorpå samme dame går over fotballbanen for å fortelle treneren min det samme... som fører til at jeg ble tatt av banen fordi alle ble redde for at jeg skulle saksøke skolen i tilfelle jeg hadde falt og skadet armen mer. Oh my god, sier jeg bare.
    • 18 årsdagen min! I Norge er denne dagen stor, men i USA er den som en helt vanlig bursdag. 
    • Da jeg besøkte HAWAII ! Det var rett før denne ferieturen at jeg hadde klart å brekke armen min, så jeg hadde fått satt på en gips som tålte vann. 
    • Alle høytidene. Alle gjorde så sykt mye ut av enhver høytid. 
    • Hvor flink jeg ble til å synge den amerikanske nasjonalsangen... og pledge of allegiance (begge måtte vi synge/si hver morgen i første skoletime)
    • Tailgating! Dette er grilling og spising fra bagasjerommet på biler før en kamp (fotball/baseball-kamp)

     


    Homecoming dance med en av mine beste venner fra det året


    Winter fest med den andre bestevennen min det året


    Og til slutt PROM, med den tredje bestevennen min det året. SJEKK DEN KJOLEN!! I'm still in love <3 <3 <3 <3 

     

     

    Åh, det er så mye mer jeg kan sette på denne listen, men jeg må nesten stoppe ellers hadde den pågått i all evighet. 

    Har du spørsmål ang. det å være utvekslingsstudent på 2.året? Kontakt meg gjerne!

     

    Dette var et innlegg skrevet i forbindelse med ukens bloggutfordring "Jeg kommer aldri til å glemme...". 
    Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

    Caroline , Nadia , Marie  , June , Renate , Lisa , Julie

     

    - Caroline Willemine

    #utveksling #reise #utveksklingsstudent #student #USA

  • 4


    Foto: Photobywillemine

    Vi lever i en kultur der kropp og sjel er sett på som to adskilte ting. Men er ikke egentlig tanker, følelser og kroppslige reaksjoner helt uadskikkelige?

    Hva er egentlig en tanke og en følelse? Når vi tenker og føler fyres det av nervesignaler og hormoner som farer rundt i kroppen vår. Så en tanke og en følelse påvirker kroppen vår fysisk. Når vi er stresset for noe, f.eks. en fremføring i skole-/jobbsammenheng, så kjenner vi det på kroppen, sant? Vi tenker på alt som kan gå galt og på hvor mye vi gruer oss. Alle disse tankene gjør at vi kan bli lettere irritert, at vi får lettere nakke- og hodeplager og at vi tar kritikk dårligere, i forkant av fremføringen. Med andre ord så påvirker tankene oss på en måte som også påvirker oss fysisk! Så der sitter vi, med skjegget i postkassen: Med både en mental urolighet med negative tanker og fysisk ubehag. Alt fordi vi uroet oss for fremføringen. 

    Tankene våre styrer oss. Og vi, som eiere av vår egen kropp, føler oss maktesløse over situasjonen. Hvem sitter egentlig i førersetet: Du eller sinnet ditt?  

    Når vi blir overbevist om at vi ikke kan klare noe, så reduserer det sjansen vår for at vi faktisk vil lykkes. Det er normalt å kjenne seg demoralisert og nedkjempet etter man mislykkes, men man kan ikke tillate seg selv å bli overbevist om at man ikke kan lykkes. For vi kan klare det og vi kan være velykket, vi må bare tro på at vi kan få det til. Det er denne mentaliteten jeg prøver å få frem hos mine lesere gjennom #JEGKAN - kampanjen jeg har startet, og det er dette jeg holdt foredrag om under Sunn Fornuft-prisen 2016. Man må kjempe mot følelsen av håpløshet og man må få kontroll over situasjonen. Man må bryte denne negative sirkelen før den i det hele tatt begynner. 

    Vårt sinn og hjerne er ikke bestevennene vi trodde de var. Nei, de kan være skikkelig humørsyke, negative og lite støttende. Andre ganger kan de være verdens snilleste og komme med gode og støttende ord. Men de har komfortsone som et knappehullshode og derfor er de ikke lojale. Vi må trene de opp slik at vi vet at de er lojale mot oss, slik at vi vet at de er våre aller beste venner. 

    Se for deg at din hjerne og ditt sinn er som en liten valp. Valpen løper rundt "hit og dit" og hører ikke etter når du roper på den. Så hva gjør vi? Jo, vi setter den i bånd og så lærer vi den å sitte, ligge, ikke tigge ved matbordet og i hvert fall ikke hoppe opp på Fru Hansen når hun er ute på søppelet sitt. Det samme må vi gjøre med hjernen og sinnet vårt: Vi må sette et bånd på dem, slik at de ikke gjør hva de vil. Vi må lære dem opp til at det er vi som bestemmer.

    Avvisning er ufattelig sårende. Jeg vet om ei jente som kastet seg ut i kjærligheten med åpne armer. Hun ga bort det mest dyrebare hun eide: Hjertet sitt. Hun trodde han skulle ta vare på det med omsorg og kjærlighet, og behandle det som om det var hans eget. Men en dag fikk hun hjertet sitt i retur; sparkende tilbake, som en fotball på en gjørmete fotballbane. Hun plukket det ødelagte hjertet sitt opp, prøvde forsiktig å tørke av gjørmen og lappe sammen flengene, før hun satte det tilbake i kroppen sin igjen. Hun var så såret og ringte sin bestevenninne med det samme og fortalte henne hva som hadde skjedd. Hennes venninne svarte: "Er det noe rart da? Du som har så krokete og lang nese, små bryster og uren hud! Du som ikke kan lage yndlingsretten hans riktig en gang, er dum og i hvert fall ikke morsom. Du må vel skjønne at han ikke liker en som deg!"

    Sjokkerende, sant? Men hva hvis jeg fortalte deg at det ikke var bestevenninnen til jenta som sa dette, men jenta som sa dette til seg selv.


    Foto: Photobywillemine

    Dette er noe vi alle gjør! Vi snakker stygt om oss selv, vi tenker stygt om oss selv, og vi presser oss selv ned til det ynkelige nivået vi føler vi fortjener å være på. Vi føler og tror vi ikke fortjener mer. Spesielt etter en avvisning. Vi sier stygge ting til oss selv: At vi ikke fortjener, ikke klarer, ikke kan, ikke har kompetanse, ikke er pen, ikke er smart nok. Dette er noe vi alle gjør.

    Er ikke det både interessant, trist og rart?! Vi vet jo at vårt selvbilde alt er såret, så hvorfor skal vi da påføre oss selv den ekstra ydmykelsen, den ekstra tyngden? Hvorfor tar vi den mentale kniven og skjærer enda dypere ned i det mentale såret vi allerede har der fra før av? Hvorfor gjør vi dette? Jo: fordi vi ikke vet bedre, fordi vi ikke har lært hvordan vi skal ta vare på oss selv i slike situasjoner. Vi har dårlig mental hygiene. Vi prioriterer rett og slett ikke vår mentale helse.

    Hvorfor vet enhver femåring at man trenger et plaster, når man kutter seg på fingeren, for å forhindre infeksjon? Eller at man må pusse tennene for å forhindre hull? Jo, for noen har lært dem at fysisk hygiene er viktig! Men hvorfor er det ingen som lærer de samme femåringene at mental hygiene også er viktig? Kanskje enda viktigere enn å få et hull i en tann!

    Etter en avvisning bør vi heller reise oss og ta tilbake vår selvtillit; ikke gjøre den verre! Når vi er i emosjonell smerte så bør vi heller behandle oss selv med omsorg, medfølelse og energi som vi vil forvente av en god venn! Vær den gode vennen for deg selv! Vern om din selvtillit ved å være bevisst på hvordan du snakker til deg selv.

    Grubling.

    Det betyr spekulering, dyp tenking, graving og hodebry.

    Vi mennesker er eksperter på å gruble. Vi grubler over hendelsen som skjedde på skolen eller på jobben. Og så spiller vi hendelsen av om og om igjen i hjernen vår. Kanskje mange uker i strekk. Vi utsetter oss selv for den negative tanken igjen og igjen. Hvorfor det? Hvorfor utsetter vi kroppen vår for negative følelser slik? Var det ikke nok med den hendelsen som skjedde på jobben? Kunne vi ikke "lagt ifra" oss hendelsen, og tankene rundt den, der? 

    Trangen til å gruble kan virke så utrolig sterk og veldig viktig. Med andre ord er det en vanskelig vane å bryte. Dette vet jeg svært godt selv. Jeg er en grubler. En helt ekstrem grubler. Jeg grubler over alt som har skjedd i løpet av dagen. Jeg legger aldri fra meg jobben på jobben eller skolen på skolen. Nei, jeg tar alt med meg hjem. Jeg pakker hendelsene, og alle de ulike følelsene, rundt med et silkepapir og så tar jeg de med meg hjem. Og så åpner jeg silkepapiret og lar alle hendelsene og følelsene få fly fritt rundt i leiligheten min - sammen med alle de andre hendelsene og følelsene jeg har tatt med meg hjem tidligere. I'm a certified grubler, rett å slett, men om det ikke var nok så er jeg også en katastrofegrubler. Jeg tar en negativ tanke eller følelse (f.eks. at noen i nær familie skal dø) og så grubler jeg over hvor forferdelig det hadde vært hvis det faktisk skjedde.

    *DÅRLIG MENTAL HYGIENE-ALARM!!* 

    Jeg har vokst opp med kreft i familien. Den arvelige kreften som setter hoggtennene sine i et nytt familiemedlem når den selv måtte ønske det. Brutalt og sjokkerende hver gang. Jeg har vokst opp med å måtte se meg over skulderen, være på vakt og passe på å alltid ligge to skritt foran. Selv om jeg selv er fysisk frisk, så har jeg alltid grublet over familiemedlemmene mine som var og har blitt rammet av sykdommen. Hvordan er det de har det nå? Hvordan er det å stå i det ikke bare ved siden av det? Tenk så mye de må igjennom! Men...  ingen av dem har noen gang klaget. Ikke en eneste gang. Hvordan kan de være så positive? Det virker som at deres mentale hygiene er bedre enn min - men det er jo jeg som fysisk frisk! 


    Foto: Photobywillemine

    Kjenner du deg igjen? I så fall må vi gjøre noe. Vi må få orden på vår mentale hygiene. Jeg skal i hvert fall starte med å distrahere mine negative tanker; de grublende tankene som ender i katastrofe hver eneste gang. Studier viser at det å distrahere seg selv i kun 2 minutter er nok til å bryte trangen til å gruble i det øyeblikket. Så hver gang vi får en negativ tanke må vi tvinge oss selv til å gjøre noe annet eller tenke på noe annet. Ikke la den grublende tanken komme til. Snu deg vekk fra den med en gang! Skriv heller ned den negative tanken på et ark og sett av 15 minutter til 1 time til grubling på kvelden. Grublestund. Nå kan du ta av båndet på valpen og la den løpe fritt, men husk å sette båndet på igjen når grublestunden er ferdig.

    Vi må gjøre noe med oss selv og våre tanker for å få et mer positivt liv med mer positive tanker. Det er ditt sinn og din hjerne som bestemmer at du skal gruble. Den gjør det på automatikk. Men du må sitte i førersetet. Du må ta kontroll over ditt eget sinn og dine egne tanker. Du må være sterk nok og vise sinnet ditt at det er du som bestemmer.

    Ikke la sinnet ditt styre tankekjøret, men sitt i førersetet: Vær aktiv ved å tenke på hva du faktisk tenker. Skriv negative tanker ned på en lapp i løpet av dagen og bli bevisst på ditt tankemønster. Først da kan du forstå hvor ditt sinn legger sin (din!) energi. Den indre dialogen vår er så enormt viktig for både vår mentale og vår fysiske helse. Endre responsene dine når følelsen av mislykkethet presenterer seg, vern om din selvtillit og kjemp vekk negative tanker. Gjør du dette, så vil du ikke bare tilhele dine psykologiske sår, men du vil også bygge din mentale hygiene. Blomstrer du på innsiden, så vil du også blomstre på utsiden!

    Akkurat som at tannpuss, med fluor, dramatisk økte vår munnhygiene, så vil kvaliteten på livene våre stige enormt, dersom vi også pleier vår mentale hygiene.


    Foto: Photobywillemine

     

    Ønsker dere en flott dag med mange positive tanker!

    - Caroline Willemine

  • 7



     

    Hei, alle flotte studievenner! :-)

    Jeg vet hvordan det er å bruke timer på timer med nesen ned i bøkene. Er det noe jeg har lært i det lange løp på lesesaler så er det at fritid er noe jeg setter mer og mer pris på, da pensumbøker "dessverre" opptar det meste av livet mitt for tiden. Jeg tipper dere tenker det samme, derfor ønsker jeg å gjøre hverdagen deres bittelitt bedre og lettere, ved å dele mine private studienotater med dere! Kanskje de kan hjelpe deg litt på vei? :-) Jeg har vært privatistelev på Bjørknes Privatskole, så jeg vet hva det vil si å hige etter toppkarakterer for å komme inn på drømmestudiet. Senk skuldrene og bruk mine notater ved siden av studeringen. Jeg veksler mellom omfattende, men allikevel sammenfattede Word-dokumenter, til håndskrevne A4 og A3-tankekart. Jeg prøver å besvare så presist som mulig, men tar gjerne med ekstra pensum i Word-dokumentene. Privatistnotatene mine er veldig eksamensrettet og jeg svarer ofte på ett læreplanmål per side (håndskrevne tankekart) eller eksamensspørsmål. Når det kommer til odontologi(tannlege)-studiet og medisinstudiet så legger jeg ut notatene etter at jeg selv er ferdig med fagene. Jeg er sikker på at du kan hente ut mye informasjon selv om du studerer andre helserelaterte yrker enn de jeg har studert/studerer. 

    Før postet jeg notatene mine direkte her på bloggen, men nå har jeg opprettet en egen mappe på Google Drive notatene ligger i hver sine mapper fordelt på fag. Du kan fritt gå inn i mappen og se på/hente ned det du måtte ønske - helt gratis! 

    Les også: STUDIETEKNIKK


     

    Les også: MEDISINSTUDIET - HVORDAN KOMME INN?

    Det blir litt mer oversiktlig å få lagt ut notatene der i stedet for ett og ett bilde her på bloggen. Det eneste som blir spennende nå, er plassen der inne, men enn så lenge går det greit. Jeg påtar meg forresten ingen ansvar for feil i notatene ;-) Det hender jo det kommer en og annen feil inn som jeg ser underveis i min egen studering, men som jeg ikke gidder å fikse opp i. Er du interessert i inspirerende studiebilder fra min studiehverdag? Følg meg på min medisinske instagram da vel: @medical.stud




    Linken til studienotatene jeg deler med dere finner du her:

    CAROLINE WILLEMINES STUDIENOTATER

    DEL gjerne dette innlegget videre og spre ordet, slik at flere kan få dra nytte av notatene!

    De nada, mis amigos! 

    Lik gjerne Facebook-siden min: CAROLINEWILLEMINE

     

    - Caroline Willemine

     

    #carolinewillemine #studienotater #notater #medisin #privatist #elev #student
    #privatistelev #studere #medisin #helse #tannlege #tannlegestudent #medisinstudent #legestudent
    #studienotater #carolinewilleminesnotater #grensejeger #grensejegerhagelien

  • 3

    Hei, fininger! 


     

    Denne uken har jeg hatt skikkelig skrivesperre her på bloggen. Jeg har mye jeg skulle fortalt dere, men tenker jeg "neei, det kan jeg ikke si" , "neei,  privat vil jeg ikke være" eller "neei, det temaet der går ikke i stil til resten av bloggen min". Til og med har ikke ukens bloggutfordringstema vært lett, som er "før og nå". Jeg sitter fortsatt her og tenker om jeg skal vise dere bilder fra da jeg var yngre vs nå, om jeg skal skrive om noe politisk før vs nå, om jeg skal være filosofisk, morsom eller faktarettet. Skal jeg skrive et kåseri til? Skal jeg skrive om hvordan det går på treningsfronten? Hvordan det er å starte opp igjen med fysioterapi (ikke kneet denne gangen, bank i bordet!)? Den koselige jentekvelden jeg var på i går? 2.årsoppgaven og observasjonsstudien jeg gjennomfører nå i januar? Middagsdaten jeg skal på i kveld? Hytteturen jeg skal på neste helg? 
     

    les også: MEDINSTUDIET - HVORDAN KOMME INN?


    Jeg har mye å komme med; så mye å fortelle dere! Allikevel har ingenting kommet ut her. Og Instagram? Don't even remind me of it! Jeg har ikke lagt ut noe der på lenge (verken på den private eller den medisinske instagramprofilen min) og jeg har vært ytterst dårlig til å engasjere meg i andres bilder også. 

    Nei, jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor jeg ikke "får til" sosiale medier om dagen. Jeg står litt på stedet hvil bare. Men jeg tenker at det egentlig bør være OK, sant? Jeg er helt sikker på at futten kommer tilbake i meg. Jeg mener: Jeg er jo ytterst aktiv sånn ellers i hverdagen, så det står jo ikke på det. Kanskje det er akkurat der det ligger? At jeg har så mye å gjøre at jeg må prioritere tiden min. Gjøre ting jeg  først, deretter ting jeg vil, og til slutt ting jeg bør. Bloggen er jo noe jeg bør prioritere tid på, men det er jo ikke noe jeg må gjøre. Allikevel er det noe jeg vil gjøre. Hehe, nei dette var ikke lett. Hjelp meg veldig gjerne med bloggtemaer! 
     

    Les også: STUDIETEKNIKK
     

    Uansett, jeg har faktisk ett innlegg på lur. Det kommer jeg til å poste i morgen forhåpentligvis. Jeg har nemlig samlet sammen flere studienotater som jeg ønsker å dele med dere! :-) 

    Men over til ukens bloggutfordringstema: "Før og nå". Jeg tror jeg legger ut noen bilder jeg. Fra da jeg var yngre. Det er alltid artig å mimre litt. 

    Før så... kunne jeg bli  solbrun. 

     

    Før så... hadde jeg alltid flaks! 

     

    Før så... hadde jeg en hund som het Børre (se så elskbar!) 

    Før så... Var valpen min Herman faktisk en valp (verdens skjønneste!)

    Før så... spilte jeg aktivt fotball (damelag og kretslag).

     

    Før så... var jeg badeløve og kunne jeg ligge over 2 timer i vannet. 


    Før så... hadde jeg babyhud i ansiktet (den gang da, foråsidetsånn).

     

    Før så... hang jeg med min bestevenninne, Julie, hele tiden. Nå bor vi dessverre langt unna hverandre :-(


    Før så... besøkte vi alltid "geitøya" utenfor hytten vår i Arendal. Så matet vi de litt og så ble vi jaget av dem etterpå.


    Før så...  jeg faktisk ut som en storesøster. Nå ser begge lillesøstrene mine eldre ut enn meg -_-


    Før så... holdt jeg taler og slikt for store forsamlinger.


    Før så... var jeg også russ en gang.


    Bilde: Espen Nedrebø

    Før så... hadde jeg blondt hår.



    Ønsker dere en fin helg!

     

    - Caroline Willemine

    Dette var et innlegg skrevet i forbindelse med ukens bloggutfordring "Før og nå". 
    Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

    Caroline , Nadia , Marie  , June , Lise Lotte , Lisa

     

  • 7

     ♡
    SAMSUNG CSC

    Jeg har alltid veldig mange planer. Det er intet unntak for 2017:

    1. Skrive mer på boken min
    Jeg har de siste årene skrevet på en bok. Det har gått nokså sakte, da det har vært en liten hobby ved siden av studiet, men boken er nå nesten ferdig. Den trenger bare å finpusses litt på. Ja, og så trenger den et forlag som kan gi den ut. Og det er ikke bare-bare altså. Selv om jeg har stor tro på boken min, idéen bak den og innholdet i den, så er det ikke superlett å gå videre fra å være en forfatter av en bok til å få noen til å bli interessert i den. Men jeg gir meg ikke, jeg har så utrolig stor tro på denne boken, så den skal ut en eller annen gang. Inntil da, så får dere gruble litt mer på hva boken min handler om ;) Og dersom du jobber i et forlag, eller kjenner noen som gjør det, så kontakt meg gjerne! #JEGKAN

    2. Stå på eksamen
    Dette blir mitt første år hvor jeg "kun" skal ta eksamener tilhørende ett studie. De to siste årene har jeg studert flere studier samtidig og tatt eksamener tilsvarende. Så dette året blir himmelsk med tanke på stressfaktor og eksamener. Vel, det er det jeg håper ihvertfall. Målet mitt er fortsatt å gjøre det bra på eksamen, så klart, bare uten den enorme stressfaktoren som seriøst har fått meg til å miste masse hår på hodet de siste årene #IkkeKøddMedStressfaktoren. Eksamenen jeg har i juni tilsvarer 60 studiepoeng, så det blir jo rimelig spennende eksamen det også da, men #JEGKAN !

    3. Legge ut flere studienotater
    Jeg synes det er så koselig å kunne legge ut studienotatene mine. Være med å hjelpe andre som studerer de fagene jeg har studert tidligere. Jeg skal begynen med å legge ut notatene mine i geografi og geofag. Deretter tenke jeg å legge ut flere notater fra tannlege- og medisinstudiet. Send meg gjerne email på fag du kunne tenke deg notater fra. #DEREKAN

    4. Ha sommerferie
    I år har J og jeg endelig tenkt til å ta oss en skikkelig sommerferie - noe vi ikke har gjort på lenge. For to år siden tok vi riktignok en én uke ferie, men i fjor tok vi ingen ferie sammen. Så i år er målet å dra på TO uker ferie sammen. DET skal bli så sinnsykt deilig.

    5. Heie på J som må bestå sine aller siste embedseksamener!
    Min samboer J har 5 eksamener igjen før han er ferdig utdannet lege!! Én skriftlig eksamen som inneholder pensum for de seks siste årene og fire muntlig-praktiske eksamener på sykehuset (konsultasjoner med pasienter). Det er et nådeløst system her på UiT, for man stryker på alle eksamenene dersom man kun ikke består én av dem. Da må man ta absolutt alle på nytt igjen. Jeg har stor tro på at J kommer til å "naile" dette siste semester som med.stud, og jeg skal prøve å være hans beste motivator de neste månedene! Heia heia #DUKAN!

    6. Gå toppturer og holde meg skadefri
    Jeg er så sinnsykt spent på hvordan kneet mitt klarer seg på sin første topptur med ski på beina. Tvi-Tvi. #JEGKAN

    Les også: NORGES TØFFESTE NRK1 EPISODE 2


    Sjekk vinkelen i det kneet der :-O Ha det bra fremre korsbånd og menisk.

    7. Strikke genser
    Jeg strikker både sokker, votter og babygensere, men voksengenser har jeg ennå ikke prøvd meg på. Kanskje 2017 er hvor jeg endelig skal tørre å prøve meg?

    8. Gå mer på telttur og mer på tur
    Jeg må innrømme at de to siste årene har jeg vært mye dårligere, enn tidligere, til å komme meg ut. Jeg har måttet prioritere tiden min nøye til de ulike fagene jeg har studert, og det har jeg vært nødt til. Nå som jeg "kun" studere ett studie, så skal jeg bli flinkere til å bruke mer tid ute. Der er jo ute jeg trives best!!


     

    9. Få flere med på #JEGKAN
    Jeg har så lyst til at du skal fortelle meg hva du får til. Jeg vil at du skal vite at jeg og alle vi andre støtter deg i det du gjør. Jeg vil at du skal å prøve noe du ikke trodde du skulle tørre å prøve, og jeg vil at du skal gå utenfor komfortsonen din, selv om det føles ubehagelien, for det er nettopp da du kan utvikle deg videre og det er nettopp da du vil føle en enorm prestasjonsfølelse. La oss stå sammen om #JEGKAN , for det skal være lov til å fortelle verden hva man får til. Enten det er å spise et måltid du ikke trodde du skulle klare å spise, enten det er å gjøre noe positivt for angsten din eller det er å jobbe med tankene dine mot noe mer positivt. Uansett hva det måtte være, så heier jeg på deg, for #DUKAN ! 

     

    Les også: #JEGKAN

    Har du satt deg noen planer for 2017? 

     

    Dette var et innlegg skrevet i forbindelse med ukens bloggutfordring "2017". 
    Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

    Caroline , Nadia , Marie  , June , Lise Lotte , Lisa

     

  • 6

    Syntes denne listen med spørsmål fra Lisa sin blogg var så artig at jeg har lyst til å svare på den selv. Jeg har også lånt noen spørsmål fra Caroline Berg Eriksen sin blogg. 


    Foto: @photobywillemine

    Årets sanger:
    Bli her - Bendik
    Enkle gleder - Odd Nordstoga og Admiral P
    Gud, hvor du er deilig - Bjelleklang
    Kan du lære mæ? - Kristian Kristensen
    Say it Again - Frances

    Årets konsert:
    Alle jeg opplevde under Vinjerock.

    Årets musikalske oppdagelse:
    Ylva Olaisen.

    Årets kinofilm:
    Jungelboken og Kongens Nei

    Årets film:
    Hele Star Wars-serien, som jeg og J endelig så i ett.

    Årets serie:
    The West World (HBO), Black Mirror (Netflix), Sopranos (HBO), Broen.

    Årets mobilspill:
    Farm Hero Saga (mitt faste tidsfordriv-spill over flere år).

    Årets bok:
    Atlas of Anatomy - Sobotta

    Årets sitat:
    #JEGKAN 

     


    Foto: @photobywillemine

    Årets mest leste blogginnlegg på bloggen min (2016):
    "Medisinstudiet - hvordan komme inn?" og "Studieteknikk"

    Årets beste måned:
    April - da Norges Tøffeste endelig ble vist på NRK1 i beste sendetid hver lørdag i april.
    Juli - da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde kommet inn på medisinstudiet. 

    Årets drikk:
    Kaffe og vin! Hvem hadde trodd at jeg skulle starte å drikke kaffe hver dag? Jeg som verken hadde lyst på misfargede tenner eller bli avhengig av koffein. Veeeel, en gang student alltid student. Jeg måtte krype til korset. Kaffe er nå et must for å overleve. Vinen er til for å komme seg til hektene igjen etter en lang uke. Litt vinmeditasjon en fredag- og lørdagskveld er også et must!

    Årets middag:
    Alt jeg fikk nyte og smake på Emmas Drømmekjøkken i Tromsø!
    Og så klart alle middagene J og jeg har laget selv av indre- og ytrefilet av reinsdyr! hmm!

    Årets sinnekoker:
    Alle nordmenn som er så himla naive og pådriver for "snillismen" i Norge. 

    Årets tristeste:
    At jeg røk fremre korsbånd og ødela deler av menisk under innspillingen av episode 2 av Norges Tøffeste. Har drevet opptrening 1.5 år og har mistet fjorårets topptur/skisesong.


    Foto: @photobywillemine


    Dersom jeg måtte beskrive 2016 med tre ord:
    Spennende, gledelig og utfordrende.

    Hvilke nye ting oppdaget jeg ved meg selv ved året som har gått?
    At min aller største styrke er viljestyrken, at jeg kan få lov til å være stolt av det jeg får til og at jeg er helvetes god til å studere 165% og ta multiple eksamer på kort tid. 

    Hva var den beste nyheten jeg mottok?
    At jeg bestod alle eksamener, kom inn på drømmestudiet og at kreften til mormor stod på stedet hvil for en stund. 

    Hvilke av mine personlige kvaliteter var de mest hjelpsomme i året som gikk?
    Helt klart viljestyrken. Uten den ville jeg ikke klart å studere 165%, bestå alle eksamener og komme inn på medisinstudiet. Jeg vil også si at troen på meg selv har hjulpet meg veldig, ikke bare det siste året, men de siste årene. Uten troen på meg selv hadde jeg aldri vært der jeg er i dag, verken mentalt, sjelelig eller fysisk. 

    Hvem eller hva er jeg mest takknemlig for i 2016?
    Familien min. Jeg har 25 års erfaring med sykdom, død og triste nyheter. Men jeg har også 25 års erfaring med håp, styrke og kjærlighet. 

    Hva var mitt største gjennombrudd karrieremessig?
    At jeg var deltaker i Norges Tøffeste (NRK1). Det har åpnet en del dører for meg. Jeg har blant annet blitt spurt om å være med i en del andre realityprogrammer og fått mange hyggelige henvendelser og kommentarer. Ellers vil så klart min overgang fra tannlegestudiet til medisinstudiet ha mye å si for min karriere. Om ikke akkurat i år, så vil det påvirke meg og min karriere i de kommende årene. Jeg har også jobbet mye med å skrive bok

    Hvilke småting i hverdagen satte jeg mest pris på?
    Min samboers tålmodighet med meg, hans støtte og enorme kjærlighet i hverdagen. 

    Den mest vanskelige avgjørelsen jeg gjorde i 2016?
    Det var valget om å fortsette på tannlegeutdanningen eller takke ja til medisinutdannelsen. Selv om flere vet at jeg har jobbet så å si hele livet mitt med å komme inn på medisinstudiet, så var det allikevel et vanskelig valg da jeg endelig fikk det. Plutselig skulle jeg ta hensyn til en annen enn bare meg selv. Plutselig måtte jeg se "voksent" på avgjørelsen. Logikken sa jeg burde bli tannlege: Gode arbeidstider, god lønn, flott hverdag med mye fleksibilitet og spennende fag. Mens hjertet mitt sa fortsatt at jeg måtte følge legedrømmen, på tross av turnusvakter, ugunstige arbeidstider, dårlig lønn med tanke på innsats og timer jobbet. Hva ville være riktigst avgjørelse? Følge hodet eller hjertet? Og hvilket valg ville jeg angre mest på eller sette mest pris på i det lange løp? Hvordan ville valget mitt påvirke min fremtidige familie? Jeg har vært så stresset de to siste årene at jeg valgte å gå til fast rådgivning. Det var veldig kjekt og jeg er kjempeglad for at jeg gjorde det. Min terapeut kunne ikke fortelle meg hva jeg skulle velge, så klart, men han hjalp meg med til å se hva jeg innerst inne ville aller mest. Og det var legedrømmen. Det visste jeg jo egentlig veldig godt, hvorfor ellers skulle jeg ha orket å studere alle de ekstra fagene ved siden av tannlegestudiet? Men selv om man vet noe veldig godt, så betyr ikke det at det gjør situasjonen lettere av den grunn.


    Foto: @photobywillemine

     

    Hvilke nye vaner fikk jeg i 2016?
    Drikke mer kaffe og mer vin, og ta 20 squats hver gang jeg går på do når jeg er på universitetet :-P 

    Dette klarer jeg meg godt uten:
    Svinekjøtt og tomat. Ikke fordi jeg ikke liker svin eller tomat, men fordi jeg ikke tåler å spise de. Vet dere egentlig hvor vanskelig det er å kjøpe matprodukter uten tomat?! Alt (og da mener jeg alt) har tomat i seg i én eller annen form. Så her går det i hvit bacalao, hvit lasagne, hvit pizza og hvit ditt og datt. Og det er for så vidt ikke alltid like lett å kjøpe mat uten svin heller. Fårepølse for eksempel... inneholder nesten alltid så-så mange prosent svin. For noe lureri! 

    Årets lærdom:
    #JEGKAN !! Jeg kan få til alt jeg vil, bare jeg vil det nok. Det har jeg virkelig erfart. 

    - Caroline Willemine
     

     

  • 5

    Jeg har et prosjekt. Et aldri så lite prosjekt. Det heter #JEGKAN

    I november 2016 holdt jeg, som flere muligens har fått med seg, et foredrag under Sunn Fornuft-prisen 2016. Overskriften og innholdet i foredraget mitt var #JEGKAN. Jeg kan så utrolig mye; mye mer enn jeg vet selv. Jeg må bare tørre å tro på at jeg kan få det til. For jeg kan faktisk få det til. 

    Jeg har en erfaring jeg ønsker å vise dere. En erfaring jeg ønsker at flere skal få øynene opp for. Jeg har opplevd at jeg kan alt jeg vil. Jeg har pokker'n meg fått til alt jeg vil hittil i livet. Jeg har hatt drømmer som jeg har gjort til mål. Og så har jeg ønsket å realisere de drømmene, og nå målene. Noen av drømmene har vært lette å nå. Andre igjen har vært sinnsykt vanskelige. Helt jævlig vanskelige å nå. Jeg har hatt lyst til å gi opp så mange ganger. Jeg har gråtet meg selv i søvn uttalige netter og jeg har forbannet meg over hvorfor det skal være så vanskelig for akkurat meg å oppnå drømmene mine. Det har føltes helt uoppnåelig: For hvert skritt jeg tok fremover, så tok målstreken ti skritt ekstra. Jeg har jobbet så hardt som jeg aldri har jobbet før mentalt. Det har vært så innmari demotiverende, det har vært så innmari tøft og jeg har syntes så innmari synd på meg selv til tider.

    Men jeg ga meg allikevel aldri. Jeg ga meg pokker'n meg aldri. 


    Andre har lurt på hvorfor jeg har orket. "Er det vits da, Caroline?". De har lurt på om det har vært verdt det: "Kan du ikke bare lage deg en ny drøm og sette deg et annet mål da?". Nei! Da skjønner de ikke. Da skjønner de ikke hva en drøm er. En drøm er noe man lengter etter. En drøm er noe av det største i vår sjel. En drøm er noe som føles helt uoppnåelig, men som allikevel kan være innen rekkevidde, bare man vil det nok. En drøm er ikke bare en drøm. En drøm er håp, det er styrke, det er pågangsmot. En drøm er noe vakkert, noe barnslig og naivt. En drøm kan få noe av det beste ut av oss. Men man må ville det nok og man må tro nok på seg selv for å kunne nå dem. Jeg kunne ikke bare glemme drømmene mine. Jeg skulle klare å nå dem. Uansett hva alle andre trodde eller hvor langt unna den målstreken var. Jeg skulle klare. For innerst inne visste jeg at JEG KAN klare det.

    Det er dette jeg har som bakgrunn for mitt motto: Jeg kan. Så enkelt, kun to ord: "Jeg kan!". Allikevel så vanskelig og så himla utfordrende. Det kreves så ekstremt mye av en selv. Og aller mest troen på seg selv.
     

    Og det er dette jeg ønsker å dele videre med dere. Erfaringen om at du kan. Du kan oppnå dine største drømmer! Du må bare tro nok på deg selv. Og du må kunne kjenne at vi andre tror på deg og at du kan klare det. Vi støtter deg! Du må gå veien selv, du må klatre motbakkene selv, du må reise deg selv når du faller; men vi står ved din side og heier på deg. Du kan klare det!


    Derfor ønsker jeg å starte en hashtag-kampanje som heter #JEGKAN. Jeg har så lyst til å se hva du får til i hverdagen, jeg har så lyst til at du selv skal bli oppmerksom på hva du kan få til, og jeg vil så gjerne at vi kan inspirere hverandre med drømmene våre, målene våre og alt det flotte vi får til hver dag. Tenk om vi kan bli motivatorer for hverandre og rope høyt "du kan klare det!". Tenk om vi kunne støttet hverandre så fullt ut og sett opp til hverandre for det de andre får til, og ikke sett ned på hverandre av sjalusi. 

    Foto: Silje Nordskog, PIO-ass GSV

    Jeg har i hvert fall fått nok av folk som forteller meg hva jeg kan klare eller ikke kan klare. Det er lov til å kjenne på den gode prestasjonsfølelsen og mestringsfølelsen. Det er viktig og bra å kunne oppleve begeistring og glede over egne evner og egenskaper. Jeg har lært så utrolig mye om meg selv de siste årene, og en av de viktigste tingene er det å jobbe med det mentale, og stole på at viljestyrken min ville få meg igjennom når kroppen ellers sviktet.  Ett steg om gangen. Én fot foran den andre. Sette seg små mål, nå dem, og så sette seg nye mål igjen. Denne måten å jobbe mentalt på fungerer så utrolig bra for meg, og det er dette jeg prøver å formidle til dere nå. 

    Nei, ingen mål er smertefrie å nå.

    Det gjør vondt å komme i mål. Det er ikke smertefritt. Det skal det ikke være heller, for hadde det vært det, så hadde vi ikke kunnet kjenne den enorme tilfredsstillelsen i etterkant.

    Prestasjonsfølelsen følger en hele livet: Vil jeg bli en god nok mamma, med alle de feil og mangler jeg har? Vil jeg bli en god nok lege? Det er ikke oppskrift på noen ting, selv om man gjerne skulle hatt en ferdig manual. Men du skal ikke gi opp noe bare fordi du ikke trodde du kunne klare det! Jeg kan jo ikke si her jeg sitter at jeg antagelig vil bli en dårlig mor eller en dårlig lege, når jeg aldri har prøvd å være verken mamma eller lege før. Nei, jeg synes vi skal være litt mer som Pippi Langstrømpe, som sier "Dette har jeg aldri gjort før, så dette kan jeg helt sikkert!". For det er nettopp den mentaliteten som gir deg pågangsmot og viljestyrke nok til å tørre å stå utenfor komfortsonen. Med denne mentaliteten vil du nå målene du har satt deg og du vil kjenne på den enorme prestasjonsfølelsen over jobben du har gjort for å komme dit du er i dag. 


     

    Drømmene våre er så forskjellig i størrelse. En drøm kan være så stor som du selv ønsker at den skal være. Uansett om drømmen din er stor eller liten, så er den stor nok for deg.  

    Jeg har fått så utrolig mange e-mailer og kommentarer på hvordan det egentlig er å være jente i Forsvaret. En gjenganger er: "Er jeg god nok? Kommer jeg til å klare det? Er jeg trent nok? Klarer jeg å bære sekken? Løper jeg fort nok? Spiser jeg riktig?". Slike spørsmål kommer nesten utelukkende fra jenter.

    Nei, alt er ikke lett. Du må til tider gå langt inn i deg selv for å finne motivasjon. Noen ganger vil du kanskje ikke finne den like lett som andre ganger, men husk alltid på at det er en grunn til at du satte det målet du gjorde. Et mål har utspring fra en drøm, og en drøm er noe du ønsker å oppnå. 

    Og så har jeg senere fått e-mailer fra de samme jentene igjen, der de forteller meg alt de fikk til, som de aldri trodde de skulle få til, og hvor stolte de er av seg selv for at de turte og for at de bare "hoppet i det", selv om det var langt utenfor komfortsonen.

    Livet handler ikke om å løpe kjappest, ta flest situps, bære den tyngste sekken eller få best karakterer. Det handler om å gjøre det beste man kan! Det handler om å sette seg mål, jobbe mot de, gjøre en innsats og være stolt av seg selv for det du fikk til. Nei, det er ikke alltid det går etter planen. Men er det noe jeg har lært i livet, så er det at man får til det man vil! Uansett hvor lang tid det måtte ta.

    Jeg har så lyst til å at vi skal få frem denne mentaliteten: Både i oss selv, men også for hverandre. La oss rope "DU KAN!" til hverandre og la oss bli flinkere til å si til oss selv "JEG KAN!". Jeg har lært meg til hvordan jeg skal bruke den mentale til å pushe meg selv igjennom når jeg er utenfor komfortsonen. Og dersom noen er skeptiske til hva jeg kan klare å oppnå av drømmer, så roper jeg bare tilbake:

    "Hah, Jeg klarer det jeg vil klare jeg, faktisk!"

    Og det kan du også!

     

     #JEGKAN #DUKAN #JEGKANCARO

     

    Del gjerne innlegget videre og få flere til å bli med i målet om å spre at JEG KAN!

    - Caroline Willemine

    #motivasjon #inspirasjon #NRK1 #NRK #grensejeger #GSV #forsvaret #verdtåforsvare #kvinneguiden #klikkno #sunnfornuft #hagelien #carolinewillemine

  • 1

     ♡

    Etter en fantastisk julefeiring med nær familie og en like så flott nyttårsfeiring, så er det duket for et nytt år. 2017 here we come! 
    Herremin, jeg føler fortsatt vi er tidlig på 2000-tallet jeg da. Tiden flyr avgårde; mye fortere enn vi tenker over. Det er så lett å "ønske" at en mandag fort skal bli en fredag. Dette helt uten at vi tenker over hvor fort ukene flyr forbi oss. Om litt over én måned fyller jeg 26 år (!!) og min tid med ungdomsbillett på flyrutene er over, og jeg er nærmere 30 enn jeg er 20! Men jeg kan da ikke si "huff a meg" for det. Jeg er i min beste alder, elsker studiet jeg går på, elsker mannen jeg deler livet med og har mye livserfaring som jeg tar med meg på både godt og vondt. Og vet dere hva? Det er dette som er livet. Erfaringene vi tar med oss videre, minnene vi kan mimre tilbake på, og stundene akkurat her og nå. Dette er livene våre. Jeg vet det er klisjé, men jeg sier det allikevel: Livet er kort. Om jeg er heldig kan jeg leve til jeg er 80-90 år. Om jeg er heldig vil jeg kunne få oppfylt min største drøm om å få egne barn. Om jeg er heldig vil jeg få gleden av å se dem vokse opp. Om jeg er heldig vil jeg bli beriket med barnebarn. Om jeg er heldig blir jeg ferdig utdannet lege og kan jobbe med drømmeyrket resten av mitt liv.

    Men jeg vet jo ikke om noe av dette vil skje. Jeg kan håpe, men jeg vet ikke. Jeg aner ikke hva som vil skje i morgen. Og akkurat den tanken har slått meg veldig etter jeg startet å jobbe med døde legemer på sykehuset. Folk dør av de rareste og mest grusomme tingene. Og med folk, så mener jeg deg og meg. Jeg har håndtert både selvmord, dødfødsler, barnedød, kreftdød, mord, naturlige dødsfall som alderdom, og død som følge av ulykker. Joda, så får jeg se og oppleve døden på et nærmere hold enn de aller fleste, men derfor har jeg også erfart hvor skjørt livet vårt er. Vi er her, mens plutselig er vi her ikke. Vi aner ikke hva som vil skje i morgen. Og enda godt er vel kanskje det? Uansett så er det viktig for meg å ta for meg her og nå, selv om det er utfordrende i en stressende hverdag. Hva er det jeg kan gjøre akkurat her og nå for å nyte livet jeg har fått? 

    Det er så himla mye jeg har lyst til å oppleve før min tid på denne jorden er over. Jeg har alltid hatt en form for "bucket-liste" i hodet mitt, men alle planene og tankene, jeg har i hodet mitt, må ned på et ark - én gang for alle. Min bucket-list har jeg gledet meg over i tankene mine i mange år. Mye har jeg fått oppleve, men enda mer står ukrysset og uopplevd. Jeg har ingen tidsbegrensning for når noe av dette skal skje, og ikke aner jeg om noe av det kommer til å skje, men det er jo noe med det å ha drømmer da. Og hvis man ikke har drømmer, så kan man heller ikke sette seg mål. 

    Derfor har jeg laget en bucket-liste over ting jeg har lyst til å oppleve i mitt liv. Dette er listen til en 25 år gammel Caroline Willemine og en liste jeg vil utvide ettersom jeg blir eldre og får nye drømmer.

    1. Hoppe i fallskjerm

    Jeg hoppet tandem-fallskjermhopp i Sevilla, Spania det året jeg bodde i Fuengirola. Det var magisk å hoppe ut av flyet og sveve i fritt fall. Mindre magisk var det å snurre rundt i fallskjermen før vi nådde bakken. Gud så kvalm jeg ble. Det tok meg faktisk en hel uke for magen min å komme seg etter den snurreopplevelsen der hehe. Men til tross for litt opp-ned-mage, så vurderte jeg sterkt å ta fallskjermlappen mens jeg fortsatt bodde i Spania. Det ble dessverre ikke noe av og er i grunn ikke lenger en ting jeg ønsker å gjøre lenger. Mammaen min ønsket ikke at jeg skulle hoppe i fallskjerm i det hele tatt, derfor fortalte jeg henne det ikke før etter jeg hadde gjennomført hoppet. Hun fikk vite det ved at jeg sendte henne dette bildet (hehehe): 


     

    2. Hoppe i strikk

    Jeg hoppet strikk da jeg besøkte bestevenninnen min i Mexico. Hele stranden så på og mannen ropte i høytaler "3...2...1... jump". Jeg stivnet helt og så livet mitt passere på få sekunder, før han igjen ropte: "3... 2.... 1...." haha. Men hoppet gjorde jeg. Takk gud for at jeg overlevde dette. Å hoppe i strikk var kanskje en million ganger verre enn å hoppe i fallskjerm, for når man hopper i fallskjerm klarer ikke hjernen å registrere hvor høyt det faktisk er... Hoppe i strikk, derimot...  vel, hjernen min registrerte hver eneste meter ned til vannet ja. Jeg følte det var litt sånn: "hei hei, her kommer jeg, hoppende inn i døden... nei, vent der ble jeg reddet av en strikk rundt beina mine ja - phu!". 


     

    3. Klatre El Caminito del Rey

    Altså kan noen fortelle meg hvorfor jeg gjorde dette?! Jeg bare fatter ikke at jeg gjorde det. El Caminito del Rey er en klatrerute i fjellet i El Choro i Spania, som tidligere var en sti/vei for arbeidere i fjellet. El Choro er for øvrig et fantastisk sted for klatreelskere og kan virkelig anbefales! El Caminito del Rey hadde vært stengt i nesten ti år pga dårlig stand. Den var rett og slett farlig å klatre der (boltene satt i porrøs kalkstein og flere områder av "stien" hadde falt ned), men jaggu skulle ikke Caro opp i stien som befant seg over 300moh. Turen stod jo tross alt på bucket-listen min. Nok en gang må jeg si: takk gud for at alt gikk bra! Nå er for øvrig El Caminito del Rey restaurert slik at alle som vil, kan ta turen opp dit - trygt! Stien har ingen hull, slik det var på bildene under her:

     

    4. Bo i et annet land

    Jeg har bodd i Wisconsin, USA og i Fuengirola, Spania.

    Dette var min første Packer Football game. Vertsfaren min hadde ordnet seter i selveste lambeau leap-området (området der fotballspillerne hopper opp etter en touch-down)

    5. Studere i et annet land

    I USA bodde jeg hos en vertsfamilie mens jeg studerte på high school. 
    I Fuengirola, Spania studerte jeg pre-medical studies på Atlantis Medical College. 
    Jeg har fortsatt muligheten til å studere i enda flere land, gjennom utveksling på medisinstudiet. Men vi får se om jeg vil det, når den tid kommer. Jeg har tross alt reist veldig mye og bodd i to land allerede, så enn så lenge er jeg fornøyd! :-) 

     

    6. Bestige Kilimanjaro

    7. Kjøpe mitt eget sted å bo

    8. Kjøpe min egen bil

    9. Besøke Disneyworld i Florida

    Hurra! Jeg har faktisk besøkt selveste Disney World i Orlando, Florida hele to ganger! Én gang sammen med vertsfamilien min i USA og én gang sammen med min egen familie. Det var like stort for meg begge gangene!

    I kjent stil står jeg med gips. Denne gangen hadde jeg brukket flere av fingrene mine.

    10. Kysse min bedre halvdel i toppen av Eiffeltårnet

    11. Gifte meg 

    12. Besøke Hawaii

    Om jeg er verdens heldigste, eller? Jeg var så heldig som fikk dra på ferie til Hawaii det året jeg bodde i USA. Det var magisk! 
    Nok et bilde med meg og gips, denne gangen hadde jeg brukket armen. Herregud, klumsa. 


    13. Ta dykkerlappen

    Dykkerlappen tok jeg da jeg bodde i Spania. Dykket nesten hver helg! SÅ gøy!
    Bildet under er tatt fra en dykketur til Gibraltar.  


     

    14. Fylle 30 år og ha en skikkelig feiring

    15. Få egne barn

    16. Komme inn på medisinstudiet i Norge

    Jeg må ennå klype meg selv i armen; er det virkelig sant?! Etter beinhard jobbing kom drømmen min, om medisinstudiet i Norge, endelig i oppfyllelse. 

    17. Fullføre utdannelsen og bli praktiserende lege

    18. Besøke New York

    Besøkte NYC det året jeg bodde i USA. DET er en sinnsykt fin by og gjorde faktisk mer inntrykk på meg enn Hawaii (I know jeg burde ikke si sånt, men det er faktisk sant)!

    Herregud, så se liten jeg ser ut her!! Lille babycaro jo!

    19. Besøke Asia

    Jeg har faktisk besøkt Asia én gang, men føler det kun teller sånn semi-mye. Landet jeg besøkte var nemlig Qatar, som ligger som en liten blindtar ut fra Saudi-Arabia. Utrolig spesielt land og artig å ha opplevd, men følelsen var mer arabisk enn det var asiatisk. Så jeg ønsker veldig gjerne å besøke MER av Asia!!

    20. Flyte i et veldig salt hav

    Dette fikk jeg oppleve da jeg var på ferie i Qatar. Herregud, man kunne faktisk lese avisen i vannet uten å synke. 

    21. Bli grensejeger langs den norsk-russiske grenselinjen

    Jeg hadde lyst til å gjennomføre førstegangstjenesten siden jeg var på Luftforsvarscamp som 16 åring. Senere fant jeg ut at jeg ville bli grensejeger med spesialisering innen sanitet. Drømmen kom i oppfyllelse og er noe av det desidert stolteste jeg har prestert så langt i livet!


     

    22. Bli med i 71 grader nord eller et likende reality program

    Nå skal dere få vite en hemmelighet som ikke mange vet. Jeg har siden sesong 1 ønsket å være deltaker i 71 grader nord. I 2012 søkte sendte jeg endelig inn en søknad og ble plukket ut til audition og så videre til neste audition og så videre til neste igjen! Jeg var SÅ nære å komme med, men vet dere hva jeg gjorde? Jeg trakk meg før siste auditionrunde!! Grunnen til dette var flere, men blant annet kritiske kommentarer om å være med i et TV-program, kom fra flere hold. Så sånn var det. Etter dette sa jeg til meg selv at dersom jeg fikk en ny sjanse til å være med på et liknende program, så skulle jeg sende inn en søknad. Norges Tøffeste (NRK1) falt mitt i blinken for meg, både tidsmessig og innholdsmessig. Jeg sendte inn søknad i 2015, og tre audition senere var jeg plukket ut som 1 av 10 deltakere!! Sinnsykt gøy! Om du ikke har sett programmet ennå, så finner du det på NRK sine nettsider her: https://tv.nrk.no/serie/norges-toeffeste . Jeg har i senere tid blitt kontaktet med forespørsel om å bli med i flere andre TV-programmer. Hvilke kan jeg ikke si, men alt jeg kan si er at de er veldig kjente og godt etablerte :-) Utrolig stas det også, selv om det dessverre ikke har passet ennå med innspilling vs studiehverdag.

    Foto: NRK1
    Foto: NRK1

    23. Tatovere en rosa sløyfe på det ene brystet mitt, sammen med lillesøster og mamma

    Ingen i min familie er tattoveringsfreaks, men en liten sløyfe på det ene brystet vårt hadde betydd mye for oss som har arvelig brystkreft i familien

    24. Lære å spille et instrument

    Jeg har spilt piano siden jeg var liten jente, og gitar i de senere dager. 

    25. Lære et annet språk

    Jeg har vært spesielt flytende i engelsk etter jeg bodde i USA, og har hatt tysk på skolen samt bodd i Spania og har derav lært meg spansk. MEN språk forsvinner veldig fort når man ikke bruker det i hverdagen, derfor skulle jeg veldig gjerne lært meg ordentlig spansk og tysk igjen, for slik det er i dag husker jeg svært lite. 

    26. Oppleve nordlyset

    Jeg trodde jeg hadde opplevd nordlys, men vi på østlandet kaller nordlys, er egentlig bare litt støv på himmelen i forhold til det nordlyset man kan oppleve i Nord-Norge. Første gangen jeg fikk oppleve himmelensk praktpledd, var da jeg var på min første vinterøvelse på GSV (Garnisonen i Sør-Varanger i Kirkenes). Makkeren min, Thue, og jeg satt i tissegropen sammen. Thue utbryter plutselig: "Hagelien, SE OPP!". Herremin, det er det vakreste jeg har sett i hele mitt liv! Jeg har senere fått oppleve nordlyset mang en gang mens jeg har bodd i nord.

    Dette bildet tok jeg fra verandaen min i Tromsø høst 2016

    27. Bo i Nord-Norge

    Denne drømmen utviklet seg fra "besøke Nord-Norge" da jeg var yngre. Etter å få oppleve Kirkenes og den Norsk-Russiske grenselinjen i militæret, så hadde jeg et sterkt ønske om å få kunne studere i Tromsø, som det nordligste universitetet. Jeg flyttet til Tromsø i 2014 og har siden bodd og studert der. 

    28. Besøke Japan

    28. Kaste dartpil på et kart og dra dit pilen lander

    29. Skrive og få utgitt min egen bok (min tredje største drøm!)

    Jeg har flere bøker på lager som jeg drømmer om å få utgitt!

    30. Kjøpe egen hytte

    31. Holde et foredrag om et tema som engasjerer meg

    Åh, så gøy! Jeg har endelig fått holde mitt første foredrag om et temae som engasjerer meg. Jeg holdt foredrag om motivasjon og indre viljestyrke under prisutdelingen på Sunn Fornuft-prisen 2016 (som jeg for øvrig også var så heldig å være nominert til!! STOLT!). Les mer HER og HER og HER. Jeg har veldig lyst til å holde flere slike foredrag, så håper muligheten byr seg igjen!


     

    32. Møte en Hollywood-kjendis

    Haha, litt av en ting å sette på bucket-listen, men jaggu har jeg ikke møtt en Hollywood-kjendig også. Selveste Tom Cruise også faktisk! Han møtte jeg i New York. Utrolig flaut bilde, men du ser meg klistret til Tom Cruiser'n sin venstre skulder haha. Og forresten dere: Han er mye lavere enn jeg hadde trodd! 


     

    33. Se A1 og Beyoncé live

    Jeg har vært på tre konserter i hele mitt liv: Øystein Sunde, comeback med A1 og Beyoncé. A1 og Beyoncé har alltid vært en drøm å se live, selv om jeg aldri har vært en typisk konsert-samler. Så det var utrolig stas da lillesøsteren min overrasket meg med billett for noen år siden! :-D

    34. Løpe et maraton

    Jeg har løpt halvmaraton, men maraton gjenstår fortsatt.

    35. Gå Norge på tvers

    Denne setter jeg som litt semi-gjennomført. Jeg har jo gått Norge på Tvers, men det var jo ikke på det aller tykkeste punktet i Norge. Jeg gikk fra Trondheim og retning svenskegrensen mot Røros. Det teller jo som Norge på tvers, men vil gjerne oppleve å det lengste partiet også!


     

    36. Gå Norge på langs

    37. Svømme med delfiner

    Jeg var delfintrener for én dag i Mexico. Hurra!




     

    38. Sveve i en luftballong

    39. Spise verdens sterkeste chili

    40. Gå Grøndland på tvers

    41. Gå Svalbard på langs

    42. Få min egen hund

    43. Løpe halvmaraton

    Dette gjennomførte jeg før innspillingen av Norges Tøffeste! 

    44. Se Liverpool live sammen med J

    45. Gå på den Kinesiske mur

    46. Dra på jentetur med mine to lillesøstre

    47. Besøke Grand Canyon

    48. Bade i den blå lagune på Island

    49. Oppleve at mine barn gifter seg

    50. Bli mormor

    51. Lære meg selvforsvar (sånn ordentlig)

    52. Skrive et brev til meg selv, og åpne det igjen om 10 år

    53. Bli gammel sammen med den jeg elsker

    54. Få min egen båt

    55. Flytte tilbake til østlandet

    56. Lære å danse cha-cha

    57. Bli med på Skal Vi Danse på TV2

    58. Topptur i Alpene

    59. Se en aktiv vulkan

    60. Fly en langtur på førsteklassebillett

    61. Bestige et fjell i Himalaya

    62. Bli med på en tur med Hvitserk

    63. Farge håret brunt

    For å være sikker på at ikke så veldig mange fikk se meg dersom jeg ikke passet mørkebrunt hår, så farget jeg det brunt i militæret. Tjaaa, ikke  fint.

     

    64. Kjøre en Aston Martin

    65. Dra på rideturferie i fjellene. 

    66. Besøke Den Røde Plass i Moskva

    67. Besøke Taj Mahal

    68. Være nudist på en nudisttrand

     

    Har dere noen ting dere ønsker å gjøre eller oppleve før dere dør?

     

    GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN! 2017 vil bli fantastisk!
     

  • 1

    Hei, alle sammen! Håper alle har en kjempedeilig julefeiring. Jeg koser meg innmari hjemme i Buskerud med nær familie. Tror jeg trengte å senke skuldrene litt. Håper dere gjør det samme! 

    Tusen takk for så mange fine spørsmål til spørsmålsrunden. Det kom inn så mange spørsmål og det gjør meg så varm om hjertet når dere bidrar og engasjerer dere når jeg henvender meg til dere! Jeg ser at det er mange som lurer på mye av det samme. De som går igjen er innrykkstanker, førstegangstjenestetanker, min studiehverdag og hvordan jeg tar notater. Det er veldig gøy å se at jeg fått nye lesere etter jeg utvidet bloggen min fra en ren soldat-/turblogg til å også bli en studieblogg.

    På snapchat (👻  Caroline.rh - legg meg gjerne til!) for noen dager siden sa jeg at jeg tenkte litt på å besvare disse spørsmålene gjennom en videoblogg. Men ser nå at jeg måtte skrive en god del til hvert spørsmål, så da ble det tekst denne gangen i stedet. Men er det forresten interesse for en videoblogg? Har jo aldri gjort det før. Isåfall hva skal jeg videoblogge om? Legg gjerne igjen en kommentar på tips, eller send meg en email på grensejeger.hagelien@gmail.com

    Ønsker alle en flott romjul!



     

    1. Bruker du lang tid på å skrive notater?

    Det kommer egentlig an på hva jeg skal skrive notater til. Noen emner tar lenger tid enn andre. Det er heller ikke alle emner jeg skriver notater til. Noen ganger holder det å se på power-pointen som foreleseren har lagt ut. Jeg er som regel alltid på skolen fra kl. 08 til kl. 20 hver dag. Så en tolvtimers arbeidsdag er absolutt ikke ukjent for meg. Hvor mye tid jeg bruker på å studere, avhenger av hvor mange forelesninger eller obligatoriske timer jeg har i løpet av dagen. Noen ganger slutter jeg ikke før kl.16 så da blir det "bare" fire timer på lesesalen. Vi pleier å tulle med å si det at medisinstudiet er som å prøve å drikke fra en høytrykksspyler: Du klarer å få i deg litt av vannet, men det aller meste farer forbi gitt! Jeg har skrevet et helt innlegg om mine studieteknikker. Der står masse om hvordan jeg pleier å legge opp notat-skrivingen min.

     

    2. Har du tips mot å forebygge/hindre at en kneskade kommer tilbake når man er i aktivitet

    Åh gud. Jeg røk både korsbånd og menisk under episode 2 av Norges Tøffeste NRK1. Så det siste halvannet året har jeg drevet med opptrening av kneet. Målet mitt var å kunne stå på toppturski innen påske 2016, men det kunne jeg bare glemme. Jeg fikk gått litt på langrenn, men ploging måtte jeg holde meg unna, så det ble full fres ned bakkene i stedet. Jeg "slo opp" kneet flere ganger, så jeg var rimelig skuffet.

    Jeg var ikke interessert i operasjon, men heller konservativ behandling, så jeg gikk til fysioterapeut hver uke. Nå, 1 ½ år etter skaden skjedde, kan jeg endelig si at kneet føles normalt ut!! Jeg får til de treningsøktene jeg vil få til, og har til og med fått bekreftet større muskulaturstyrke rundt det skadete kneet enn det friske kneet, noe som betyr at jeg har vært flink med opptreningen!

    Så nå gjenstår bare én ting: Topptur med randonéskiene mine! Nå er vinteren i anmarsj og jeg har som mål å kunne bruke sesongen til å gå på toppturer igjen. Jeg skal innrømme at jeg er veldig redd for at kneet skal slå seg opp igjen, men jeg føler allikevel at opptreningen har vært såpass vellykket, så dette skal gå bra (må jo være positiv her!).

    Jeg har hatt veldig god effekt av opptreningen av kneet. Mitt absolutt aller beste tips er å ikke være redd for å bruke kneet. Jeg var ufattelig redd i starten for å bruke det, noe som førte til at jeg ikke fikk noen fremgang i opptreningen min. Det var veldig demotiverende og veldig smertefullt. Jeg måtte virkelig jobbe med det mentale for å tørre å ta i på øvelsene fysioterapeuten min hadde gitt meg. Først etter jeg kom meg over den kneika der, så startet jeg å se fremgang. Jeg er jo selv spent på hvordan min første topptur, siden skaden skjedde, kommer til å gå... men man kan da ikke gå rundt å være for redd heller!

    Sett deg milepæler underveis! Jeg satte meg flere: feks å sykle så-så langt (i starten var det vondt og jeg var veldig engstelig for mer skade), bakkeløp, knebøy med stang, løping i terreng, knebøy med stang og vekter, langrenn (uten ploging hehe), spinning osv. Jeg har til og med sparket litt fotball OG squash for å se hvor godt kneet taklet det. Jaggu gikk også dette også bra!

    Så: ikke vær redd for å bruke kneet. Vær forsiktig i starten og se an hvordan det kjennes ut. Har du vært flink med opptrening og vet du har god (støtte)muskulatur rundt, så er det kjempepositivt. Teip kneet dersom du føler for det. Jeg har med vilje ikke teipet kneet mitt noe særlig etter jeg fikk trent opp muskulaturen min, da ønsket har vært at min egen muskulatur skal støtte opp om svakhetene i kneet mitt.

    Men det aller viktigste er at du ikke blir passiv! Smerter behøver nødvendigvis ikke være negativt. Det er utrolig viktig at du tør å være akti, selv om det skulle være ubehagelig/ømt.

    Dette ble et veldig langt svar obsi.

     

    3. Hvem er din favoritt å jobbe med på Portørsentralen?

    Min favoritt er den personen som sendte inn dette spørsmålet ;-)

     

     

    4. Hva er erfaringen din med å ta fag som privatist, har du eventuelt noen tips som er gode å ha med seg på veien?

    Jeg tok realfagene kjemi 1+2 og biologi 1+2 samt samfunnsfag på Bjørknes Privatskole i Oslo. Og jeg har studert realfaget geofag alene via Sonans nettstudier og lest til naturfag, geografi og matematikk på egenhånd.

    Da jeg startet på Bjørknes tok jeg meg litt vann over hodet og overvurdere mine evner til å lese fag på egenhånd. Denne feilen er det veldig mange som gjør! Man tror det vil bli lett for det er jo "bare" videregåendefag. Men når man trenger karakteren 6 i samtlige fag, så krever dette detalj- og breddekunnskaper som man ikke finner i skolebøkene som følger de enkelte fagene. Biologilæreren min på Bjørknes sa at dersom vi ønsket oss toppkarakter i faget, så holder det ikke å lese BIOS-boken alene; vi måtte også gå til innkjøp av en universitetsbok for å få utfyllende informasjon.

    Fagene jeg tok via Bjørknes gikk som smurt, men de jeg hadde planlagt å lese til selv, fikk jeg ikke tid til. Det ble rett og slett alt for mye og jeg hadde ikke sett for meg hvor mye det kom til å bli. Etter denne erfaringen ble jeg mer strukturert og lærte meg også til hvordan jeg skulle gjennomføre både en muntlig og skriftlig eksamen. Det er vanskelig å beskrive det, men man må på en måte knekke en "kode?" for hva sensorene er på jakt etter. På denne måten klarte jeg lettere å vite hva jeg burde lese på av pensum.

    Mitt råd er å ta realfagene via en privatskole eller nettstudie. Lærerne på privatskole er så strukturerte og gir deg tips og råd til hva en ?6er-oppgave? er, dersom man er på jakt etter den karakteren på eksamen. Jeg tok også geografi og geofag sammen. Dette gjorde at jeg kunne snakke langt utenfor pensum på geografi-eksamenen, da geofag er et realfag som bygger på geografi.

    Jeg kommer til å lage et helt eget blogginnlegg om min erfaring + mine tips når det kommer til privatisteksamener, så stay tuned!

     

    5. Har du noen motivasjonstips for ekstra tunge dager, gjerne innenfor trening også?

    Ekstra tunge dager har vi alle innimellom. Noen ganger kan slike dager strekke seg over flere uker og mer til. 

    Hvis du mener "tunge dager", som i "en helt vanlig hverdag der humøret er verken det ene eller det andre, men dørstokkmilen er litt lang", så har jeg følgende å komme med: Vi synes alle dørstokkmilen er lang noen ganger! Herremin, som den er lang noen ganger. Etter jeg sluttet med organisert idrett, og dermed ikke hatt noen faste dager jeg møte opp på trening, så blir jaggu den dørstokkmilen også ekstra lang. I og med at jeg sitter veldig lange dager på lesesalen/universitetet, så synes jeg kveldstrening kl. 22 blir i seneste laget for meg. Derfor liker jeg å trene på morgningen før jeg tar fatt på dagen. Dette synes jeg er en veldig god start på dagen og gir meg både ro i sjela og energi for nok en lang dag.

    Det er jo ikke alle som liker morgentrening, men jeg tror egentlig det bare handler om å finne sin egen rytme. Enten det er å trene hver mandag, annen hver dag, på morgningen/kvelden eller annen hver uke. Og vet du hva? Om man har en tung/strevsom dag så må man faktisk ikke dra på trening. Ta deg en eller to eller tre dager fri og vent på at motivasjonen kommer tilbake! Jeg synes ikke trening skal være noe man gjøre, men noe man gjør fordi man ønsker det for seg selv og kroppen sin. Og alt med måte! Det skal ikke være sånn at man skal få dårlig samvittighet dersom man hopper over en trening. Nei, man skal få lov til å være sliten og ha tunge dager. Gå en tur i skogen eller i fjellet; kjenn på den deilige luften og lukt på de deilige luktene.

    Joda, dørstokkmilen kan være lang og noen ganger må man faktisk presse seg litt for å komme over den, for lat det kan vi alle være innimellom. Da gjelder det å få inn den gode rytmen med faste rutiner. Men utover det, så skal man tillate seg selv å puste i bakken og hente seg inn igjen. Livet skal ikke være et mas og et kjas, men noe man trives i! Dette gjelder også på treningsfronten :-)

     


    6. Nevn 10 avdøde berømte/historiske(kan velge kategori) personer du ville datet og hvorfor.

    Takk for artig spørsmål!

    • Ludvig 14. (Solkongen): Fordi han har et nydelig palass med 700 rom. Og at han ble konge som 4.åring, noe som er litt fascinerende. Ja, og dessuten så går man med høye hæler. Kanskje han kunne lært meg å gå i slike?
    • Winston Churchill: Fordi han har noen av de mest motiverende sitatene jeg vet om, og som har inspirert og motivert meg gjennom mine mest krevsomme perioder: "If you're going through hell, keep on going" og "Success is not final, failure is not fatal: It is the courage to continue that counts".
    • Anthony Sopranos: Fordi han rett og slett er sykt kul. Og er mafiaboss. Og er italiener. 
    • Jesus: Fordi jeg vil gjerne få et endelig svar på om han faktisk er Guds sønn eller ikke. Og om Gud finnes og hvor han er og hva som er forbi universet og hvorfor vi er her.. ja alle de eksistensielle spørsmålene. 
    • Ludwig Van Beethoven: Fordi han er min absolutt favorittkomponist. Og fordi jeg har han på ørene hver dag på lesesalen og fordi jeg aldri blir lei den vakre musikken hans.
    • Socrates: Fordi han må være én av verdens mest interessante mennesker å snakke med.
    • Fritdjof Nansen: Fordi han er en norsk ekspedisjonsfarer (++) og jeg er veldig stolt av å være norsk pga ham.
    • Roald Amundsen: Samme grunn som for Nansen.
    • Roald Dahl: Fordi han har skrevet de mest interessante og inspirerende barnebøkene. Og fordi jeg har lest alle bøkene hans. Så å si.
    • Leonardo da Vinci: Hvorfor skulle jeg ikke ønske å møte dette geniet liksom!

     

    7. Om du fikk reise tilbake i tid og intervjue 5 historiske personer, Hvem ville du valgt, hvorfor, og hvilke spm ville du stilt

    Dette spørsmålet var litt likt det over synes jeg...

    • Solkongen: "Hvorfor bæsjet og tisset dere i hjørnene i slottsrommene?"
    • Sopranos: "Kan jeg bli inkludert i familiebeskyttelsen deres, type som en adoptert mafiadatter?"
    • Jesus: "Kan jeg få møte din far (han ingen har møtt) og kan jeg please få møte noen som ikke er vokst opp på denne jorden, men i en annen galakse for eksempel? Og kan jeg få please få evnen til å være på flere steder om gangen? Det er jo tross alt for få timer i døgnet."
    • Beethoven: "Kan du komponere et eget stykke for/om meg?"
    • Nansen og Amundsen: "Kan jeg PLEASE bli med på en ekspedisjon?! Og kan dere fortelle meg om hvor sykt jævlig det var å ha snøkladder under de gamle skiene deres?"

     

    8. Kan du lage et egent innlegg om privatistfag og det å være privatistelev? Alt fra tips& triks, ulike fag, hvordan komme i mål, erfaringer mm..

    JA, det skal jeg gjøre! Kommer over nyttår! :-D
     

     

    9. Beskrive en vanlig dag for deg som med student?

    • Alarmen går av 06:50. Slumrer til kl. 07:00.
    • God Morgen på TV-en mens jeg gjør meg klar til å gå til universitet eller på treningsstudioet.
    • Forelesning/obligatoriske kurs/disseksjon/sykehuspraksis eller liknende
    • Lunsj i MH-kantinen (MH = Medisin- og Helsefakultetet) en eller annen gang mellom kl 11-13. Dette kommer litt an på hvordan dagen min ser ut. Noen ganger rekker jeg ikke lunsjpause og må spise lunsjen min i garderoben mens jeg skifter til/av sykehusuniform.
    • Mer forelesning/obligatoriske kurs/disseksjon/sykehuspraksis eller liknende... slik fortsetter det frem til kl. 16:00.
    • Middag i MH-kantinen ca. kl.16:00. Her møter jeg på alle medisinjentene mine samt på J (samboeren min som går 6.året) og hans kompiser. Under middagen snakker vi skit, spiser alt for dyr grateng som kantinedamene er meget sparsomme å putte på tallerkenen, og klager over hvor slitne vi er til hverandre.
    • Deretter går vi alle opp til lesesal 4 hvor vi sitter på rekke og rad.
    • Lesesalen eller kollokviearbeid fra til ca. kl 20:00/21:00
    • Drar hjem i tussmørket sammen med J. 
    • Trening på studioet, dersom jeg ikke rakk det på morgningen.
    • Slappe av.
    • Gjøre meg klar for nok en dag fra 07:00-20:00/21:00.

    Og sånn går nu dagan haha! Selv om dagene ofte ikke ser like ut i det hele tatt (noen dager har vi disseksjon, andre har vi praksis på sykehuset og andre dager igjen har vi kun forelesninger), så blir dagene allikevel like... Jeg lever jo så å si på MH og sånn er det liksom. Det er prisen jeg må betale for å velge meg denne strevsomme og lite glamorøse utdannelsen. Sosiallivet er på skolen. Det er der man møter likesinnede, som forstår strevet man står i og som også lever livet sitt på MH. Så alene føler vi oss ikke - vi har jo hverandre! Men rutinedager blir det vel for alle og enhver, uansett hva slags utdannelse eller jobb man har. Det eneste er jo at denne utdannelsen krever så ekstremt mye av tid, så det blir lite tid til andre "vanlige" ting.
     



     

    10. Hei, jeg er en jente på 17 år og fikk i dag post om sesjon del 1 fra forsvaret. Jeg har utrolig lyst å dra inn i forsvaret og fullføre førstegangtjenesten. Jeg er litt usikker på hva jeg ønsker å bli, om jeg vil utdanne meg til noe mer innen forsvaret, eller om jeg skal ta lærlingtiden min der. Men jeg er ikke i verdens beste form, springer litt på møllla og tar noen styrkeøvelser. Har nylig begynt å trene litt oftere enn før, typ 3ganger i uken kanskje ca. Har dette mye å si? Det virker som at det er veldig strenge krav på sesjon del 2 for å komme videre. Jeg har jo tenkt å trene meg opp til da, så jeg iallefall kanskje klarer noen ekstra push ups enn 3 stk. Men, det jeg er redd for, er at jeg ikke blir plukket ut fra sesjon del 1? Siden jeg ikke er i så veldig god form fysisk. Har ingen sykdommer, allergier, vært syk eller noe slikt før, så der har jeg ''full score''. Håper du ville tatt deg tiden til å svare meg! 

    Hei, tusen takk for email!

    Så gøy å høre du ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten. Du aner ikke hvor mange som sender email til meg om akkurat det du skriver her: Jenter som er like nervøse som deg når det kommer til både fysisk form, men også mental form. Du, og alle andre jenter, har ingenting å bekymre dere for!
    Det høres ut som du er i kjempeflott driv allerede med treningen din. Jeg drev ikke med noen spesiell type trening før innrykk. Øvde litt på å gå med tung sekk i marka, og det var det egentlig. Jeg kan love deg at du vil bli i god nok form i løpet av rekruttperioden. Og vet du hva? Jeg hadde to jenter i troppen min som klarte 1 pushup jeg! Og vet du hva? De ble grensejegere til slutt og forbedret seg med flere pushups i løpet av rekruttperioden!

    Fortsett den treningen du gjør nå og legg fra deg alle bekymringer (jada, jeg vet det er lett å si. Believe me, jeg var også kjempenervøs før innrykk). Gjør så godt du kan, antagelig vil dette være godt nok.

    Dersom du, i løpet av førstegangstjenesten, finner ut at du ønsker å søke deg over til befalsutdanning eller liknende ja så forhører du deg med befalet på det stedet du er. De kan fortelle deg hva som kreves for de ulike utdannelsene ? både fysisk og teoretisk.

    Du er mer enn god nok! Og husk at Forsvaret er på jakt etter soldater som tar initiativ og har viljestyrke. De er ikke nødvendigvis på jakt etter muskelbunter ;-) Masse lykke til! Dette klarer du!

     

    11. Har du noen studietips får å få gode resultater uten å slite seg ut, men samtidig gjøre at man blir motivert?? 

    Jeg mener gode resultater kommer fra gode rutiner. Og da mener jeg: Gode rutiner på når man skal lese (på morgningen, dagen, ettermiddagen eller kvelden - velg en tid som fungerer best for deg), hvordan man leser (liker du å lese der det er litt lyd, feks biblioteket, eller der det er stille, feks lesesalen eller hjemme. Liker du å høre på musikk mens du studerer - isåfall finn en musikktype som du merker du jobber best med), hva man leser (når man studerer store fag eller mange fag samtidig, så må man lære seg til å luke ut det viktigste. Du har verken tid eller kapasitet til å kunne absolutt alt.).

    Mitt andre tips er å skaffe deg gode studieteknikker. Dette har jeg skrevet et lang innlegg om HER. For meg har studieteknikk vært alfa omega. 

    Klarer du å få deg gode rutiner, fin rytme og smarte studieteknikker, så vil det bli mye lettere å studere og motivasjonen vil holdes oppe, da du føler du har god kontroll! 

    Masse lykke til!

    12. Har du drevet med noen idretter når du var mindre?? Og hvilke skader har du hatt gjennom tidene?

    Åh, jeg har drevet med det meste, skulle jeg til å si. Jeg har drevet med alt fra piano til kor (sunget i seks år faktisk). Men av sportsgrener har jeg drevet med følgende:

    • Speideren
    • Jazzballett
    • Jazz-funk
    • Klassisk ballett
    • Basketball
    • Fotball (har spilt på både bylaget, kretslaget og talentgruppen i Buskerud hihi, DET hadde dere vel ikke trodd det!)

    Av idrettsskader har jeg hatt følgende:

    • Overtråkk i anklene multiple ganger
    • Brudd i høyre arm etter en snowboard-ulykke i Minnesota.
    • Uken etter jeg hadde tatt av gipsen på den høyre armen, så brakk jeg flere fingre på samme hånd under fotballkamp. Oh lord! På med gips igjen. Den armen så ut som en pipestilk med svart hår etter 6 sammenhengende måneder med gips haha.
    • Brudd i stortå under fotballkamp.
    • Meniskskade i høyre kne med påfølgende låsning av kneet i 2 måneder. Jeg gikk rundt som Quasimodo.
    • Fremre korsbåndruptur og meniskskade i høyre kne under episode 2 i NRK1-programmet Norges Tøffeste (skaden skjedde under gjørmebryting med Funkygine).
    • Hjernerystelse og nakkeskade etter fall fra hest.

    Så joda, jeg har skadet meg en del gjennom årene, men BANK I BORDET for at jeg aldri har brukket beina mine før!

     

    13. Hvor lenge leser/studerer du per dag? Hvordan ser en typisk dag for deg ut (feks når står du opp, når drar du på skolen, trening osv)? :-) 

    Dette har jeg svart på i spørsmål 9 :-) 

     



     

    14. Hei Caroline. Jeg har vært på sesjon2, kom inn i Garnisonen i Sør-Varanger. Kom over bloggen din, utrolig bra blogg. Slik som jeg har forstått det så går alle som har komt inn her på rekruttskole sammen, og etter rekruttskolen blir noen sendt til leir og noen blir jegeraspirant. Det som jeg har tenkt mye på er om det er mulig for meg å bli grensejeger, eller blir jeg uansett sendt til leir?... Fordi jeg på en eller annen måte klarte å få karakter 4 på den teoritesten. Jeg kunne dermed ikke søke fsk, befalsutdanning eller militærpoliti (minstekrav 5). Jeg er allikevel motivert for førstegangstjenesten. Jeg vet ikke hva oppgavene i leirkompaniet går ut på, men har inntrykk av at grensejeger er det som passer meg mest. 

    Hei, takk for email! :-) Gratulerer med plass på GSV! Du kommer til å få et knakanes spennende og utfordrende år!

    Man reiser fra Gardermoen med fly sammen opp til GSV. Det er ca. 350-400 rekrutter som møter til innrykk. Fra og med første dag i leir (kalt Høybuktmoen) og helt frem til rekruttperioden er ferdig (etter 2 måneder), så lukes soldater bort fra GSV (blir sendt ut av militæret pga ulike årsaker eller sendes til andre garnisoner for å tjenestegjøre som noe annet). Rekruttsoldatene tilhører et kompani som heter GrkpU (grensekompaniets utdanning). Det står igjen ca. 300 soldater etter endt rekruttskole. I slutten av rekruttskolen skriver alle soldatene en søknad om ønsket stilling: Enten det er å bli grensejeger eller det er å bli lastebilsjåfør i leir. Utfra søknaden din og utfra prestasjonene dine ila rekruttperioden, så bestemmer befalet hvilken vei du skal gå videre. Ca. 100 går over i leirkompaniet som kalles for GAKP (garnisonskompaniet). Disse soldatene blir ikke grensejegere, som senere blir sendt ut langs grenselinjen mot Russland, men virker som et støttekompani og har sin base på Høybuktmoen. Eksempler på stillinger man kan ha i GAKP er feks: PIO-ass (presse og informasjons-assistent: denne personen har ansvar for leiravisen og generell presse. Kjempebra stilling!), lastebilsjåfør (som kjører bla forsyninger ut til grensestasjonene), OPS (de som har ansvar for sambandstjenesten), troppsassistent (kjempekul stilling der man er assistent i en tropp til kommende kontigent) eller vakt og sikring (sikrer leiren). Dette var kun noen eksempler; finnes mange flotte stillinger i GAKP! De resterende 200 soldatene (sånn ca) fortsetter i GrkpU og vil de neste 4 månedene gjennomgå spesialiseringsutdanning for å bli grensejegere med ulike spesialiteter.

    Det er ca. 200 soldater som blir grensejegere. Disse soldatene går så over i kompaniet med navn Grkp (grensekompaniet). De neste 6-12 månedene tjenestegjør disse soldatene som grensejegere (kommer an på hva slags kontrakt du skriver under på).

    Du trenger ikke bekymre deg for karakteren du fikk under sesjon. Det er dine prestasjoner under rekruttskolen samt søknaden din i slutten av rekruttperioden, som avgjør veien videre. Du har like stor mulighet til å bli grensejeger som alle de andre rekruttene du møter på innrykksdagen!  

    Dette ble mye informasjon, men håper du ble noe klokere! Masse lykke til! Jeg heier på deg!

     

    15. Liker bloggen din veldig godt sånn så du vet, men spørsmålet mitt er om det er mulig å bytte førstegangstjeneste? Var på sesjon del 2 i da og kom inn på militærpoliti. Vil veldig gjerne inn på grensevakt, vet du om det er noen mulighet for å bytte? :)

    Hei, tusen takk, så koselig å høre! :-D  Det er alltids mulig å ringe inn til Forsvaret på 03003 å spørre. Sjansen er nok stor for at de sier at de ikke kan garantere noen ting, da det er mange om beinet, men jeg ville definitivt ringt inn om jeg var deg. Forklar dem hvorfor du du gjerne ønsker å bytte til GSV. Masse lykke til!
     

    16. Hei, Må bare først og fremst si at du skriver utrolig bra! Jeg smiler, flirer og ler mye av innleggene dine. Ikke fordi de alltid er så morsomme, men fordi du formulerer deg på en måte som jeg kjenner meg veldig i, og da blir det alltid morsomt! Og kåseriene dine er utrolig bra skrevet! Så, mitt spørsmål er: Hvordan går du frem når du skal skrive et kåseri? Jeg tar opp norsk på Bjørknes, og der får vi beskjed om å ikke velge kåseri, fordi det er så fort gjort å gjøre det feil og derfor få dårlig karakter, men at de som kan skrive kåseri gjør det bra! Jeg liker å skrive kåseri, men vil gjerne ha / tar gjerne i mot råd fra deg! :) Ta gjerne med noen generelle tips til eksamen i norsk (skiftlig bokmål). Du er flink, og har en utrolig bra blogg!

    Tusen takk for så herlig tilbakemelding på bloggen min! Det setter jeg stor pris på!

    Hvordan jeg går frem på kåseriene mine ja, hmm nå spør du godt! Jeg har funnet ut at det er enkelt å skrive med litt ironi og sarkasme når det er noe jeg selv har opplevd. Alle kåseriene jeg har skrevet er bygget utfra selvopplevde hendelser. Kanskje dette er et godt utgangspunkt også for deg? Hendelsene jeg har opplevd var langt i fra artige mens jeg stod midt i det (det var jo ikke akkurat gøy å gå mange mil på ski med en blytung sekk i militæret), men i ettertid ser jeg hvor komisk småting kan være utenfra. Slike småting blåser jeg opp og pynter litt på. På denne måten blir det en artig vridning på hele historien.

    Jeg skjønner godt hva Bjørknes mener med at man ikke bør velge kåseri på eksamen, da det er veldig vanskelig å treffe akkurat. Jeg vet jo for eksempel ikke om de kåseriene jeg har skrevet her på bloggen ville blitt en god karakter på en norskeksamen, for er jo ikke sikkert jeg følger alle "reglene" innenfor kåserisjangeren. Så utover det jeg har skrevet over her, så har jeg faktisk ingen spesielt gode råd for kåseri på en norsk-eksamen. Jeg vil jo ikke si feil heller og få deg til å skrive deg til en dårligere karakter hihi. Så mitt eneste tips er å prøve å få skrevet om noe du selv har opplevd (eller ihvertfall nesten har opplevd), for da er det så mye enklere å skjønne når du skal være ironisk eller hvor langt du kan strekke strikken. Masse lykke til!
     



     

    17. Heisann! Elsker bloggen din! Blir ganske inspirert av dine henvendelser. Jeg har generelt enkelte spørsmål angående førstegangstjenesten. Jeg er 20 år gammel, og gikk ikke videre fra seksjon en til to, dette er mest fordi jeg svarte nei på å bli med i forsvaret. Jeg merker nå at jeg er meget interessert i å være med i militæret, for å kunne oppfordre meg selv på ulike måter. Spørsmålet mitt er: Tror du at jeg kan søke meg inn til neste år? Da blir jeg 21. Lurer på om det er forsent ? Og det andre spørsmålet mitt er det med karaktersnittet. Kan jeg komme inn med litt over 4 i snitt fra vidergående? Studerer i universitetet for øyeblikket, vil de heller sjekke karakterene mine derfra? 

    Hei, tusen takk for så skjønne ord! Det varmer hjertet mitt.

    Jeg anbefaler deg å ringe inn til Forsvaret på 03003. De kan hjelpe deg med disse spørsmålene.

    Du er for øvrig ikke for gammel til å fullføre førstegangstjenesten. Jeg hadde flere i min kontigent som var over 25 år jeg. Om Forsvaret ser på karaktersnittet ditt eller ikke, kommer an på hvor og hva du søker deg til i Forsvaret.Ønsker du å søke deg til befalsutdanningen for eksempel, så krever dette nokså høyt snitt fortiden, da det er veldig mange om beinet. Søker du deg til førstegangstjenesten så ser de kanskje ikke på snittet ditt i det hele tatt. Søker du deg som lærling eller utdannelse vil de kanskje bruke karakterene fra både vgs og universitetet. Ring inn til Forsvaret og spør, så får du et mer konkret svar på akkurat dette. Lykke til! :-)

    18. Hei Caroline Willemine! Jeg har sittet og lest en del av innleggene dine om både studieteknikk, hvordan komme inn på medisinstudiet osv opp og ned et par ganger de siste ukene! Først vil jeg bare skryte litt av deg :) Du er veldig god til å skrive, motivere, og inspirere! *lang og god applaus* Jeg har et spørsmål ang realfagspoeng! Ser du har linket til både Bjørknes, og samordna opptaks side om realfagspoeng. Jeg lurte på om jeg får realfagspoeng om jeg tar medisinmannen på Bjørknes? (( S1+2, Fysikk1, Kjemi1+2)) Prøvde å regne sammen i  karakterkalkulatoren til Utdanning.no , men da ble det kun telt realfagspoeng for Biologi 1, som jeg tar nå som elev på vg3 påbygg. Telles ikke disse fagene på Bjørknes innenfor videregående opplæring? Eller vil jeg få realfagspoeng med fag på Bjørknes? Om du ikke kan svare på dette er det fult forståelig :D Ville bare spørre deg siden jeg har fått inntrykk på at du har veldig god kontroll på disse tingene! Med vennlig hilsen en som er gira på Helsefag!

    Tusen takk for en så skjønn melding! 
    Du får realfagspoeng for alle fag som kan gi realfagspoeng - uansett om du tar faget via en videregående eller på en privatskole (som Bjørknes, Sonans, Akademika), gjennom nettstudier eller leser til selv. Så lenge Samordna Opptak har listet opp at faget kan gi realfagspoeng, så vil du få disse poengene med deg når du søker på studier via Samordna Opptak. Alle fagene du har listet opp over gir realfagspoengene: S1 gir 0.5, S2 gir 0.5, Fysikk1 gir 0.5, Kjemi1 gir 0.5 og Kjemi2 gir 0.5. Biologi1 gir også 0.5 poeng. Til sammen for disse fagene får du altså 3.0 realfagspoeng. Du kan til sammen få max 4 realfagspoeng, så du kan fortsatt ta to fag til (feks biologi2 = 0.5 og geofag1 = 0.5 poeng) eller ta et fag som gir ett helt realfagspoeng, som R2-matten feks gjør. Vil også legge til at det er veldig smart av deg å ta S1 + S2, da du til sammen for dette får 1.realfags poeng, og ikke 0.5 som du ville fått dersom du gikk for R1 :-) Men dette har du kanskje alt lest på bloggen her. 

    Masse lykke til med fagene og videre med opptaket til medisinstudiet! Kanskje jeg ser deg i Tromsø neste høst? ;-D 

     

    Tusen takk for så mange flotte spørsmål! Håper svarene mine kan hjelpe litt på vei - uansett hvor du er på vei hen. 
    Jeg ønsker alle en flott romjul og ferie videre! 

     

     

    - Caroline Willemine

     

    #spørsmålsrunde #spørsmål #carolinewillemine #medisin #medisinstudent #medisinstudiet #forsvaret #førstegangstjenesten

  • 1

     ♡

    Jeg har feiret jul alene flere ganger. Ikke helt alene riktignok, men uten kjernefamilien og uten de tradisjonene jeg er vant til. Jeg har for eksempel feiret jul i USA sammen med vertsfamilien min, det året jeg var utvekslingsstudent. Det var en veldig annerledes, men kjempefin julefeiring. Der borte spiser de julemiddag den 24.desember, men pakker opp alle gavene og slikt den 25. desember. Jeg husker fortsatt verts-lillebroren min løp inn på rommet mitt i pysjamasen kl 06:00; da var han klar for å pakke opp gavene! Jeg har også feiret jul langs den norsk-russiske grenselinjen det året jeg var grensejeger. Ikke nok med at jeg skulle feire jul langs grensen, men patruljen min var satt opp som vaktpatrulje i tårnet hele julen, så det ble en intim feiring med bare oss fire i patruljen pluss et par besøkende (fra leir/grensestasjonen). Det var en helt upåklagelig jul og jeg er kjempeglad for at jeg fikk oppleve akkurat den julen. Jeg har faktisk skrevet flere innlegg om jule- og nyttårsfeiringen langs grensa. Ta en titt her: http://carolinewillemine.blogg.no/hytider.html . Jeg har også feiret jul i Spania alene. Vel, ikke helt alene, men det føltes ihvertfall sånn. Det skal jeg aldri gjøre igjen. Palmer og juletrepynt passer liksom ikke helt sammen i mitt hode.


    Foto: Anette Willemine

    Selv om både julen i USA og langs grenselinjen var kjempeflotte, så betyr tradisjon alt for meg. Jeg klarer ikke helt å få den ordentlige julestemningen uten tradisjonene. Julekonserter i kirken, den spesielle lukten av julen inne og ute, musikken, tv-programmene, familien, det fine serviset.

    Ja, dette må rett og slett til for at jeg skal få skikkelig julefølelse:

    • Lukten av revet klementin/appelsin-skall
    • De nydelige pepperkakehjertene til mamma i vindusrutene
    • De mindre pene pepperkakehjertene vi "barna" har laget, som vi hvert år nærmest får tvunget opp i vindusruten på kjøkkenet (men egentlig tror jeg mamma bare tuller med at hun ikke vil ha de der hihi. Innerst inne er de stygge pepperkakehjertene våre juletradisjon for henne også) 
    • Alle stearinlysene som skaper den lune stemningen 
    • Masse snø ute og helst -10 grader
    • Fakkelbokser ute ved inngangspartiet
    • Sandkaker
    • Strikking
    • Pepperkakehus
    • Mammas fantastiske julebord (trenger du inspirasjon til å pynte jule- eller nyttårsbordet så kan dere søke på bloggen hennes eller på TilBords sine hjemmesider; der er det mange forslag!)
    • Julesanger i bakgrunnen
    • Disney-filmer med lillesøs
    • Lukten av juletreet
    • Gløgg (med noe attåt!)
    • Julestjernene som skinner fra vinduene i alles hjem
    • Mormor som koser seg med et glass rødvin og hjemmelagde karameller i stuen mens vi andre pusler med noe annet
    • Julesokk på dørhåndtaket til pikerommet mitt den 24.desember (ja, jeg kommer for alltid til å være mindre foreldres datter, så julesokk har jeg så klart ikke vokst fra;-))
    • Farmor som kommer kjørende inn på gårdsplassen med den røde julebilen sin fylt opp med pakker
    • Valpen vår med rød sløyfe rundt halsen, og lukten av den nyvaskede pelsen hans
    • Julemat og lukten av den (ribbe, pinnekjøtt og alt som hører med)
    • Dynegrøt som senere blir til riskrem med mandel i, etter julemiddagen. Og min mormor og pappas årlige kamp om å spise mest riskrem for å få mandelen haha. Og skuffelsen i øynene deres når det er FARMOR som får mandelen hahaha.
    • Aquavit
    • Hjemmelaget likør (i fjor lagde jeg appelsinlikør, mens i år har foreldrene mine laget blåbærlikør og kirsebærlikør fra bær i hagen vår)
    • Synge julesanger ved graven til Beste og Farfar
    • Grevinnen og hovmesteren 23.desember
    • Tre Nøtter til Askepott 24.desember. Introsangen gir meg såå julestemning!
    • Julegudstjeneste i kirken kl 12:00 på julaften
    • Kaffe og kaker i stuen
    • Julegave-åpning der én og én gave blir delt ut og alle ser på mens vedkommende pakker opp <3
    • Den store julebruchen første juledag
    • Barna som går julebukk rundt i nabolaget

    Med dette ønsker jeg deg en FLOTT jul. Håper den inneholder kjærlighet og varme, hvis ikke så kontakter du meg - for der det er hjerterom, er det husrom!

    Her er et knippe julebilder fra barndomshjemmet mitt:


    Foto: Anette Willemine


    Foto: Anette Willemine


    Foto: Anette Willemine


    Foto: Anette Willemine


    Foto: Anette Willemine


    Foto: Anette Willemine


    Foto: Anette Willemine


    Foto: Anette Willemine


    Foto: Anette Willemine



    Foto: Anette Willemine

    Foto: Anette Willemine

    Foto: Anette Willemine

    Foto: Anette Willemine

    Foto: Anette Willemine

    Foto: Anette Willemine

    Foto: Anette Willemine

    GOD JUL !!

    NB! Svar på spørsmålsrunden kommer innen neste uke. Du har fortsatt mulighet til å sende inn spørsmål! 


    Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

    Caroline , Nadia , Carina , Marie , Luisa , Ingvild , Stine , June , June , Martine , Milla , Kine , Lise Lotte 

  • 2

     ♡ 

    SÅ stolt jeg er av mamma som har forsidebilde og åtte siders julereportasje i Maison Interiørmagasin! 

    Magasinet er ute i butikkene nå! 

    Og er du forresten på jakt etter inspirasjon til årets julebord, så anbefaler jeg deg å ta en titt innom bloggen til mamma :) Og det tipser jeg ikke om bare fordi hun er mamsen min altså, men for at den dama er forbasket flink til det hun driver med!

    For inspirasjon bør du ta en titt innom følgende:

    Blogg: 
    www.anettewillemine.com

    Instagram: @anettewillemine

    Facebook: Anette Willemine Solheim

    PS! Tusen takk for så mange spørsmål til spørsmålsrunden! Fortsett å sende inn spørsmål enten på email eller kommenter på bloggen!






    Bilder: Anette Willemine Røsnæs Solheim

     

    - Caroline Willemine
     

    #anettewillemine #sunhome #blogg #interiør #maison #mamma #TilBords

  • 8

     ♡

    Det er veldig lenge siden sist jeg hadde en spørsmålsrunde, så nå er det på tide ! 

    Still meg spørsmål om hva du måtte ønske. Her er noen temaer jeg er ekstra "god" på:

    • Førstegangstjenesten i militæret (spesielt grensejeger-utdannelsen på GSV)
    • Reality-programmet Norges Tøffeste, NRK1
    • Skader (jeg har selv erfaringer med meniskskade, korsbåndskade, overtråkk, en hel del brudd og så klart gnagsår)
    • Hvordan det er å være utvekslingsstudent (jeg bodde og studerte i Wisconsin USA andre året på videregående)
    • Utdannelse
      • Pre-medical studies / medisin grunnfag på Atlantis Medisinske Høgskole i Spania
      • Privatistelev (jeg har tatt opp mange fag!)
      • Odontologi/tannlege-utdanningen
      • Medisin profesjonsstudium 
    • Studienotater:
      • Jeg deler gjerne notatene mine med dere! Ta en titt innom "mine notater" under kategorien medisinstudiet. Der er det alt lagt ut en del, men let me know om det er andre emner dere ønsker. 
    • Studieteknikk
    • Turer/friluftsliv
    • Utstyr i forbindelse med turer/friluftsliv
    • Motivasjon og indre viljestyrke

    Det var bare noen forslag, men her er det lav terskel for å stille spørsmål, så jeg skal svare så godt jeg kan på alt dere måtte lure på :-) 

    Send meg en email på grensejeger.hagelien@gmail.com eller kommenter spørsmål på dette innlegget. 

    Ønsker dere en flott søndag!

    #spørsmålsrunde #spørsmål #grensejeger #GSV #hagelien #carolinewillemine #røsnæs 

  • 4

    Å høre en knappenål treffe gulvet. Så stille som det. 

    Så stille at jeg kan lytte - uten å høre noe. Så stille at jeg kan tenke - uten å bli forstyrret. Så stille at jeg kan konsentrere meg - uten å måtte konsentrere meg. 
    Det er sånn jeg liker det. Akkurat sånn. 

    Andre liker å være med andre, hele tiden. Det er sånn de lader batteriene sine. Det er da de føler seg mest vel. Sånn er ikke jeg. Jeg trenger ikke alle de menneskene for å føle meg vel. Jeg trenger bare meg selv. Og tankene mine. Og stillheten. 

    Noen synes stillheten er skremmende. Det synes ikke jeg. For meg er stillheten selve energikilden. Det er motoren som får meg til stå opp om morgningen, som får meg til å være utadvendt, som får meg til å være ekstrovert. Jeg er ekstrovert, men bare hvis jeg har fått tid nok til å være ennå mer introvert. For jeg er også introvert. Jeg lader ikke batteriene mine når jeg er med andre. Nei, da tappes de.

    Noen liker lyder. Musikk, folk og alle andre lyder. 

    Det er ikke det at jeg hater lyder, for jeg elsker noen av dem, men også de med måte. Jeg elsker for eksempel fuglevitter når jeg går turer i skogen, vinden som blåser i trærne eller bølgene i fjorden. Jeg elsker når oppvaskmaskinen står på eller når J ser fotball på TVen. Men alt med måte. Plutselig blir det nok. Plutselig må øreproppene i, fordi fuglekvitteret ble til fugleskrik, vinden ble til piskeslag og bølgene ble til svimmelhetsfølelse. 

    Dette er for meg min høysensitive side. Å være høysensitiv betyr så utrolig mye mer enn å være følsom for lyder. Å være høysensitiv betyr at nervesystemet er mye mer ømfintlig for alt, egentlig: for følelser, for lyd, for smak, for lukt, for tanker, for kritikk, for empati, for omsorg. Det er ingen sykdom eller en diagnose, men et personlighetstrekk opptil tyve prosent av befolkningen er født med. "Hvorfor er du så følsom, a?" er en gjenganger for en høysensitiv person å høre. At vi gråter lett til alle filmer, ikke klarer å legge fra oss hendelsen som skjedde på jobben eller fortsatt har dårlig samvittighet for noe som skjedde for to år siden, er kun slik vi er. 

    Derfor liker jeg godt å være alene. Ikke fordi jeg ikke liker å være med andre mennesker, men fordi jeg trives så godt i eget selskap.



    Når jeg er alene kan jeg ligge i sofaen og bare tenke. Jeg kan se på TV uten lyd. Jeg kan sette på oppvaskmaskinen, kun fordi jeg synes det er koselig. Og så skrur jeg den av igjen når jeg har fått nok av lyden. Jeg kan lese en bok og bli så oppslukt at jeg ikke legger den fra meg. Jeg kan strikke kjapt og hardt når jeg tenker over noe som gjør meg sint, og kan jeg strikke sakte og mykt når jeg tenker over noe som gjør meg glad eller lei meg. Jeg kan sette på høy musikk, danse og synge høyt. Og så kan jeg skru av musikken, og ta meg en dusj i en halv evighet. Jeg kan gå turer i skogen og lukte på naturen. Jeg kan bestige et fjell og kjenne på friheten. Jeg kan plukke bær og smake på alle uten å putte én eneste én i koppen. 

    Når jeg er alene trives jeg. Jeg kan gjøre alt og jeg kan gjøre ingenting. Men uansett, så trives jeg.

    Dette var et innlegg skrevet i forbindelse med ukens bloggutfordring "når jeg er alene". 
    Klikk deg inn på de andre bloggene for å lese deres bidrag:

    Caroline , Nadia , Carina , Marie , Luisa , Ingvild , Stine , June , June , Martine , Milla , Kine , Lise Lotte 

     

  • 3

     ♡

    God kveld, alle sammen!

    Etter å ha blogget i en del år så har jeg endelig bestemt meg for å lage en egen Facebook-side for bloggen! Så stas!
    Det hadde vært veldig koselig om du kunne tenke deg å følge Facebook-siden. Der vil jeg poste litt andre ting enn bare "bloggting" og kanskje det til og med dukker opp en giveaway der? ;-D 

    Du kan lett søke på siden ved å skrive "caroline willemines blogg" i søkefeltet, eller trykke på linjen under. 

    https://www.facebook.com/carolinewillemineblogg



    #carolinewillemine #blogg #grensejeger #hagelien #følg

     

  • 1

    Hei, dere  ♡ 

    Må bare innom for å si at jeg er så stolt på vegne av klassen til J. Musikkvideoen deres, fra livet på MH (Medisin og Helsefakultetet her på UiT), er vist til sammen over 60,000x ! Wow altså, så stas! 

    #musikk #uit #unn #medisin #medisinstudiet #medisinstudent #medicalstud #medstud #studmed 

  • 5

    God søndag ♡

    Fredag 2.desember var det endelig duket for årets store begivenhet her i Tromsø: Medisinerstudentenes Juleball! 
    Juleballet avholdes verdt år på Radisson Blu Hotel med nydelig julemat, noe godt i glasset (og ei litta lommelerke i vesken, som seg hør og bør), flotte damer i gallakjoler og enda flottere menn i dress. Dette er kvelden hvor ingen skjemmes og hvor det er lov til å danse så pent eller så rart man bare vil. Det årlige jazz-bandet skapte nydelig musikk på scenen, konferansierene var artige og underholdningen var on-point! Denne kvelden er så innmari trengt for enhver medisinerstudent, som ellers brukes hver ledig time på lesesalen eller sylehuset. I år var vi over 500 deltakere!! Det var jammen i meg rekord. 

    Jentene mine

    Jeg startet fredagen med to timer på disseksjonssalen. Planen for disse timene var å dissekere bort intercostalmusklene (musklene mellom ribbeina), se på noen årer og nerver og legge merke til utspring, feste og forløp til musklene. Åh, gud som jeg lo under dagens dissekering. Hun jeg dissekerer med bøyde seg så langt ned at håret hennes datt ned i liket! Huff og huff, jeg gjorde henne oppmerksom på dette, men da hun reiste seg opp igjen for å "hæ, hva sa du Caroline?", så klarte de samme hårdustene å falle tilbake i ansiktet hennes og rundt/i munnen hennes. Haha, unnskyld at jeg ler, men det var altså så komisk og så ekkelt at vi bare måtte le det av oss. Men bare så det er sagt altså, så er likene balsamert med et stoff som er både bakteriedrepende og virusdrepende, så selv om man kanskje ikke skulle tro det, så er likene nokså "rent" altså. Men det stoppet ikke der. Vi er jo kledd opp i scrubs, hvite frakker, forklé, armbeskyttere og hansker, for å være så renslige som mulig. Jeg tar alltid på meg dobbelthansker, slik at jeg alltid har på et "rent" hanskepar under de skitne hanskene. Det blir mye væske og gris på de ytterste hanskene, så man skal ikke gå rundt å ta på alt mulig med de. Samme klassevenninne klarte allikevel å ta seg selv på halsen med de skitne hanskene. Gud, så lo vi godt igjen "nei, nå er alt skaden skjedd, pokkern altså!!", sa hun oppgitt. Jaja, ble nok en god og lang dusj etter timene på henne, med andre ord! ;-D

    Med dates

    Etter disseksjonstimene, dro jeg på sykehuset for å gjennomføre en én-timers lang eksamen i nødnett og deretter gjennomføre et to-timers langt kurs i det samme nødnettet. Alle radioer/callinger skal byttes ut, slik at både brann, politi og helse får en felles plattform. Etter dette bar det opp for å få tatt årets influensavaksine, som jeg er så heldig å få gratis igjennom jobben. 

    NÅ kunne jeg endelig bevege meg hjemover for å starte forberedelsene til kveldens juleball, sammen med min kjære J. 


     

    J går i avgangsklassen (6.året), og det er alltid denne klassen som står for underholdningen på juleballet. Det er tradisjon på UiT at 6.klasse lager en musikkvideo som skal representere hvordan livet som medisinstudent på MH er (Medisin og Helsefakultetet). Det er stor prestisje for forelesere, ansatte på UiT og overleger på UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) å få være med på denne filmen. Årets film ble SÅ bra!! Selv om den er nokså intern med blant annet alle navnene som nevnes, så synes jeg den er så artig at jeg bare er nødt til å dele den med dere :-) 

    Litt klissklass er vel lov på en slik kveld!


     

    #ball #julebord #juleball #UNN #tromsø #medisin #medisinstudent #medicalstudent #medicalstud

  • 1

    Hei ♡

    Forrige ukes bloggutfordring var "D.I.Y". Jeg hadde så utrolig dårlig tid forrige uke, med både forberedelse til foredraget til Sunn Fornuft-prisen 2016, obligatoriske oppgaver på studiet og flyreise opp og ned til Oslo. Derfor ble jeg ikke ferdig med dette innlegget forrige uke. Men det gjør vel ikke noe om jeg får to bloggutfordringsinnlegg denne uken, vel? :)

    Jeg er ikke den mest kreative personen jeg kjenner. Mamma og den ene lillesøsteren min, derimot, er utrolig kreative. Jeg husker lillesøsteren min kom hjem med et "dybdebilde" hun hadde tegnet av et rom, som 9 åring. Hallo, liksom. Vi sendte henne så klart rett på tegne- og malekurs. Mamma, som er en av Norges største interiørbloggere (ta en titt på bloggen hennes: anettewillemine.com eller instagrammen hennes på @anettewillemine), er også kjent som forfatter, borddekkingsambassadør for TilBords, stylist, maler og mer til. Hun er ihvertfall kreativ. Hvor får hun idéene sine fra?!

    Så mens lillesøs og mamma maler, syr om ting og er sabla kreative, så sitter jeg i sofakroken min og strikker jeg da. Strikkegleden startet da jeg bodde og studerte i Spania. Ei jente i klassen min var så innmari flink til å strikke sokker, så da var det ikke vanskelig å bli inspirert. Første sokken strikket jeg til min storebror. Den var ufattelig stygg haha. Helt grusom faktisk. Felleteknikken var ikke helt inne, så tåen ser mer ut som en deformert maursluker, og hælen ble alt for liten, så den stikker ut som en liten pose under foten. Åh, gud som vi alle har ledd av de sokkene! Men hvor koselig er det da ikke at han faktisk bruker dem! :-D Samme julen fikk alle i min nærmeste familie sokker i julegave. Farmoren min fikk kun én sokk, for jeg ble ikke ferdig med den andre haha, så den andre sokken fikk hun i bursdagsgave i mars. Dette har vi ledd av  mange ganger! Strikketeknikken har blitt bedre på sokkefronten altså. Nå strikker jeg både Marius-sokker og andre mønstersokker.

    I fjor strikket jeg votter til alle i familien; disse ble heldigvis fine da! MEN jeg har et problem... Jeg blir så innmari utålmodig!! Så det jeg skal vise dere nå, er alle strikkeprosjektene mine som ikke har blitt ferdig, fordi jeg ikke har orket å fullføre. En gjenganger er alle sokkene jeg har strikket av én sokk, der den andre sokken aldri ble strikket. Herremin, dere. Jeg blir jo litt oppgitt over meg selv da! 













    Ta en titt innom de andre flotte bloggene som er med i bloggutfordringen: 

    - Caroline fra carolinesverden.com
    - Nadia fra hjertejubel.com
    - Carina fra carinabehrens.com
    - Marie fra supermarie.net
    - Luisa fra la-mar.no
    - Ingvild fra ingvildhappy.blogg.no
    - Stine fra stinefriis.com
    - June fra heijegheterjune.com
    - June fra juneaasheim.wordpress.com
    - Martine fra atinybitbeautiful.com
    - Milla fra noctem.nu
    - Kine fra bruknevinger.co
    - Lise Lotte fra superliise.com

     

     

     

     

  • 0

    Heisann,

    Denne ukens bloggutfordring er "soundtrack fra livet mitt". 

    Åh, så artig dette temaet var, for jeg har SÅ mange kule sanger på spillelisten(e) mine!
    Her er et utvalg:

     

    Work Bitch - Britney Spears.

    Britney var faktisk min ultimate favorittartist på 90-tallet, og jeg tror jeg snakker sant når jeg sier at jeg kan alle sangene hennes fra den tiden. Når det kommer til sangen "Work Bitch", så setter jeg den alltid på når jeg trenger energi. Den minner meg hvorfor jeg gidder å lese hundre timer i uken og hvorfor jeg har giddet å ta opp alle fagene jeg har gjort for å komme inn på medisinstudiet. Jeg har aldri sett musikkvideoen, så ikke arrester meg på den dersom den er for "sexifisert" eller noe i den duren. I'm all about the feeling the music gives me here!

    Du vil ikke oppnå en drøm dersom du ikke gjør en innsats. Ingen vil gi deg noe gratis her i livet. Du vil ikke komme deg fremover i riktig retning, hvis du ikke tør å prøve. You better work, bitch!


    Say It Again - Frances

    Denne sangen har jeg satt på repeat SÅ mange ganger de siste ukene. Jeg aner ikke hvordan jeg kom innom den, for jeg kjenner ikke til artisten fra før, men DEN. SANGEN. DA! Jeg har det med å "bruke opp" sangene jeg liker ved å spille de igjen og igjen og igjen. Men enn så lenge digger jeg fortsatt denne sangen!


     


    Run  the World (girls!) - Beyoncé

    Altså... hvem digger IKKE denne sangen liksom? Får samme følelse av denne sangen som "Work Bitch": now get to work, bitch!


    Finally Free - Dream Theater

    Jeg ble introdusert til Dream Theater (amerikansk progressiv metal-band) av min storebror for mange år siden. Denne sangen har vært min favorittsang siden! 


    Ineffable Mystery - Shpongle

    Ok, denne sangen er brainfood!! Psykedelisk og euforisk musikk som gir et lite avbrekk fra all mainstream-musikken som finnes i dag. 


    Perth, Minnesota WI, Michigant - Bon Iver

    Bon Iver er et amerikansk indifolkesang-band som ble dannet i Wisconsin, USA, i 2007. Det synes jeg er litt ekstra stas, da jeg selv har bodd i WI.
    Sangene deres er behagelige å høre på, samt at de har flotte tekster. Om dere ikke er kjent med Bon Iver, så er jeg sikker på at dere har hørt artisten Birdy sin versjon av Bon Iver sin låt "Skinny Love" ! Her er tre av sangene jeg liker veldig godt:


    Knee Deep - Zac Brown Band

    Jeg ELSKER amerikansk countrymusikk! Dette er én av mine favorittsanger ::))


    Life Is a Highway - Rascal Flatts

    Hallo, blir så sykt glad når jeg hører denne sangen! Gjør ikke du?!


    C'est la vie - B*Witched

    90-tallet, HEI PÅ DEG! 


    Sailing to Philadelphia - Mark Knopfler

     

    Ta en titt innom de andre bloggene som er med på bloggutfordringen:

    Caroline // carolinesverden.com

    Nadia // hjertejubel.com

    Marie // supermarie.net

    Martine // atinybitbeautiful.com

    Carina // carinabehrens.com

    Tine Katrine // blogg.tinekatrine.com

    Milla // noctem.nu

    Luisa // la-mar.no

    Anonym // bruknevinger.co

    Stine Friis // youtube.com/stinefriishals

    June // heijegheterjune.com

    Iselin // iselinmathilde.blogg.no

    Ingvild // ingvildhappy.blogg.no

    June Å // juneaasheim.wordpress.com

    Kine // bruknevinger.com

    Lise Lotte // superliise.com

    Elise // elises.blogg.no

    Angela // krolltopp.com

  • 2

    Hei ♡

    Åh, tusen takk til ALLE som har stemt på meg til årets beste innlegg til Sunn Fornuft-prisen 2016. Det setter jeg veldig stor pris!
    Det var virkelig stas å bli én av ti nominerte. Det var en superhyggelig kveld med så mange inspirerende mennesker! 
    Jeg fikk også æren av å holde et foredrag om motivasjon og indre viljestyrke under prisutdelingen. Det var ufattelig gøy! Jeg kommer til å lage et eget blogginnlegg der jeg forteller dere om mitt foredrag og hva jeg ønsket å formidle. 


     

    Vi jenter KAN så utrolig, vi er så utrolig flotte og vi er alle så unike på hver vår måte. Sunn Fornuft-plakaten er et meget trengt prosjekt i dagens bloggverden. Vi leser hver dag om den "perfekte" jenta som blogger om å "spise minst", "trene mest", "ta flest operasjoner" og "sminke seg mest mulig". Denne jenta finnes ikke i realiteten; det gjør hun ikke fordi ingen er perfekte. Kropp- og kjønnspress har aldri vært verre enn det det er i dag. Vi vet jo at bildene av de flotte undertøysmodellene er kraftig photoshop'et, og vi vet jo at bloggere tar bilder i "riktige" vinkler. Allikevel higer vi etter å bli som dem, se ut som dem, være som dem. Dette er falske normaler, falske idealer og falske forbilder. Vi bloggere har et enormt ansvar ovenfor våre lesere. For ikke å snakke om magasinene og resten av media. Vi leser og ser løgn hver dag, hvorfor må det være sånn? Hvorfor skal unge jenter ned i barneskolealder tro at det er "vanlig" å ta restylane i leppene, bytte ut brystene sine eller trene og/eller spise på seg en spiseforstyrrelse? Hvorfor kan vi ikke være ekte? Vise den faktiske normalen? Snakke om de faktiske problemstillingene vi faktisk har i livene våre, og ikke hvor lite man "bør spise for å få den perfekte vekten"? Hvorfor leser vi om bikinikroppen og slankepiller i kvinnemagasiner? Hvorfor leser vi om plastiske operasjoner i de største bloggene? 

    Nei, dere. Det er på høy tid at noen tar ansvar! Og det ansvaret er faktisk både ditt og mitt. 


     






     

    Sunn Fornuft-plakaten består i dag av 201 bloggere og ett kvinnemagasin: Kamille. FANTASTISK at Kamille er med i kampen mot kropps- og kjønnspress, som første magasinet i Norge! 

    Sunn Fornuft-prisene gikk til så flotte og viktige bloggere som står i kampen mot spiseforstyrrelser, kropps- og kjønnspress. Gratulerer så mye til alle sammen!






     

    Tusen takk for en fantastisk kveld! 

    #Sunnfornuft #sunnfornuftprisen #sunnfornuftplakaten #bloggere #mentalhelse #psykiskhelse 
    #grensejegerhagelien #carolinewillemine #JegKan #JegKanCaro

     

  • 3

    God mandag, kjære dere.

    Forrige uke var en fin, men hektisk uke.
    På onsdag trodde jeg det var fredag og på fredag trodde jeg det var mandag. Snakk om surre med dagene. Helgen gikk med til å skrive ferdig, og øve, på talen/presentasjonen jeg skal holde på Sunn Fornuft-prisen 2016 28.november (I DAG!!). J og jeg fikk også handlet ferdig så å si alle julegaver. Herremin, så deilig. Søndag dro vi på julekonsert i domkirken her i Tromsø. Det begynte endelig å SNØ lørdag natt, så snakk om julestemning med hvit snø, julekonsert og første søndag i advent!



    Vi driver ennå med bevegelsesapparatet på studiet. Forrige uke var det hofteuke. Da går dagene med til undervisning i deskriptiv og funksjonell anatomi, funksjonsundersøkelse, annen forelesning, sykehuspraksis (PKU) og disseksjon. Jeg tenkte å skrive litt mer om hva disseksjon er og hva jeg tenker om det, i dette innlegget. 

    Definisjonen på disseksjon: "disseksjon m1 i anatomi: undersøkelsesmetode der en skjærer i stykker døde dyre- eller menneskekropper for å drive anatomiske studier". På medisinstudiet dissekerer vi altså på ekte menneskekropper. Synes du det høres rart ut? 


    For at de medisinske universitetene i Norge skal kunne tilby disseksjonsundervisning, så må de nødvendigvis få kropper til det. I Norge er dette veldig strengt, og universitetene selv går ikke "ut på tokt" for å finne personer som kunne tenke seg å donere bort kroppen sin etter sin død. Personer som donerer kroppene sine, oppsøker universitetene i all hovedsak selv. Vi studenter er så klart umåtelig takknemlige for at det finnes personer der ute som donerer hele kroppen sin på den måten. Det er vanligst å få inn eldre kropper. Uten kropper, ingen disseksjon, og ingen disseksjon, ingen hands on-lærdom om hva som faktisk befinner seg under huden vår. 

    I og med at vi nå er i et bevegelsesapparat-kurs, så dissekerer vi kun for å se på muskler, nerver, årer, ledd. Ja, egentlig alt som har med bevegelsesapparatet å gjøre. Indre organer skal vi ikke se på denne gangen. 

    Disseksjonskurset kan, for mange medisinstudenter, være det første møtet med et dødt legeme. Det har hendt at studenter har besvimt på disseksjonssalene eller rett og slett ikke klart å være der inne, men det går som regel bra for de aller fleste. Selv er jeg nokså vant til både døden og døde kropper både fra private begravelser hos familie og nære, eller fra jobbene jeg har hatt/har i helsevesenet. En av mine arbeidsoppgaver, når jeg er på jobb på sykehuset her i Tromsø, er å stelle døde legemer og gjøre dem klare til syning i kapellet. Så døde legemer putter jeg under kategorien "helt normalt" :-) 

    Det er så klart totalforbud mot å ta bilder på disseksjonssalene, av respekt for de døde. Slike regler er ikke tilstede på enkelte universiteter i utlandet.

    Lukten. Lukten er og forblir stram. Jeg har ennå ikke blitt vant til lukten, men noen synes faktisk det ikke er så gæli. Kroppene blir balsamert før vi kan starte å jobbe på dem. Derfor er det ikke blodsøl eller den slags. Det ser altså ikke ut som et slakteri med blod overalt, altså. Joda, det er væske og slikt som siver ut, men som regel er dette alle andre farger enn rødt.

    Mitt aller første møte med en disseksjonssal, og ekte menneskelige organer, var da jeg studerte human anatomy and physiology i USA. Vi fikk lov til å besøke en disseksjonssal på et medisinsk universitet i Wisconsin. Jeg husker denne dagen så utrolig godt, da det satte veldig inntrykk på meg. Jeg husker jeg kom hjem og sa: "Vet dere hva? jeg tror kanskje jeg skal bli patolog jeg, for jeg har ingen problemer med døde kropper!". Da var jeg 17 år hehe, men jeg står fortsatt for det jeg sa den gangen, selv nå som 25 åring. Siden den dagen har jeg prøvd å gjøre alt for å få et lite glimt inn i hvordan hverdagen til en medisinstudent ville bli som. Da jeg startet på pre-medical studies i Spania, dissekerte jeg selv for første gang. Riktignok på griselunger, -hjerte og nyre, men disse organene er nokså like oss menneskers organer. 

    Nå sitter jeg på flyplassen i Tromsø, klar for å fly ned til Oslo og Sunn Fornuft-prisen 2016. Nervene er på topp, så håper dere krysser fingrene for at presentasjonen min går bra! Hallo, det skal gå bra da! Er det noen av dere som kommer, tro? Isåfall, så sees vi der!

    Forrige uke var bloggutfordringen D.I.Y (Do It Yourself). Det innlegget har jeg ennå ikke publisert, men det kommer!! Jeg har måttet le litt av meg selv mens jeg skrev det. You'll see ;) 

    Ønsker dere en flott mandag! 

    - Caroline Willemine









     

  • 2

    God morgen, alle spirrevipper!

    Avstemningen til Sunn Fornuft-prisen 2016 er nå åpnet! 
    Hadde satt innmari stor pris på en stemme fra deg! 

    Klikk dere inn her: http://www.klikk.no/kvinneguiden/kommentarer/tekster-om-kroppspress-1700959.ece for å avgi en stemme! 

    På forhånd, tusen takk! 

    - Caroline Willemine



    #sunnfornuft #sunnfornuftplakaten #sunnfornuftprisen #carolinewillemine #blogg #pris #vixen #nominasjon #nominert 
    #grensejeger #grensejegerhagelien #hagelien

  • 8

    Kjære, lesere!  Jeg er nominert til SUNN FORNUFT-PRISEN 2016 i kategorien "BESTE INNLEGG"! Herremin så stas  ! Sunn Fornuft-plakaten har som mål å bevisstgjøre bloggere på hvilken påvirkning vi har på lesere, og er utarbeidet av Kvinneguiden.noUnited Influencers, i samarbeid med psykiater Finn Skårderud, Bonnier Media og Aller Media.

    Originalinnlegget kan du lese HER. 


     

    Blogginnlegget mitt, som er 1 av 10 nominerte i kategorien, skrev jeg etter første episode av Norges tøffeste NRK. Siden jeg startet å blogge i 2011, har det vært vært veldig viktig for meg å få frem viljestyrken, pågangsmotet og den positive stemmen som bor i oss alle, men som mange ofte glemmer er der når man havner utenfor komfortsonen. Man trenger faktisk ikke å være sterkest fysisk: Løpe fortest, løfte tyngst eller trene hver dag for å kunne bli feks grensejeger eller vinne en bakkeløpskonkurranse med betongkloss i Norges Tøffeste. Jeg har da aldri vært den mest trente og absolutt ikke den sterkeste, men jeg har lært meg til at det er viljestyrken som teller til syvende og sist. Uten den hadde jeg ikke klart å bli verken grensejeger eller deltaker på Norges Tøffeste.

    Da jeg selv ble rekrutt i 2011 skjønte jeg fort at "jenter i militæret" var et tema ikke mange snakket om, og at jeg med min blogg hadde et delansvar i å vise frem det uretusjerte og ekte bildet for kommende kvinnelige soldater. 
    Bloggen ble tatt veldig godt i mot og jeg startet å få mange henvendelser. En del av emailene og kommentarene kom fra engstelige kommende soldater som lurte på alt mellom himmel og jord når det kom til førstegangstjenesten. En gjenganger var: "Er jeg god nok? Kommer jeg til å klare det? Er jeg trent nok? Klarer jeg å bære sekken? Løper jeg fort nok? Spiser jeg riktig? Trener jeg nok?" osv. Slike spørsmål kom nesten utelukkende fra jenter.

    For meg har det derfor vært SÅ viktig å få frem "DU KAN!" og "DU ER GOD NOK!", både gjennom selvopplevde hendelser og inspirasjonsinnlegg på bloggen og i diverse media. Jeg har erfart at man klarer det man vil klare og at man ikke trenger å være verken toppidrettsutøver eller supertrent for å nå målene sine.

    DU KAN! Sett én fot foran den andre. Til slutt så har du nådd målet ditt. Og fy fader så stolt du vil bli av deg selv når du gjennomfører noe du kanskje aldri trodde du ville klare! Vi må alle bli bedre på å stole litt mer på oss selv, ha troen og tilliten til viljestyrken vår når vi er utenfor komfortsonen. For vet du hva? Du klarer så sinnsykt mye mer enn du tror!!

    Fra og med i morgen, 17.november, åpner avstemningen og jeg hadde satt SÅ STOR pris på om du kunne tenke deg å stemme på mitt innlegg og min blogg! For meg handler ikke denne prisen om blogginnlegget i seg selv, men om alle de jentene og guttene som har lest bloggen min og turt å dra inn i Forsvaret allikevel, den handler om alle som tør å tro på seg selv og den handler om at man skal vite at verden ikke er en dans på roser, men man kan pokkern meg klare å danse for det!

    Ønsker dere en flott onsdag!

    - Caroline Willemine

    #CarolineWillemine #grensejeger #hagelien #sunnfornuft #sunnfornuftplakaten 
    #sunnfornuftprisen #nominert #vixen #blogg #besteinnlegg

  • 8

     


    Oh, so beautiful!

     

    Første uka i rekrutten. Første uka i grønne klær. Første uka med kjefting.

    Dette var visst noe nytt. En tilstand og situasjon jeg ikke hadde vært borti før. Jeg lærte fort hva som var sosialt akseptert og ikke akseptert. Jeg var færskisrekrutt.

    Jeg hadde akkurat fått utdelt en hel handlevogn med utstyr. Vi stod i en kald "boblehall" for å gjøre mønstring (= en utrolig tidskrevende og kjedelig "hold-opp-gjenstanden"-tjænest av alt du eier og har av forsvarsutstyr). Det var gruende kaldt. Kirkeneskulda en januardag. Kunne dem ikke satt på litt varme her da?

    Jeg ser ned på rotet rundt meg på "skittenliggeunderlaget" mitt. Her var det mye rart, tenkte jeg. Lurer på hva dette er - jeg plukker opp noe skinnende gullaktig og vender den rundt i håndflaten. Holder den ned til buksekanten: er det en beltespenne, mon tro?

    "HAGELIEN, det er beretmerket ditt". Sersjanten har en ertende stemme.  Beretmerke ja, så klart! Jeg lirker frem den flate, mørkegrønne bereten fra utstyrshaugen. Så søt den lille hatten er. Den er mørkegrønn med svart kant og en liten svart snor. Og der var det visst to hull i hatten også. Der skal beretmerket inn, tenkte jeg og presset gullmerket inn i de to hullene, men så vrien denne var da...

    "SERSJANT! Jeg har fått en beret med for trange hull", roper jeg til samme befal som så meg teste ut beretmerke som beltespenne. Han kommer traskende bort til meg, tar bereten og det nå bøyde gullmerket ut fra hendene mine. "Hagelien. Det der er ikke hull til beretmerket, det der er luftehull". Han gir meg to høyt hevede og oppgitte øyenbryn og gir meg så beskjed om å ikke være så dum fremover. Hyggelig fyr du, tenkte naive meg. Hvordan kunne jeg vite at det var luftehull liksom?


     

    I mens de andre legger utstyret sitt pent frem på liggeunderlaget sitt, så setter jeg meg ned i rotet mitt for å rette ut det bøyde beretmerket mitt. Jeg havner ofte i min egen, lille boble. Det gjorde jeg visst nå også.

    "HAAAAGGGGEELLLLIIIIEEEN"

    Jeg titter rolig bort på den sure mannen. "Bjeffetryne", er alt jeg tenker. 
    "HOLD OPP TANNGLASS OG SLIPPERSER!!" 

    Tannglass og slipperser? Hehe, jeg ler litt for meg selv og roper tilbake:
    "HEHE, SKAL VI PÅ SPA?!". Jeg gliser fra øre til øre. Jeg var visst den eneste.
    "Hold munn, Hagelien", sier befalet apatisk tilbake.

    Herregud, så premenstruell han er i dag da. Utrolig grinebiter.

    Dagen går og en stund senere er jeg ferdig med min aller første militære mønstring.

    Utstyret pakkes i bager, sekker og skap. Brettekantene stråler ut fra to hyller i skapet mitt og skoene skinner blankt svart. Så ryddig og ordentlig, akkurat slik de sa det skulle være.

    Etter å ha gått i sivile klær frem til nå, så var det på tide å dra på seg den første militære uniformen. Jeg valgte en M-04-uniform som var romslig (les: meget romslig) slik at jeg kunne få plass til masse varme klær under. Med kun undertøy under, så hang ermene langt nedenfor hendene mine og buksa sklei rett ned uten belte (det ordentlige beltet, der altså, og ikke "beretbeltet" he-he). Etter noen uker inn i rekrutten skjønte jeg fort at mye klær kun var et definisjonsspørsmål, for selv med 25 kuldegrader og piskende vind på Høybuktmoen, så var det kun akseptert med netting underdel. Jeg hadde så klart troppet opp med ullfrotté-underdel og OP-jakka (boblejakke) en av de første dagene, men da ble jeg raskt sendt tilbake til rommet for å ta begge av igjen: "Er vi STUSSELIGE i dag, rekrutt Hagelien?". Nei, tydeligvis skulle vi ikke være det i dag, og ikke dagen etter det heller. Hva i alle dager er vitsen med å dele ut varme klær hvis vi aldri skal få bruke dem, spør nå jeg?!

    Og jeg bør vel kanskje ikke nevne hendelsen der jeg troppet opp på oppstillingsplass med en ekstra netting underdel - rundt halsen? Jeg mener, hvordan i pokkern klarer GSV å gi ut så mye utstyr, men glemme å legge ved skjerf? Det er jo utrolig kaldt på oppstillingsplass. Og ikke tro det er lov til å legge haken ned øverst i jakkeenden. Nei, det er visst stusselig det også. Jeg tror aldri jeg har blitt mer overrasket som da jeg fikk den beskjeden mens det pisket snø i halvveis horisontal storm. Er jeg blitt sendt til dødsskolen? Jeg tok saken i mine egne hender dagen etter og danderte den ekstra nettingen min litt over skuldrene og rundt halsen. På innsiden av jakken, så klart, slik at ingen ville legge merke til det.

    Men jeg skal si deg de la merke til det. De ble faktisk så grinete at de beordret hele troppen min ned i ferdigstilling mens jeg fikk kjeftet huden full om hvor ostepop jeg var som hadde surra en fette netting rundt halsen min. Det var tydeligvis det dummeste de hadde sett i sin militære karriere, i hvert fall. Learning by burning, er det ikke det dem sier? Jeg lærte i hvert fall på den harde måten. For mens jeg måtte løpe inn med netting underdel, så hatet troppen enda litt mer mens de måtte ta pushups og jægerstilling ute - på grunn av meg.

    Livet var herlig dere.

     Velkommen til fuckings militæret.

     Stedet hvor du vil bli hengt ut, drita på, gjort til latter og hatet av de andre rekruttene om du ikke skjønner de disiplinære normene fra starten av.



    Om ikke dette var nok, så havnet jeg så klart i en veldig ukomfortabel situasjon litt senere den uken også. Og det var med selveste garnisonskapteinen.

    For så få jenter som søker seg opp til GSV, så hadde ikke GSV på den tiden egne jentebad eller garderober med dusj. Vi måtte derfor disponere badet og dusjen i befalsgangen. BEFALSGANGEN. Det er der alle befalene sitter på kontorene sine det, og det er der man møter på offiserer som kommer fra offiserbygget ved siden av. En trang og lang gang, der doen lå i enden av gangen.

    Min hyggelige roomie, Thue, og jeg trasket gjennom Kaserne Svanvik. Do-tjænest på G. Vi tullet bortover korridoren inntil vi stod foran inngangen til befalsgangen. Vi tørket av oss glisene våre og pilte nedover gangen i håp om å ikke møte verken blikk eller andre ukomfortable befalsmøter. Det gikk bra denne gangen også.

    Men ikke på vei tilbake igjen... 

    Vi titter ut av befalsdoen. Ser til høyre, ser til venstre. Kysten er klar. Vi piler nedover gangen, men bråsnubler bråstopper i det vi ser en skikkelse nederst i gangen - på vei vår retning. Vi retter oss i ryggen og stopper jentepraten. På tide å være litt soldat.

    "Skal man ikke hilse på befal, Hagelien??", hvisker hun ved siden av meg. Visst faen. Det sa dem jo i går på oppstillingsplass. Hilse. Men det var da ingen som hadde lært oss hvordan ennå! Panikken bredte seg kjapt hos både min makker og hos meg selv. Ingen sa noe, men vi begge klekket ut vår egen hilsemåte. Hvordan var det nå han ene soldaten hilste i går? Herregud, det var da noe til hodet? En hånd? 

    Vi nærmet oss skikkelsen og frykten for å gjøre feil steg noen hundre hakk da vi begge så at det var ingen ringere enn garnisonskapteinen som kom gående mot oss.

    Vi nærmet oss hverandre. Nå var vi snart så nære at...

    "GOD DAG, KAPTEIN" sier vi begge nervøst i kor mens vi hilser på hver vår måte:

    Jeg valgte å gå for en speiderhilsen: tommel- og lillefinger sammen til en runding, kaste den til tinningen for så å gjøre en, alt for tilnærmet lik, heil hitler-arm.

    Mens jeg hilste på min måte, så ser jeg i øyekroken at Thue ved siden av meg BUKKER. Ja, du leste riktig: Hun bukket og jeg presterte å gjøre en speider slash hitler-hilsen.

    Kunne på ingen måte ha gått verre.

    Så der stod vi da: to helvetes stusselige færskisrekrutter med alt for store uniformer, gjøre vår aller første "militære hilsen" til selveste garnisonskapteinen.

    Og kanskje det var likeså greit at han kun lettet på smilebåndet i stedet for å kjefte huden full på oss? For alt han så sa var:

    "God dag jenter ;)" med et aldri så lite vink fra det ene øyet.

    Det ble helt sikkert et morsomt morgenmøte i befalsbygget den dagen, og jeg kan love deg at denne hendelsen fikk vi høre gjennom resten av året som grensejegere på GSV!

     

    - Caroline Willemine

    Ta en titt innom de andre bloggene som er med på bloggutfordringen:

    Caroline // carolinesverden.com

    Nadia // hjertejubel.com

    Marie // supermarie.net

    Martine // atinybitbeautiful.com

    Carina // carinabehrens.com

    Tine Katrine // blogg.tinekatrine.com

    Milla // noctem.nu

    Luisa // la-mar.no

    Anonym // bruknevinger.co

    Stine Friis // youtube.com/stinefriishals

    June // heijegheterjune.com

    Iselin // iselinmathilde.blogg.no

    Ingvild // ingvildhappy.blogg.no

    June Å // juneaasheim.wordpress.com

    Kine // bruknevinger.com

    Lise Lotte // superliise.com

    Elise // elises.blogg.no

    Angela // krolltopp.com

    - Spørsmål? Send en mail til: 

    grensejeger.hagelien@gmail.com 

    #rekrutt #militæret #garnisonenisørvaranger #GSV #soldat #hilse #befal #offiser #kaptein
    #stusselig #uniform #blogg #forsvaret #military #grensejeger #hagelien #carolinewillemine #grensejegerhagelien

     

  • 9

    Tema for denne ukens bloggutfordring er "Min dag i 10 bilder".

    Her i Tromsø starter mørketiden for fullt i slutten av november. Per i dag ser en morgning slik ut :) 

    De siste ukene har dagene mine ofte startet med 1-2 timer på lesesalen før evt. forelesninger / praksis på sykehuset / undersøkelser. 
    Kaffen må så klart inntas som en del av "morgenkosen" på lesesalen. Alltid koselig med kaffeduft fra alle lesesalplassene på morgningen. Se forresten på den fine kaffekoppen min! 


    Dagen fortsetter gjerne med undervisning. I dag fremførte min casegruppe en rygg-kasustikk for resten av klassen. 
    (Min kjære klassevenninne, Barbro, tok dette lekre bildet av oss i dag. Jeg er hun bleke med grønt skjerf foran tavlen *fnis*)

    På vei til praktisk undervisning på sykehuset (PKU). Denne dagen møtte jeg på 3 ulike reumatologiske pasienter som jeg fikk undersøke og høre historien til. Kjempekjekk PKU! 

    Dagen fortsetter så på lesesal 4 hvor jeg må gjennomføre case-arbeid med (mye) mer!


     

    Jada, jeg vet jeg har OCD når det kommer til notater! 

    Middag kl. 16 er en vanlig date- og sosialiseringstid for oss medisinstudenter! Her snakker vi "skit", klager over hvor mye vi har å gjøre og planlegger hvilke sosiale festligheter vi ønsker å gjennomføre men som vi aldri har tid  til. J, jeg og disse to vakre menneskene har feks planlagt bowlingdate i flere uker nå, men når vi er fordelt på tre ulike kull har det dessverre ennå ikke latt seg gjennomføre! 

    Kvelden fortsetter så i det lange og det brede på lesesal 4 igjen. Her sitter jeg alt for lenge. 



    Innimellom ser jeg min kjære J også. Han går siste året på medisinstudiet (6.året), så han er svært opptatt med å være litt lege og sånt på sykehuset. 
    "Hei, hvordan er dagen din?" blir en vanlig frase i forbifarten mens vi begge to iler til hver våre undersøkelser/praksis/seminarer/forelesninger. 



    Plutselig hender det at jeg også må jobbe litt, sånn betalt jobbing, på sykehuset. Da kan det hende jeg ser slik ut... 



     

    Eller slik ut...

    Det var litt flere enn ti bilder, men det gjør vel ikke noe. :-) 

    I kveld er det jobbings på sykehuset frem til kl 21:30. Jeg kommer antageligvis til å se ut som siste bildet her haha. 

    - Caroline Willemine

    Ta en titt innom de andre bloggene som er med på bloggutfordringen:

    Caroline // carolinesverden.com

    Nadia // hjertejubel.com

    Marie // supermarie.net

    Martine // atinybitbeautiful.com

    Carina // carinabehrens.com

    Tine Katrine // blogg.tinekatrine.com

    Milla // noctem.nu

    Luisa // la-mar.no

    Anonym // bruknevinger.co

    Stine Friis // youtube.com/stinefriishals

    June // heijegheterjune.com

    Iselin // iselinmathilde.blogg.no

    Ingvild // ingvildhappy.blogg.no

    June Å // juneaasheim.wordpress.com

    Kine // bruknevinger.com

    Lise Lotte // superliise.com

    Elise // elises.blogg.no

    Angela // krolltopp.com

  • 0

    Dæven, nå er det en hel uke siden jeg skrev et nytt blogginnlegg. Jeg sier alltid jeg skal bli bedre til å oppdatere, men det er faktisk ikke så lett når jeg kun har 24 timer i døgnet: so much to do, so little time! Kjenner du deg igjen i problemet? Det er så mye som skjer på studiet om dagen: Alt fra PKU (praktisk klinisk undervisning = sykehuspraksis), funksjonell anatomi (funksjonsundersøkelser på hverandre), forelesninger, case- og kasustikkarbeid, konferanser, styremøter og lesing til langt på kveld på lesesal 4. Alle seriene jeg hadde planer om å se i høst, har ennå ikke blitt noe av, jeg er dårlig til å svare på kommentarer på instagram og jeg er generelt lite aktivt i sosiale medier for tiden. Det beklager jeg veldig, for setter så utrolig stor pris på kommentarer og hjerter fra dere. Jeg kommer sterkere tilbake, I promise, ble bare en veldig hektisk periode nå. 

    Her er noe av det som har skjedd den siste tiden:

    Endelig besøkt Lyngsalpene i Troms

    Jeg har jo bare bodd i Tromsø i 2.5 år, så det var vel i grunn langt på overtid at jeg fikk besøkt en av norges vakreste fjellkjeder! 
    Turen ble gått sammen med TSI Fjellgruppa, som er en studentgruppe for turelskere på UiT. Vi hadde med oss en hel gjeng med tyske utvekslingsstudenter som bare "ooh-et" og "aah-et" med åpen munn gjennom hele helgen. Som nordmann blir man jo ikke akkurat mindre nasjonalromantisk når utlendinger skryter slikt av landet ditt! Størsteparten av turen gikk dermed med til å skryte ekstra mye av den norske naturen "look at that water, isn't it extraordinary?!!", den norske nasjonalsangen "JAAA, vi elsker dette landet.. and now you sing it!", norske nattasanger "So, ro, lillemann...", norsk mat "..and FÅRIKÅL is very good!" og norske skikker "don't sit next to anyone at the bus!!". Og så ble vi nordmennene så klart litt irritable da tyskerne satte spørsmålstegn med hvorfor nordmenn taklet kritikk så dårlig (ref: tysk jente som hadde kommentert til en cafédame på kroen at kaffen smakte surt og dessuten var alt for dyr). Nordmenn, som seg hør og bør! Eller? Vel, nordmenn ihvertfall! Uansett, så var turen en kjempehit for både turglade nordmenn og eventyrlystne tyskere!





    SAMSUNG CSC





     

    Kjøpt meg ny medisinsk app til Mac-en.

    Jeg elsker jo smarte løsninger, så denne kunne jeg så klart ikke gå glipp av. Jeg har faktisk ønsket meg denne appen ganske lenge, men det var først nå jeg kunne dra ordentlig nytte av den. Vi har drevet med delemnet "bevegelse" i 4 uker allerede og skal holde på i 4 uker til. Vi er i full gang med bevegelsesapparatet. Bøker er til god hjelp, men jeg har jo mine studieteknikker (les innlegget om studieteknikk HER) der jeg blant annet lager store dokumenter på Word, så da er det greit å ha en egen anatomi-app på Mac-en mens jeg jobber. Appen koster rundt 350kr for grunnpakken og så kan man kjøpe tilleggspakker på rundt 100kr. Du finner appen HER. Kan virkelig anbefales enten du er medisinstudent eller annen helsefagsstudent. 




     

     

    Vært på Prosjekthelg på Legenes Hus i Oslo i regi av Norsk Medisinstudentforening (Nmf) 

    Helgen som var (første helgen i november) dro jeg, som styremedlem i ForBedring Tromsø, til Oslo for å delta på prosjekthelg med Nmf. Det var en utrolig lærerik helg der jeg blant annet lærte mye om organisatorisk arbeid som er viktig og nyttig å kunne når man driver et prosjekt, samt kommunikasjonsferdigheter. Hele søndagen gikk med til nettopp kommunikasjonsferdigheter. Der ble vi virkelig satt på prøve ved at vi spontant måtte opp og holde et foredrag om et valgt tema der og da, foran alle de andre. Presentasjonen ble filmet og alle skulle i etterkant gi positive tilbakemeldinger og forbedringspotensialer. Det var både krevende og artig å få prøve seg på dette. Herregud, så bevisst man blir på armer, ben, hender og ansikt når man vet publikum gransker deg opp og ned for akkurat disse punktene. Da alle var ferdig skulle vi gjennomføre det igjen, for å se om vi hadde forbedret oss på de områdene vi hadde fått kritikk på tidligere. 




     

     

    Besøkt mormor i Bærum

    Under prosjekthelgen sov jeg hos mormor. Det var  koselig. Hun hadde alt luftet dynen min og bestemt hva vi skulle spise til middag én uke i forveien. Mormorer altså, hva skulle vi gjort uten dem? Det ble så klart mye latter, vin og god mat! Jeg hadde forøvrig vært utrolig dum og ikke sett på værmeldingen for Oslo-området før jeg reiste fra Tromsø. "Deilig høstvær!", tenkte jeg og tok på meg en tynn vaffeljakke og pene støvletter. "Har du ikke med deg mer enn DET?!" sa mormor da hun så meg. Det var nemlig meldt skikkelig snøvær og flere minusgrader hele helgen! Dumme meg, nordlending er jeg visst ikke helt ennå, for frøys det gjorde jeg. Hutret litt til og med. Da er det godt å ha en mormor som ordner opp. Hun ringte nabodamen på 75 år og lurte på om hun hadde en boblejakke å låne meg (hun er mer min størrelse enn det min mormor er). Det hadde hun så klart, og jaggu stod jeg ikke klar for prosjekthelgen med mormors nabos boblejakke, mormors digre lue på mitt lille hodet, skjerf, ekstra refleks og votter. 

    Igjen: hva skulle vi gjort uten mormorer?



     

    Spist middag hos mitt nyforlovede favorittpar

    Hva er vel vakrere enn å se to nyforlovde og nyforelskede bestevenner? Det ble nydelig mat i godt lag!

     

    Medisinsk instagram = ferdigutdannet lege (helst spesialist)?

    Den medisinske instagram-profilen min (@MEDICAL.STUD) tok litt av denne uken. Jeg logget meg inn den ene dagen og der stod det "55 nye følgere" ?! I alle dager, hvor kommer alle disse menneskene fra? Joda, hele verden skal jeg si deg. Og flere tror visst jeg er ferdigutdannet både lege og spesialist i diverse medisinske fag, for jaggu får jeg ikke innboksen rent ned med masse spørsmål. Hihi, kjempekoselig, men jeg kan på langt nær ikke kalle meg en lege ennå altså. Jeg går jo tross alt "kun" i 2.klasse! MEN spør kjæresten min, han er praktisk talt ferdig utdannet og kan så å si det meste (promotering av legekjæresten som snart må søke turnusjobb).

    For øvrig dere, jeg har fått mange forespørsler om jeg kan legge ut mine håndlagde notater. Det gjør jeg fortløpende med fag jeg alt er ferdig med :)





     

    Ønsker dere en fortreffelig mandag... tirsdag... onsdag.. eller var det TORSDAG alt i dag? Åh, herremin. Tiden går så fort!

    Vel vel, jeg ønskere dere ihvertfall en kjempefin dag! Nå må jeg pakke sammen og rekke styremøtet med ForBedring! Unna vei, her kommer jeg!

     

    - Caroline Willemine

     

  • 7

    Jeg er så heldig som får være med bloggutfordring, de kommende ukene, med Carolines Verden og mange andre kjempeflotte bloggere. 
    Jeg har aldri vært med på en bloggutfordring tidligere, så dette blir spennende.

    Ukens tema er "forbilde". 

    Det er i grunn mange jeg ser opp til på ulike måter. I løpet av en dag kan jeg ha blitt inspirert opptil flere ganger. Men er det to personer som definitivt kan kalles forbilder for meg, så er det min mormor og min mamma. 

    Mormor

    Min mormor er verdens beste mormor og verdens sterkeste mormor. Hun har levd med brystkreft og spredning av og på siden 70-tallet. Nå i oktober skrev jeg innlegget Mormors Rosa Sløyfe i forbindelse med Rosa Sløyfe-aksjonen. Les gjerne innlegget om du ønsker å vite mer om hvorfor hun er et av mine store forbilder. Jeg kjenner ingen som er så sta og som har så mye stå-på-vilje som hun har. "Jeg skal leve mens jeg lever", har hun alltid sagt til meg. DET er noe jeg prøver å være bevisst over i mitt eget liv nå også. Uansett hvordan dag jeg har, så prøver jeg å gjøre det beste ut av det. Jeg har jo tross alt et liv å leve, og det skal leves nå!


     

    Mamma

    Mammaen min er jeg kjempestolt av. Hun har fått til mye hun, selv om livet har strittet i mot og prøvd å gjøre livet hennes så problematisk som mulig. Men mamma har aldri gitt seg, hun har vært alenemamma med to småbarn, hun har holdt hodet kaldt mens livet snudde opp ned, hun har vært positiv selv med alle operasjonene hun har måttet gjennomgå, alle sykdommene som har ramlet ned i fanget hennes, og hun har jobbet så hardt med seg selv, på innsiden, for komme dit hun er i dag. Mamma har lært meg til å aldri gi opp, alltid gjøre mitt beste og være stolt av det jeg får til. Det var hun som inspirerte meg til å klare å gjennomføre grensejegerutdanningen og det var hennes ord og støtte som fikk meg til å fortsette kampen om å komme inn på medisinstudiet. Hun fikk meg til å følge drømmene mine og aldri slutte å tro på dem. Uten henne hadde jeg antageligvis verken blitt grensejeger eller medisinstudent. Hun har lært meg til å akseptere det å være sårbar og hun har lært meg til hvordan håndtere vanskelige situasjoner. Håper jeg blir like flink og god mamma som deg en dag, mamma!



     

    Alle med yrkesstolthet

    Dette er kanskje et litt uvanlig punkt å sette opp under "forbilder", men gud bedre meg så mange ganger jeg har blitt inspirert av personer som har yrkesstolthet. Det har ingenting å si hva disse personene jobber med: butikkarbeider, fisker, sykepleier, lege, grafisk designer, fotograf, politi, portør, vaskepersonell. Ja, you name it! Det gjør meg så motivert og inspirert å treffe slike folk som skryter og er stolt av jobben sin og yrket sitt. Det får meg til å bli ekstra stolt over mitt yrket også. Så tusen takk, du som er stolt av det du gjør! Du er mitt forbilde!

    - Caroline Willemine
     

    Andre som er med på bloggutfordringen:

    Caroline // carolinesverden.com

    Nadia // hjertejubel.com

    Marie // supermarie.net

    Martine // atinybitbeautiful.com

    Carina // carinabehrens.com

    Tine Katrine // blogg.tinekatrine.com

    Milla // noctem.nu

    Luisa // la-mar.no

    Anonym // bruknevinger.co

    Stine Friis // youtube.com/stinefriishals

    June // heijegheterjune.com

    Iselin // iselinmathilde.blogg.no

    Ingvild // ingvildhappy.blogg.no

    June Å // juneaasheim.wordpress.com

    Kine // bruknevinger.com

    Lise Lotte // superliise.com

    Elise // elises.blogg.no

    Angela // krolltopp.com

     

  • 0

    Den vanligste grunnen til at folk prokrastinerer, er ikke fordi de er late (selv om dette kan stemme en del ganger!), men i stedet er det oftest pga. angsten som er forårsaket av å tenkte på å starte arbeidsoppgaven.

    Vi ser for oss hvor vanskelig det vil bli og vi fokuserer på hvor overveldende vi føler oss. Vanligvis, vil allikevel de fleste føle at de klarer å beherske oppgaven når de har kommet i gang med den. Så den vanskeligste delen er i grunn å starte, se det store bildet og kutte det ned til mindre, overkommelige steg. Dersom man klarer dette første hinderet, hver gang man starter en ny oppgave eller prosjekt, så kan man jo rett og slett be Mr.Prokrastinering om å reise langt vekk. Man vil da klare å håndtere hver minste og største oppgave, med en gang, uten å kjenne på angsten man gjorde tidligere.

    Brainstorming (idémyldring/idéblomstring på norsk) er det letteste og viktigste steget før enhver oppgave eller prosjekt. Ved å starte oppgaven din på en slik måte, vil du legge en stor demper på den første angst- og overveldende følelsen. Idémyldringen vil gi deg et klart blikk og nye idéer du ikke tenkte på i utgangspunktet.

    Nedenfor har jeg den ultimate idémyldre-planen for dere, så nå vil  jeg at du skal tenke på et prosjekt eller oppgave du for tiden utsetter... Tenker du på det? Flott, da kan vi starte!



     

    4 steg for en suksessfull idémyldrestund:

     

    1. Still spørsmål.

    En god idémyldring skjer ikke tilfeldig. Nøkkelen ligger i å stille seg selv viktige spørsmål (kall de gjerne nøkkelspørsmål) gjennom hele prosessen for å få fart på tankene og idéene. Her er noen viktige momenter jeg synes er viktige og riktige å stille seg selv:

    • Hvis du måtte beskrive dette prosjektet til en venn, hvordan vil du beskrive det overordnede målet og problemstillingen?
    • Hva er de største fordelene som kommer ut av dette prosjektet (ikke nødvendigvis for deg, men hva er poenget med å fullføre denne oppgaven)?
    • Hvis du hadde en tryllestav (og kunne gjøre hva du ville), hvordan ville du gå videre med dette prosjektet?
    • Hvis du kunne fjerne ______ (fyll inn hva din største utfordring eller hinder er til prosjektet), hva ville du gjøre?
    • Tenk på minst 20 nye ideer for prosjektet - selv om de virker latterlige eller uoppnåelige
    • Hvis noen andre kom til deg med dette problemet, hvordan ville du foreslått de kunne klare å gjennomføre det?
    • Hvis du måtte liste opp alle utfordringer med dette prosjektet, hva ville de være? Skriv en løsning til hvert problem (selv om løsningen ikke virker "mulig").
    • Skriv ned alle mulige skritt og tiltak som trengs for å fullføre oppgaver

    2. Få idéene ut av hodet og ned på papir!

    Nå som du har startet kverneprosessen i hodet, så prøv noen av metodene under for å fange idéene som alt flyter rundt i topplokket ditt (men som du kanskje ikke har blitt bevisst på ennå):

    • Lister: Ta et ark, bruk en whiteboard-tavle eller liknende. Skriv ned en diger liste med alt du kommer på som svar på de innledende spørsmålene i punkt 1. Slike lister er utrolig kjekke å ha for å komme opp med en haug med idéer og tanker. Fatt deg i korthet; skriv i stikkordsform.
    • Free flow writing: Nå skal du bruke stikkordene til å rable ned alt som kommer opp av idéer og tanker når du ser på dem. Her trenger du ikke gruble over "hvisomatte-dersomatte" - her skal du bare skrive ned alt som faller ned i hodet på deg når du ser de ulike stikkordene. Dette er supersmart å gjøre dersom man sitter fast i tankekjøret i en oppgave. Hvor mange ganger har man ikke vært i denne situasjonen når man skal i gang med et prosjekt, essay, kronikk, rapport osv? Ved å gjøre dette punktet, vil du kunne komme opp med idéer du ikke i utgangspunktet hadde tenkt over, for her tillater du deg ikke å tenke i samme bane som du gjorde da du satte deg fast! Genialt!
    • Mind maps/tankekart: for de som har lest mitt innlegg om studieteknikk vet at jeg er ultraglad i tankekart. Om du ikke har lest det innlegget ennå, så anbefaler jeg virkelig å gjøre det! Tankekart er en kjempeflott måte å bruke de visuelle sansene på. Her kan du sette streker mellom punktene og se sammenhenger du kanskje ikke hadde oversikt over tidligere. Bruk gjerne et eller flere spørsmål i punkt 1 for å få i gang et slikt tankekart.
    • Post-it: dette er en flott metode dersom du trenger å komme opp med mange miniprosjekter eller -oppgaver. Bare ta en bunke med gule lapper og skriv ned alle idéer du kommer på. Heng de så opp på en vegg når du er ferdig med hvert enkelt. Se lappene i sammenheng med hverandre.

     

    3. Begrense idéene

    Dersom du lagde lister med idéer (punkt 2), så kan punktene under være til hjelp:

    • Se tilbake på listen din og kryss ut de punktene som faktisk ikke er realistiske, mulige eller fornuftige
    • Sett en sirkel rundt de idéene du kan gjennomføre med det samme.
    • Prioriter listen din: Hva må skje , hva kan vente og hva er ikke viktig
    •  Lag en liste over oppgaver som må gjøres. Er dere flere som jobber i en gruppe (feks om et prosjekt, i en casegruppe eller liknende), kan man fordele disse oppgavene mellom seg.
    • Start med oppgave nr.1

     

    4. App-er

    Jauda, jeg er glad i app-er. Jeg har med meg Mac-en hvor enn jeg går, så hva er vel enklere enn å ha alt av tanker systematisert og pent der?

    • Inkflow Visual Notebook: denne er flott dersom man liker tankekart-prosessen digitalt. Her kan du tegne, visualisere, skrive, legge til bilder osv.
    • SimpleMind: Fantastisk mindmap/tankekart-app. Denne bruker jeg selv.
    • Popplet: dette er en flott app å bruke dersom man er flere som jobber om samme oppgave. Denne appen blir brukt til både undervisning og skoleprosjekter så vel som forretningsarbeid.
    • Mindomo: dette er et veldig profesjonelt samarbeidsverktøy. Flott for store prosjekter med stort team/gruppe.
    • Mindmeister: dette er et svært brukervennlig verktøy med en ren og moderne layout. Denne koster penger.
       

    All denne informasjon er jo fin og flott, sant? MEN den vil ikke kunne hjelpe deg dersom du ikke faktisk bruker den! Ta for deg det prosjektet/oppgaven du tenkte på i starten av dette innlegget, og jobb deg gjennom hver av punktene. Last ned én eller flere av app-ene for å virkelig få fart på sakene!
    Jeg ønsker deg masse lykke til. Har du spørsmål, så legg gjerne igjen en kommentar eller send meg en email :-) 

    ¡Adios Amigos!


     

    - Caroline Willemine

    #utdanning #medisin #medisinstudent #lege #legestudent #studmed #prokrastinering #studere #lese #lekser #effektiv #inspirasjon

  • 0

    God kveld. 

    Kl. er 19:30 her på lesesal 4 på Medisin- og Helsefakultetet. 
    Jeg har om skulderen denne uken og skulle i den forbindelse lære meg litt om den humeroscapulære rytme, som er hvordan overarmen opptrer i forhold til skulderbladet. Eller litt mer latinsk korrekt: den humeroscapulære rytmen skal forsikre at fossa glenoidale er riktig plassert og understøtter caput humeri i alle deler av elevasjonsbevegelsen. Fullstendig betinget av muskulær kontroll.

    Dette er kanskje et alt for nerdete blogginnlegg, men jeg kom altså over en vittig video om akkurat denne humeroscapulære rytmen som jeg bare er nødt til å dele. Fnis!

     

     

    Hilsen fra lesesal 4 ::::)

  • 2

    Hei, kjære leser. Jeg har laget en eget mappe på Google Drive der dere kan finne mine notater fremover. Klikk deg inn her: 

    CAROLINE WILLEMINES NOTATER

    Endelig har jeg funnet litt tid til bloggingen. Det er mye som skjer på medisinstudiet for tiden samt at det har både vært innflytningsfest og bursdagsfeiring her i leiligheten. I kveld skal jeg ta med J på en fin restaurant. Han fylte 25 år for noen dager siden, så det blir en koselig ting han og jeg kan gjøre utenom lesesal fire hihi. Ellers blir det bursdagsfest med nære venner her i morgen. 

    Jeg har fått spørsmål om å legge ut flere notater fra ulike fag jeg har studert. Kjemi stod høyt opp på listen hos flere, så jeg skal prøve å være flink til å legge ut kjemi-notatene litt etter litt. Før muntlig eksamen leste jeg så å si bare på disse notatene, noe som gikk veldig bra for meg! Men det ligger mye tid bak notatene, så ikke glem å forstå før du starter puggingen. Enkelte oppgaver har jeg skrevet "6er-besvarelse" på, så om du sikter til den karakteren kan jeg virkelig anbefale deg å pugge de eksemplene ;-) Senere kan jeg legge ut forslag til ulike eksamensoppgaver det er sannsynlig å få på en muntlig eksamen, om det er interesse for det? 

    Jeg kommer ikke til å legge ut absolutt alle notatene jeg har fra de ulike emnene, da det er snakk om veldig mange ark, men bare si i fra om det er tema du ønsker notater på (evt. flere notater på). Jeg legger ut det dere vil! 

    Har du spørsmål, så send meg en email :-) Veldig koselig å få positive tilbakemeldinger på "studieinnleggene" mine! Tusen takk for det!

    Kjemi 1















































































     
















    Organisk kjemi




































     


    Buffere









    Titrering kjemi 2



















     

    Analyse av uorganiske stoffer











     

    TO BE CONTINUED..... :-)

    - Caroline Willemine

    #kjemi #chemistry #chem #study #studere #notater #lese 
    #leksehjelp #carolinewillemine #grensejegerhagelien

  • 2

     


     

    Dette bildet og denne teksten er en hyllest til min kjære mormor!

    Se på denne dama. Hva ser du? Jeg ser en smilende, skinnende og sterk dame på 73 år (da bildet ble tatt; nå 75 år). Jeg ser en mormor som er den første til å si "JA, det blir jeg med på" og jeg ser en humoristisk mormor med glimt i øyet. 

    Min mormor er alt det her, og mer til, men det er dessverre mer enn hva det blotte øyet kan se. 
    Min mormor har terminal brystkreft med metastaser til store deler skjelettet. En aggresiv, forferdelig og drepende kreft.

    Det hele begynte da hun var 42 år gammel og fikk påvist brystkreft for første gang. Hun måtte fjerne det ene brystet, måtte igjennom uttalige cellegiftkurer... Men hun klarte seg! Hun ble erklært frisk! 

    Etter noen år bestemte hun seg for å bygge opp et nytt bryst. Dessverre ble det komplikasjoner med utvidelsesprotesen som skulle vide ut huden før den endelige silikonprotesen skulle settes inn. Hun måtte reopereres, og ble i operasjonen smittet med de farlige gule stafylokokkene! Hun ble alvorlig syk og måtte til slutt fjerne det de hadde startet på. Etter dette turte og ville hun ikke prøve på nytt. 

    Min mormor har kun hatt én pupp så lenge jeg har kjent henne. Den avtagbare brystprotesen har vi alle hatt mye moro med: som den gangen hun mistet den ut av BH-en da hun lukte i blomsterbedet i hagen, og noen kom gående forbi og så det. 

    Eller da hun var på korøving og hun plutselig kom på at hun hadde glemt protesen hjemme: "Å guuuud, jeg har glemt igjen puppen hjemme!!"

    Eller alle de gangene vennene mine så "noe rart" ligge på kjøkkenbordet/stuebordet/i sofaen osv. og gikk bort og tok på den, og hvor jeg hver gang sa rolig "å, det der er bare mormor sin pupp det". De ble like forskrekket hver gang. 

    Eller den gangen da mormor og tante Berit var på Radiumhospitalet samtidig på kontroller (søsteren til mormor hadde også fått den arvelige brystkreften, og hadde måttet fjerne begge brystene). De satt på venterommet. Så sier tante Berit: "Ja, Bjørg, vi får vel gå inn å ta mammografi, vi da."  De begynner å gå inn til undersøkelsen, så sier mormor: "Ja, men Berit, du skal jo ikke ha mammografi - du har jo ingen pupper lenger!" De fikk latterkrampe! 

    Ja, de to har jaggu hatt en beundringsverdig måte å takle sin kreftsykdom på!

    (teksten fortsetter under bildet)


    Vi trodde min mormor var kvitt kreften for godt. En pupp fra eller til hadde ikke så mye å si, så lenge hun var frisk, sant? 
    Men det skulle visst ikke være så enkelt. Da hun fylte 57 år fikk hun tilbakefall med spredning. Nok en runde med cellegift og strålebehandling. Hun klarte seg denne gangen også! Tapre mormor. 

    I 2011 (etter fylte 69år), fikk hun nok et tilbakefall. Denne gangen var det brystkreft med spredning av multiple metastaser til skjelettet (lårben, bekken, ryggrad og nakke). Denne gangen er kreften hennes terminal. Dvs at det ikke er noen behandling som vil gjøre henne frisk igjen; alle metastasene er inoperable, så denne gangen vil kreften føre henne til døden.

    Siden 2011 har min kjære mormor vært igjennom over 30 stråleterapibehandlinger, hun har bådratt seg 3 brudd i ryggen (som ikke er mulig å operere, så hun går rundt med en brukken rygg på tre steder), hun har forsteininger flere steder i skjelettet samt forvitringer i skjelettet andre steder. De medisinene hun nå går på, er kun for å forsinke svulstene fra å vokse så fort, samt å gi henne smertelindrende behandling. 
    Som at kreften i seg selv ikke var nok, så gir medisinene hun går på ufattelig mange bivirkninger! 

    Min mormor blir dårligere og dårligere for hver dag. Hun orker ikke lenger å gjøre det vi andre tar som en selvfølge: lage en enkel middag eller lese en bok. Men ALT det her, og fortsatt står denne terminale og dødssyke mormoren min opp hver eneste morgen, sminker seg, styler håret, tar på godlukt og ser så smashing ut som hun ønsker å føle seg! 

    Det er mange som ville ha ligget i en seng for lenge siden om de var så syk som mormor, men denne dama kjemper som en helt igjennom hverdagen! Hun er like (om ikke mer) morsommere enn noen gang før, hun blir med ned på brygga for å spise (grise) is med barnebarna og takker heller ikke nei til en real burgermeny på gatekjøkkenet sammen med meg, som noen eksempler. 
    Hun klarer ikke gå så langt lengre og hun orker ikke på langt nær det hun orket før, men denne dama kjemper! Hun skal være med på WorldCup-stemningen, selv om hun sover mesteparten av kampen, og hun skal være med i de fine selskapene selv om hun sover seg igjennom hovedretten. 

    Denne sterke dama - denne sterke mormoren - er min store helt og inspirasjon. Hun reiser seg opp og smiler dagen velkommen, selv med sin arvelige brystkreft.

     

    Støtt årets Rosa sløyfe-aksjon som retter fokus mot arvelig brystkreft!

    - Caroline Willemine
     

    #Kreft #arvelig #brystkreft #rosasløyfe #kreftforeningen #familie
    #fuckcancer #cancer #love #støtte #aksjon

  • 0

    Er det ikke slik at de fleste av oss frykter mandager? 
    Vi har jo til og med egne ord som beskriver vår kjærlighet for dem:
    Blåmandag, derpå-dagen, elendighetsdagen. 
    Dette høres da mildt sagt ut som en elendig start på uken? 

    Men jeg må si, JEG er faktisk glad i mandager. Sånn helt seriøst.
    Jeg føler jeg starter med rene ark og freshe tanker i en ny uke.
    Joda, det er vanskelig å stå opp for meg også, spesielt hvis jeg har hatt en festlig helg, men på disse morgningene føler jeg meg klar for hele uken og ikke bare klar for én dag.
    Min hemmelighet til mandagsglede?

    Søndagskvelden!

    Søndagskvelden bruker jeg til å planlegge resten av uken slik at jeg har full kontroll over hva som kommer og hva jeg kan forvente meg. En aldri så liten søndagskveld-planlegging gjør dermed at mandagen ikke føles så overveldende!

    Du starter studiene (eller jobben) din mandag morgen med å føle deg overveldet over de fem kommende arbeidsdagene ("gud for en lang uke det er igjen!") og alt som følger med dette. Pluss på noen uåpnede emailer og arbeidsoppgaver du burde ha gjort ferdig fredagen i forveien. Da er det ikke rart mandagen blir stressende!

    Men frykt ikke!
    Under finner du min liste over hvordan gjøre mandagen til en glede, ved å ta i bruk noen enkle grep på søndagskvelden.
    Snart vil du også elske mandager!





    1. Sett deg ned i hyggelige omgivelser

    Du vil jo at denne søndagskvelden skal være vel så hyggelig som produktiv. Jeg setter meg gjerne i sofaen med et teppe, kopp te, Mac'en og syvende sansen min. Stearinlysene har jeg så klart alltid tent i helgene ? søndagskveldene er intet unntak!
     

    2. Unn deg en "godbit"

    Min guilty pleasure er popcorn, så det hender ikke rent sjeldent at det poppes en god dose hvitkledde godbiter slike søndagskvelder.
     Et glass vin er så klart også lov her. Er vinen alt drukket opp kvelden før (hihi), kan en kopp te være like så koselig. Det er viktig at du ikke føler dette blir en arbeidsstund. Dette skal være noe koselig å gjøre, og ikke en stressende må gjøre-greie.

     

    3. Se igjennom kalenderen / timeplanen

    Jeg bruker for det meste kalenderen på Mac'en da den automatisk synkroniserer seg med min iphone. Jeg abonnerer dessuten også på timeplanen til studiet mitt, så dersom det blir endringer i forelesningene, vil kalenderen min automatisk oppdatere seg.  Allikevel bruker jeg i tillegg en syvende sans. Dette er fordi vi ofte har gruppeundervisning, sykehuspraksis eller liknende. Alle gruppene kommer derfor opp på kalenderen på Mac'en. Det blir ofte litt rotete, derfor bruker jeg syvendesansen til å skrive ned nøyaktig hvilke grupper og undervisning jeg skal på. Jeg har altså studieuken i syvende sansen.  
     


     

    4. Skriv ned målene dine for den kommende uken.

    Når jeg nå har oversikt over hva som skal skje til uken, skriver jeg ned ukens mål på et A4-ark. Dette arket henger jeg så opp på korktavlen min ved pulten slik at jeg kan se den hver dag og krysse av for det jeg har gjennomført. Forrige uke hadde jeg feks skrevet at jeg skulle sende min mormor blomster, ringe den ene lillesøsteren min, printe ut de-og-de notatene i embryologi, fullføre notatene mine i den-og-den forelesningen osv. Etterhvert som uken gikk og jeg gjennomførte målene mine, så krysset jeg de ut. Det er, tro meg eller ikke, veldig tilfredsstillende å krysse ut slike mål på en liste. Ofte kan man gå en hel uke uten å føle man har gjort noe konstruktivt, men hvis du har en slik liste vil du faktisk se at du gjør en hel del allikevel! Denne listen kan så klart modifiseres i løpet av uken; legge til gjøremål eller trekke i fra. Om du ønsker så kan du dele opp listen i "studie/arbeid" og "privat", slik at du ikke blander gjøremålene. Dette er helt om til hva du selv synes passer deg best :) 
     

    5. Sett inn målene dine i kalenderen.

    Om du ønsker å få enda mer kontroll på uken din, kan du sette "due dates" på målene dine. Feks legge inn i kalenderen at du skal ha skrevet ferdig notatene i reproduksjon innen onsdagen, du skal ha sendt blomstene til din mormor innen torsdag osv. 

    6. Bruk apps

    Det finnes mange flotte apps som kan være veldig hjelpsomme. Jeg har prøvd både Wunderlist, any.do, iStudiez og FocusMatrix. Den sistnevnte har jeg hatt litt ekstra kjærlighet for den siste tiden. Der kan du dele opp målene dine etter prioritet. Veldig smart!
     

    7. Forberedelse

    Om du har tid er det lurt å forberede seg til forelesningen(e) på mandag, lage matpakke slik at du kan sove 10 minutter ekstra (det har mye å si en mandags morgen!), legge frem klær og pakke sammen sekken.
     

    8. Ready, set, go.

    Nå er du klar for en herlig mandag og en fantastisk uke! Du har oversikt og kjenner inni deg at det er no need to stress. Ta deg velfortjent fri resten av søndagskvelden; se en serie, les en bok, se kattefilmer på youtube, ring en venn, eller legg deg tidlig :)

    - Caroline Willemine


     

    #utdanning #søndag #mandag #blåmandag #carolinewillemine
    #studere #studies #studying #planlegge #syvendesans
    Bilder brukt: her  her her her

     

  • 1

    Slekten din er verdt å kjenne, er budskapet i årets Rosa sløyfe-aksjon.
    Jeg kjenner min slekt.
    Jeg kjenner min slekt så godt at jeg vet jeg må ta et valg snart. Det samme må min lillesøster. 
    Det samme valget som vår mamma måtte ta. Og vår mormor, hennes søster og deres mor.
    Det samme valget alle kvinner i vår slekt til slutt må ta. 
    Fjerne alt, før galskapen er i gang. 
    Jeg har vokst opp med protesepupper, "flyplasspupper" med arr, silikonpupper, én pupp og ingen pupper.
    Operasjoner, stråling og cellegiftkurer. Mange flotte og gode stunder, så vel som mange vonde, urettferdige og vanskelige stunder. 
    Sykehusbesøk, legebesøk, genetisk veiledning.
    Alle valgene som må tas: cellegiftkur eller ikke? Stråling eller ikke? 
    Alle spørsmålene vi har: spredning eller ikke? Farlig eller ikke? 
    Pupp og kreft, er for oss hverdagsprat:

    "Har du husket å pakke med deg en ekstra pupp før du reiser nå, mormor?"
    "Hvem vil bli med meg på mammografi i dag?"
    "Nå har jeg glemt igjen puppen min i prøverommet!"


    Jeg er frisk i dag, men aner ikke hva fremtiden vil bringe. Antagelig innebærer den rekonstruerte bryster og tattoverte brystvorter. Det gjør meg ingenting, så lenge jeg slipper jævelskapen. Men kanskje forskningen har kommet lenger innen jeg må ta valget? Kanskje jeg kan få beholde mine egne bryster og slippe å gå igjennom det andre kvinner i min slekt har måttet gå igjennom, og som veldig mange andre kvinner i vårt land også går igjennom. Min mormor lever i dag med spredning til skjelettet og hjernen. Hun har levd med kreften av og på siden 70-tallet. Fy flate for en fighter hun er. Min store helt. 
    "Jeg skal leve mens jeg lever",
    sier hun og står opp hver morgen, med en forsteinet rygg, brukket på mer enn tre steder, kun én pupp og kreftceller i hele kroppen.
    Tenk om hun kunne ha sluppet jævelskapen? 
    Tenk om det fantes en løsning på vår arvelige brystkreft? 

    I år retter Rosa sløyfe-aksjonen seg mot arvelig brystkreft. 
    Jeg, min slekt og mange andre familier i samme situasjon vil bli veldig takknemlige om du støttet årets aksjon! 

    Les min mammas ord rundt vår arvelige brystkreft HER

    Støtt Rosa sløyfe-aksjonen HER.

    - Caroline Willemine



     

    #fuckcancer Kreftforeningen #rosasløyfe #kreftforeningen #cancer #fightcancer Anette Willemine Røsnæs Solheim



     

  • 0

    Hei ♥

    Jeg har for første gang lyst til å komme med noen blogganbefalinger. 
    Dette er blogger jeg selv leser og som det står noen skjønne personer bak ♥ God lesing!



     

    ♕ NR1 - Anette Willemine. 

    Min kjære mamma, Anette Willemine, driver en av Norges største interiørblogger.
    Jeg kaller henne i grunn bare for "kjendismammaen min", for hun er å se i de fleste interiørmagasiner, interiørnettsider, og nå er hun jaggu å se på TV-skjermen også. Er du glad i interiør, borddekking ++ så anbefaler jeg deg å ta en titt på bloggen hennes HER.

    ♕ NR2 - My Notes for USMLE. 

    Denne bloggen er skrevet av en medisinstudent i USA. Hun legger ut mange nyttige notater og huskeregler for ulike emner innen medisinske fag. 
    Ta en titt på bloggen HER.

    ♕ NR3 - Scrubed.

    Denne bloggen er skrevet av en sykepleier. Hun kommer også med mange nyttige tips til en stresset (helse)student. 
    Ta en titt på bloggen HER.

    ♕ NR4 - Ingrid Nordli.

    Dette er ei kjempeskjønn jente fra Norge som studerer medisin i Riga, Lativa.
    Kjempeherlige og informative innlegg om livet som student - med både oppturer og nedturer, samt faglige innlegg fra studiehverdagen. 
    Ta en titt på bloggen hennes HER.

    ♕ NR5 - Supermarie.

    Maries blogg har jeg fulgt siden jeg selv var i Forsvaret. Hun har gjennomført førstegangstjenesten og videre vært grenader i Forsvaret, reist jorden rundt og jobbet seg opp en stor blogg. Nydelig jente med mye på hjertet!
    Les bloggen hennes HER

    ♕ NR6 - Tonje Blomseth.

    Så klart følger jeg en av Norges tøffeste jenter! Ekte friluftslivsjel med gode tur- og utstyrstips!
    Les bloggen hennes HER .

    ♕ NR7 - Funkygine.

    Treningstøffingen fra Vestlandet som jeg konkurrerte mot i året sesong av Norges Tøffeste på NRK1. 
    Aktiv tobarnsmamma med en kropp av stål! 
    Les bloggen hennes HER

    ♕ NR8 - Turjenter.

    Foruten at bloggen Turjenter er en koselig blogg for - ja, nettopp alle turjenter - så er det også en av mine skjønne venninner, Julie, som er en av jentene bak blogginnleggene. Dyktig til å skrive og bilder fra vakre eventyr! 
    For inspirasjon om friluftsliv se HER

    ♕ NR9 - Steve Pavlina.

    Denne bloggen har jeg fulgt i mange år. Steve Pavlina er en selverklært "personlig selvutvikler". Han tester ut og funderer over ulike temaer i livet. 
    Bloggen hans har vokst seg til å bli en av de mest populære "personlig utviklingsbloggene" i verden og har som formål å hjelpe andre til å utvikle seg til en mer bevisst menneske. Ta en titt på bloggen HER.

    ♕ NR10 - Tursiden.

    Mannen bak bloggen heter Jan Erik Hansen. Han er en ekte friluftslivmann!
    Gode tips om både turer, utstyr og mat. 
    Ta en titt på bloggen HER.

     

     

    - Caroline Willmine

    #carolinwillemine #medisin #medisinstudent #medical #medstud #medicalstud #medicalstudent 
    #sykepleier #utdanning #karriere #blogger #anettewillemine #tur #friluftsliv #hagelien

  • 0

    Jeg har de siste ukene studert embryologi og reproduksjonsorganene. Forrige uke holdt jeg fremføring om de mannlige reproduksjonsorganene (på godt norsk: penis og pung) i kollokviegruppen min. I den forbindelse kom jeg over en utrolig vittig video som jeg bare er nødt til å dele med dere :)) Enjoy!

    Vil også takke for gode tilbakemeldinger på innlegget mitt om medisinstudiet samt studieteknikk. Det er koselig å høre jeg kan inspirere/hjelpe! 

    Ønsker dere en flott fredag! Selv har jeg tenkt til å ta med samboeren på kino. Han trenger en frikveld etter all studeringen og operasjonene han har vært med på de siste ukene. Det er ikke bare-bare å være 6.klassing.

     

    - Caroline Willemine

    #medisin #medisinstudiet #video #latter #erlendosnes #morsom #student

  • 22

    Er du usikker på hvordan du skal studere mest effektivt? På jakt etter å bli inspirert? 
    Er det ikke rart vi går tretten år på skole uten å lære én eneste studieteknikk? Joda, jeg husker også at læreren min sa noe om tankekart på ungdomsskolen, men hallo, hvem skjønte vel hva hun mente med det? For meg virket det ihvertfall bare tullete å sette opp bobler med stikkord inni. Hvorfor? Fordi ingen fortalte meg hvorfor eller hvordan det kunne hjelpe meg i mine studier. 

    Det var ikke før jeg var ferdig på videregående og hadde startet å studere Pre-Medical Studies i Spania at jeg fikk noen aha-opplevelser når det kom til studieteknikk. Jeg har siden den tid prøvd ut ulike metoder og føler i dag de teknikkene jeg bruker, passer meg utmerket! 

    Og etter en del forespørsler om hvordan jeg studerer, så kommer jeg her med mine studieteknikker!  Jeg er så klart alltid på jakt etter nye og smarte metoder, så kommenter gjerne eller send meg en email på caroline.rh@gmail.com om du har noen gode idéer. 

    Håper du kan finne inspirasjon!

    Innholdsfortegnelse:

    • Tips og triks i studiehverdagen:
      • Forberedelse
      • Forelesning
      • Lesesalen
      • Studere hjemme
         
    • Mine studieteknikker:
      • SelfControl
      • Pomodoro-teknikken
      • Reiserute-teknikken
      • Personliggjøre notater
      • Mindmaps/Temakart
      • Mindmaps på Mac-en
      • Bokholder
      • Tegnebrett
      • Case-arbeid
      • Kalenderen
      • Lesemusikk
      • Youtube-undervisning

    Tips og triks i studiehverdagen

    Foreberedelse.

    Det er veldig smart å forberede seg litt til forelesning. I morgen skal jeg feks ha forelesning om utviklingen av neuralrøret hos et foster. Dersom forelesningen er lagt ut på nettet, så pleier jeg å scrolle meg igjennom den bare for å ha sett hva som kommer. Hvis jeg har tid nok så skriver jeg også notater. På den måten vil forelesningen bli en repetisjon fra det man alt leste/studerte dagen før, men aller viktigst blir forelesningen satt litt mer i "system" enn hvis man bare tropper opp uten å vite hva som kommer. 

    Joda, jeg vet det kan være vanskelig å finne tid til dette punktet, da man tross alt har nok å henge fingrene i fra de forelesningene som allerede har vært. Men tro meg, det er virkelig verdt å bruke 15 minutter på. 

    Forelesning.

    Jeg bruker alltid Mac-en til å ta notater. Personlig er ikke jeg fan av å skrive for hånd enten i en skrivebok eller på utskrevne forelesningsnotater i selve forelesningen. Dette er rett og slett fordi 1) ofte er det mye stoff og lite tid, og 2) dette er et studie som krever mye tid, dermed må man kutte ned på unødvendig arbeid der man kan. Derfor bruker jeg Mac-en til å skrive notater på under forelesning. Dette gjør at jeg så å si kan ferdigstille et word-dokument under selve timen. Det gjør det mye lettere for mitt senere arbeid. 

    • Jeg åpner et word-dokument og deler samtidig skjermen med dagens forelesningen (som oftest er lagt ut i enten PDF- eller powerpoint-format). Jeg passer på at overskriftene er de samme som på forelesningen, slik at jeg lett kan huske/se for meg hva foreleseren sa akkurat under nevnte overskrifter.
    • Jeg drar bilder/figurer fra forelesningen over til word-dokumentet samt finner nye og bedre bilder/figurer på google som jeg supplerer med.
    • Jeg markerer alltid overskrifter med oransjealle definisjonsord/viktige ord med blått og deretter definisjonen med rød. Dette gjør det lettere for meg å lese notatene i ettertid, da jeg lett kan kjenne igjen hvor jeg er. 
    • Viktige formler eller eksamensrelevant stoff (ofte kan foreleseren si "dette bør du kunne til eksamen") markerer jeg med gult  
    • Jeg passer for øvrig alltid på å ha med meg en skrivebok eller wacom-brettet mitt i sekken, dersom det blir tegning på tavlen.

    Nå har jeg et flott og ryddig word-dokument fra dagens forelesning, med både figurer og bilder. Jeg er nok en personen som skriver mye under forelesningen. Her er vi forskjellig, men for meg fungerer det best med tanke på hvordan jeg legger opp min videre studiehverdag.



     

    På lesesalen.

    På lesesalen har jeg følgende rutiner:

    • Kaffe/te
    • Ørepropper! Dette er et definitivt must for meg, da enkelte folk ofte har lite respekt for andres konsentrasjon og dermed drar opp både gulrøtter, epler, kjeks og knekkebrød på lesesalen. Ikke vær den personen; spise kan du gjøre utenfor lesesalen :-)
    • Hodetelefoner/ørepropper. Dette har jeg alltid i sekken i tilfelle jeg vil se på en youtube-film. Det finnes  mange flotte og lærerike youtube-filmer i alle typer fag! Virkelig å anbefale. 
    • Teppe. Det blir kaldt på lesesalen på høsten/vinteren, så jeg har alltid et teppe i skapet i tilfellet.
    • Tykke sokker. Samme som punktet over. 
    • Sandaler. Må jo få plass til de tykke sokkene!



     

    Skrivebordet hjemme.

    Det aller første jeg gjør før jeg studerer hjemme, er å rydde skrivebordet. Jeg har laget et eget innlegg om dette punktet, som du kan lese HER. Jeg finner så frem bøkene jeg trenger for dagens leseøkt, koker meg en kopp te/kaffe og setter telefonen på lydløs. Nå er jeg klar!




     

    Studieteknikkene mine:
     

    • SelfControl: Man tror man er disiplinert, sant? Men når man jobber på en datamaskin er det forbausende lett å klikke seg inn på Facebook, VG eller andre konsentrasjonsblemmer. Derfor er jeg føre-var og setter på SelfControl-appen på Mac-en. Dette er en app du kan laste ned gratis HER. Den er supersmart og veldig hjelpsom. Du legger inn de nettsidene du ikke ønsker skal være mulig å gå inn på mens du studerer. Facebook er en selvfølge å legge inn her. Deretter bestemmer du hvor lenge dette skal gjelde. Jeg pleier å sette den på én time av gangen. I det du klikker "start" så vil det ikke være mulig å klikke seg inn på feks. Facebook - selv ikke om du starter appen på nytt eller til og med hele datamaskinen. Supersmart!

    • Pomodoro-teknikken: Etter jeg har satt på SelvControl-appen, så setter jeg på PomodoroOne-appen. Dette er en fantastisk teknikk som går ut på at du skal lese i 25 minutter (uten avbrudd; her skal du IKKE sjekke email, sende sms, sjekke instagram osv) og deretter ha pause i 5 minutter. Det er laget en app som heter PomodoroOne. Denne vil plinge når det har gått 25 minutter og igjen når pausen på 5 minutter er over. For hver tredje til fjerde pomodoro du har gjennomført, så tar du en lenger pause på 30 minutter. Du kan holde styr på hvor mange effektive tjuefemminuttere du har hatt i løpet av leseøkten din, ved å telle prikkene under klokken. Pomodoro-teknikken ble utviklet i 1992 og er en metode for å styre tiden sin mest mulig effektivt. Du finner appen HER.

    • Reiserute-teknikken: Dersom jeg må huske mange ting på kort tid, så bruker jeg reiserute-teknikken. Plukk ut de viktige ordene du ønsker å huske. Lag deretter assosiasjoner til hvert ord. La oss si du skal huske det greske alfabetet. Du starter utenfor døren til huset ditt. Her ser du Alf Prøysen synge en vise. Alf Prøysen assosierer du med den greske bokstaven alfa. I gangen står det en stor gryte med betasuppe. Du assosierer denne med bokstaven beta. Og sånn fortsetter du. Jo sprøere assosiasjon, jo lettere er det å huske! Dette er en fantastisk teknikk som du bare er nødt til å lære deg!
       
    • Mac-notatene: Nå ferdigsstiller jeg Mac-notatene jeg skrev under forelesningen. Jeg leser i bøker, ser youtube-filmer, diskuterer med andre, gjør case-oppgaver osv. Jeg legger så til denne ekstra informasjonen til Mac-notatene mine. Deretter skriver jeg ut disse notatene i farger. Dette word-dokumentet inneholder nå den informasjonen jeg mener jeg bør kunne fra akkurat den forelesningen eller akkurat det læreplanmålet. 
       
    • Gjøre notatene personlig. Nå som jeg har printet ut notatene i farger, så drar jeg frem highlightere, fargepenner og post-it-lapper. På tide å gjøre notatene personlig. Dette er et veldig viktig punkt, da man husker best av å skrive for hånd enn å skrive på en datamaskin. Hånden husker best, er det noe som heter. Dette stemmer godt for meg, da jeg har en nokså grafisk hukommelse og tenker tilbake på de ulike sidene og husker hvor jeg satte piler, skrev ned et huskerim eller liknende. Under er noen eksempler på hvordan jeg jobber med notatene mine. 



     

    • MindMaps / temakart: Min studieteknikk-prosess er ennå ikke ferdig for den valgte forelesningen. Nå som jeg har gjort notatene mine personlige, tegnet og krussedullet meg igjennom side på side, så er det på tide å få alt over på mindmaps/temakart. Man kan ikke gå rundt å huske hvert eneste ord, verken i en bok eller fra et langt dokument. Men stikkord og korte setninger kan du derimot huske, og husker du stikkord, ja så vil du også (forhåpentligvis) huske alt som har med det stikkordet eller den lille teksten å gjøre. Husk at det ligger mange timers arbeid bak et slikt oppsummeringsark. Når eksamen kommer, så er det så å si kun disse arkene jeg leser på. Fungerer ypperlig for meg, da det er lett å finne ut av hvilke "ark" jeg er god på, og hvilke jeg trenger å lese mer på. Jeg bruker ofte A4-ark til å skrive de mer komprimerte tankekartene, og så bruker jeg A3-ark til å få ned et helt tema på én side. Temakart-metoden er et ypperlig tips, da du får alt foran deg og det er lett å se sammenhengene. 
      Under legger jeg til noen av mine mindmaps/temakart:






     

    • Mindmaps på Mac-en: Det finnes så klart også flere mindmaps-apper du kan laste ned på Mac-en eller PC-en din. Jeg har tidligere brukt MindNote veldig mye. Det har blitt mindre av det den siste tiden, men anbefaler allikevel appen videre! Den er veldig kjekk, da man kan zoome inn og ut, legge til bilder etc. Akkurat som et vanlig tankekart! Oversiktlig og greit! Under er et eksempel på et av tankekartene jeg lagde om hudsykdommer:


    Her ser teksten veldig liten ut, da jeg har zoomet helt ut for å få med meg det meste av tankekartet. 

     

    • Brilliant Reading Rest: Dette er en ting du bare vil tenke: "Hvor har du vært hele mitt liv?!". Det finnes flere ulike merker, men jeg bruker Brilliant Reading Rest. De kommer i fine farger og klappes lett sammen slik at du kan sette de i bokyllen eller ta de med på skolen. Det er flere grunner til hvorfor du bør investere i en bokholder: 1) Du får plass til flere bøker på skrivebordet samtidig 2) Du skåner nakken ved at du ser bort på boken, og ikke ned på boken. 3) Den holder boken på plass uten at sidene blar seg selv 4) Den kan justeres i vinkel, alt etter ditt behov 5) Den kan brukes til å holde notater, så vel som bøker 6) Den kan brukes til å holde bøker i sengen/sofaen. 7) Den kan til og med fungere som en laptop-varmebeskytter om du sitter i sengen. No need not to buy, sier jeg bare!

    • Wacom-tablet: Jeg bruker ofte tegnebrettet mitt fra Wacom for å gjøre lesingen effektiv og artig. Denne kan du tegne med, skrive med, samt bruke som "datamus". Jeg bruker den hyppig i emner hvor vi må tegne og forklare mye (feks. i embryologi og reproduksjon), eller hvis jeg skal skrive inn en formel i et word-dokument. Dette er en duppedings du fint kan klare deg uten, men som kan være kjekk å ha! :-) Om du ikke er kjent med slike tegnebrett, så brukes disse feks til å lage undervisningsfilmer på youtube (se lenger ned) eller feks av Tegnehanne

    • Case-arbeid: På medisinstudiet i Tromsø har vi mye case-arbeid. På UiO tror jeg de kaller dette for problembasert læring (PBL). I hvert delemne får vi utdelt minst én case. Dette er et hefte med mange delemne-relaterte oppgaver. Disse oppgavene skal gjøres alene eller i kollokviegrupper, og så skal de gjennomgås i case-gruppen (4-12 personer). Oppmøte på disse case-gjennomgangene kan være obligatoriske. Case-arbeid er en fin mulighet til å se hva foreleserne faktisk ønsker vi skal rette fokus mot. 



     

    • Kalenderen: Når jeg setter opp min studiekalender så starter jeg ved slutten av semesteret og jobber meg bakover til dagens dato. På veien skriver jeg inn innleveringsfrister, eksamener og andre viktige datoer. Nå har jeg god oversikt over hvor og når. Deretter skriver jeg opp hvilke fag eller emner jeg vil fokusere på for hver uke. Ved å gjøre dette, så unngår jeg å få dårlig samvittighet eller bli stresset over innleveringsfrister eller de andre viktige datoene, da jeg alt vet jeg har kalkulert med alle fagene i min kalender. Da jeg fikk i første klasse odontologi, hadde jeg til sammen fem eksamener på én uke! Noen av eksamenene havnet til og med på samme dag. Dette føltes helt horribelt ut og jeg ble så klart mektig stresset, men etter jeg satte opp fremdriftsplanen min, så visste jeg nøyaktig hvilke dager og hvilke timer jeg skulle bruke på de ulike fagene. Dette gjorde at jeg ikke trengte å ha dårlig samvittighet for å lese på det ene faget og ikke det andre.

    • Lesemusikk: Nå er det sjeldent jeg personlig hører på musikk mens jeg studerer, men dersom jeg gjør det går det enten i klassisk eller naturlyder. Du kan finne mange fine spillelister på Spotify; bare søk på "study music". Jeg har dessuten en app på Mac-en som heter ChillLite. Her kan jeg velge mellom lydene "beach", "fire" eller "rain". Som friluftsentusiasten jeg er, så er det så klart bållyden jeg liker best :-) Betaler du 33kr, så får du flere lyder å velge i mellom.



     

    • Youtube-undervisning: youtube kan være en fantastisk platfform for undervisning. Her kommer jeg med mine youtube-anbefalinger: 
      • Khan Academy: Fantastiske forelesninger i så å si alle medisinske fag. Khan Academy har også undervisning i andre fag, som feks fysikk, kjemi, biologi, matte osv. Jeg brukte dette mye på videregående. Se HER.
      • Arman Hasudungan: Ikke nok med at han er flink til å forklare, men han har meget dyktig til å tegne. Perfekt for de som har grafisk hukommelse! Se HER
      • AK Lectures: dette er en av mine absolutt favoritt-sider! Utrolig dyktig foreleser! Se HER
      • Clinical Anatomy Explained: Denne siden er en oppsamlingsside med flere bra videoer om klinisk anatomy. Se HER.
      • Handwritten Tutorials: Lyst på noen fine bilder til ditt neste mindmap? look no more! Se HER.
      • UBC Medicine:  Denne siden brukte jeg en del da jeg hadde nevroanatomi. Veldig godt forklart på enkelte emner! Se HER.

    - Caroline Willemine

    #medisin #studieteknikk #utdanning #eksamen #teknikk #studere #studering #medisinstudiet #lege
    #odontologi #student #UiT #Tromsø #Carolinewillemine

  • 0

    Hei ♥

    Jeg er sitter i styret til studentorganisasjonen ForBedring Tromsø.


    ForBedring er et prosjekt under Nmf (Norsk Medisinstudentforening). Vi arbeider med å sette fokus, øke kunnskap og skape interesse for pasientsikkerhet og feilbehandling gjennom å arrangere foredrag, temakvelder og kurs. I tillegg arbeider vi kontinuerlig med å legge press på universitet og sykehus for å få mer pasientsikkerhet og smittevern inn i studieplanen. Vårt mål er å skape trygge, profesjonelle og ansvarlige fremtidige leger. 

    Med andre ord: et kjempeviktig og -spennende prosjekt som jeg er veldig glad for å være en del av!

    Denne uken har vi i styret deltatt på Pasientsikkerhetskonferansen 2016 som i år ble avholdt i Tromsø, i regi av Helsedirektoratet og Helse Nord RHF. Konferansen retter seg mot ledere på alle nivåer innen helsetjenesten og øvrig helsepersonell. I år var fokuset den nye pasientrollen - betyning for pasientsikkerhet

    Vi har deltatt på mange flotte og tankevekkende foredrag! Om du er interessert, så kan du lese om årets program HER

    Årets Forbedringspris 2016 gikk til Helse Nord-Trøndelag og Medisinsk Klinikk ved Sykehuset i Levanger med deres prosjekt kalt "SSS: Stop Sepsis Sykepleier". Sepsis er blodforgiftning og som mange dør (unødvendig) av hvert år. Med dette forskningsprosjektet har de blant annet dokumentert at et målrettet og strukturert arbeid for å forebygge blodforgifning, hvert år reduserer dødeligheten for pasienter tilsvarende 17 menneskeliv i Nord-Trøndelag. Dette vil si med ca. 43% ! På landsbasis vil dette utgjøre over 1000 pasienter som kan unngå død pga. blodforgiftning. 

    Er det rart jeg er engasjert i pasientsikkerhet, smittevern og forebygging? :-) 











    - Caroline Willemine

    #pasientsikkerhet #medisin #medisinstudiet #lege #forening #prosjekt #karriere #konferanse #clarionhotel #ForBedring #tromsø #pasient #sykehus

  • 0

    Hei ♡

    Hvordan ser ditt skrivebord ut akkurat nå? Er den fylt med papirer, fargeblyanter, viskelærstøv og kaffeflekker? I så fall så forstår jeg deg!
    Pulten er jo vårt kontor, bare hjemme. Det er lett at det plutselig blir hengende en t-skjorte over stolen eller en sokk under bordet. 

    Når det er sagt; dersom vi tillater alt dette rotet så vil det påvirke vår evne til å konsentrere oss og jobbe produktivt. Tro meg, jeg er høysensitiv og mister min konsentrasjonsevne med det samme jeg ser antydninger til at en av fargeblyantene mine triller ut av posisjon. Dessuten vil jo hvert sekund og minutt du bruker på å lete etter stiftemaskinen, heller kunne brukes på produktiv lesing. Jo flere avbrytelser, jo vanskeligere er det å komme til bake til "konsentrasjonssonen". 

    Jeg har byttet ut det store, svarte, gode (men stygge) skrivebordet mitt med et minimalistisk og lyst et. Elsker stilen veldig godt da det gir meg gode vibber og lyse tanker her jeg sitter. Bordet er litt mindre enn det jeg er vant til, derfor har jeg måttet finne smarte organiseringsløsninger, og har i den prosessen kommet frem til noen herlige skrivebord-organiseringstips (phu, det var et langt ord!) som jeg ønsker å dele her på bloggen. 

    Mulig tipsene kan virke lite originale, men tro meg, de fungerer! 



    Belysning

    God belysning holder deg våken og komfortabel. Prøv å unngå hard belysning som flommer i området, men i stedet ha en fokusert spotbelysning som holder øynene sentrert om arbeidet. Det er viktig at du velger en pære som tilbyr den rette gløden for deg, slik at det ikke er vanskelig å se på, men samtidig ikke er så myk at det gjør deg søvnig. Velg et elegant design som ikke tar opp dyrebar plass på skrivebordet. Tips! I tillegg til spotbelsyningen, så har jeg også en stor lysterapilampe med blått lys. Denne setter jeg ofte på gulvet når jeg studerer meg igjennom mørketidsperioden her i Tromsø. Dette for å få melatonin-produksjonen ned på dagen (melatonin = søvnhormon vi alle har i kroppen og som ikke blir "slått av" når man ikke er utsatt for sollys på dagen. Derfor kan man bli ekstra trøtt på vinteren, og spesielt her i Nord-Norge hvor solen er borte flere måneder i strekk). En lysterapilampe inneholder en spesiell pære med blått lys som senker melatonin-hormonet på lik linje som vanlig sollys gjør. En vanlig lampe med gult lys har ikke denne effekten, derfor bruker jeg ofte lysterapilampen i tillegg til spotbelysningen, når jeg har behov for det. 

     

    Whiteboard

    Jeg elsker å bruke whiteboard da dette gir meg muligheten til å skrive raske beskjeder, lage stikkordslister og ulike figurer tilknyttet faget jeg studerer. Jeg bruker ofte whiteboardet til å forklare ting høyt for meg selv og til å tegne tankekart på. Tankekart er en av mine beste studieteknikker og noe jeg bruker hyppig. Dette vil jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg.

     

    Penneholder

    Du trenger spesifikke områder for å samle penner, notatbøker, og andre skrivebord-verktøy du regelmessig bruker. Ellers vil disse tingene ende opp spredt rundt over hele skrivebordet og fylle opp plassen. Et annet sentralt punkt her er bare å beholde de tingene du faktisk bruker daglig, på skrivebordet . Alt annet kan stues bort i en skuff eller et annet sted. 

     

    Kaffe/te

    Hva er vel ikke bedre enn å gjøre lesingen til noe koselig? 
    Kok deg en kopp te eller trakt deg en kopp deilig kaffe.
    Hmm,  koser vi oss dere!


     

    Mac/PC

    Dette punktet er vel kanskje det mest innlysende. Vi lever i et moderne samfunn der de fleste kan både touch og smarte teknikker på en datamaskin. Det finnes  mange flotte applikasjoner som kan hjelpe en i lesingen, så her er det bare å google seg frem. 

     

    Smart oppbevaring til diverse

    Her kan du oppbevare post-it-lapper i ulike fasonger og farger, teip, flere fargepenner/-blyanter, binders, tegnestifter og viskelær. 
    Min anbefaling er å gjøre denne plassen så liten som mulig; jo større, jo lettere vil det være at andre ting vil hope seg opp her. 
    Her skal du vite hvor enhver ting er til enhver tid! Jeg vet feks at mine postitlapper ligger i den midterste boksen og at tegnestiftene ligger i den venstre. Kontroller ditt rot!

     

    Korktavle

    Korktavle er jo et 'must have' ! Her kan du henge opp ulike notater, huskelister og post-it-lapper mens du arbeider.
    Det er spesielt smart å henge opp viktige papirer man må se på ofte i løpet av lesetiden (feks formelark). 
    Joda, jeg vet korktavler ikke er de fineste å se på, men det kan du fint fikse på: Feks. male rammen hvit, slik jeg har gjort her. Man kan også trekke om hele korktavlen med et stoff man liker godt. Det har jeg gjort tidligere og fungerer veldig bra! 


     

    Maskot

    Litt motivasjon er smart mens man studerer! Når man har sittet mange timer og lange netter med nesen ned i bøkene, så kan en ofte lure på hvorfor en gidder, sant? Det er her man trenger en liten påminnelse! Min maskot er en hodeskalle som minner meg på nettopp hvorfor jeg sitter ved skrivebordet mitt med hjernen min fylt med hundrevis av ord. Den minner meg på at jeg må fortsette å lese, for det er den eneste måten jeg vil oppnå drømmen min. Husk at det er en grunn til at du studerer det du studerer; og den grunnen er drømmen din. Ikke glem det!

     

    - Caroline Willemine
     

  • 11

    Hei ♥

    Har du en legedrøm i magen? 

    Her er mine tips til hvordan komme seg inn på medisinstudiet! ♥

    PS! Skrevet med et hint av humor.


    Bilde

    Folkens, jeg har "master" i videregående fag. Jepp da, og jeg er absolutt ikke den eneste. Det har seg nemlig slik at den norske stat ønsker å dra livshiten ut av deg før du kan starte på medisinstudiet. Dette kalles ordinærkvoten. Her må du ha et fascinerende høyt snitt for å komme inn. Faktisk så høyt at det tallet du sitter med er langt over 6, som liksom skal være det høyeste tallet man kan oppnå på et vitnemål. Det er også noe som heter Nordnorsk-kvote, Samisk kvote osv. Dette er noen veldig urettferdige kvoter som kun gjelder for de som bor i Nord-Norge. Alle vi andre, vi som ikke kan søke med "bare" mellom 5 og 6 i snitt, hater så klart intenst denne kvoteringen av Nordlendingene. 
    Primærkvoten, den du søker med rett fra videregående, er også formidabelt høy, men denne kvoten er forbeholdt de få i landet som alt var voksene på videregående. Og la oss bare innrømme at alle vi andre, vi var jo bare barn på videregående og tenkte at en 5-er i geografi var godt nok. Gud, så naive vi var.

    Jeg er nå 25 år har altså en "master" i videregående fag. Dvs. jeg har jo så klart ikke fått et skinnende, innrammet vitnemål der det står "Gratulerer, Caroline Willemine, med formidabel innsats, tre år på videregående og to ytterligere år samtidig som du har balansert andre studier og gjøremål. Vi har prøvd å knekke deg og har jobbet ufattelig hardt med å sette kjepper i hjulene dine. Vi ville ikke at du skulle oppnå den store drømmen din, for du skal ikke tro du er noe, ihvertfall ikke lege, men du har ikke gitt deg, så her er ditt vitnemål: Master of High School".

    Neida, det er ingen av legene på Universitetssykehuset som takker meg for at jeg nå kan sykt mye om sedimentære bergarter eller for at jeg fikk toppkarakter i meitemark på biologieksamen. Dette opptakssystemet er ingen kjære mor. Her er det bare å velge: fritid eller fremtid. På videregående valgte jeg begge deler og derfor fikk jeg 6-er i noen fag og 5-er i andre fag. Men så var det den matten da. Gud bedre meg altså, den gikk litt over stokk og stein, både fordi dette ikke var mitt sterkeste fag, men også fordi jeg lå over én måned paddeflat både på isolat på sykehus og hjemme med svineinfluensa (her snakker jeg ordentlig svineinfluensa, og ikke den "hosthost, jeg har også nøff-nøff-influensaen" som flere sa de hadde samme året). 

    Bilde


    Du lurer kanskje på hvorfor jeg i alle dager valgte R2-matte når det ikke kreves for å komme inn på medisin?
    Vel, grunnen til det, kjære dere, var min skolerådgiver. Hun mente bestemt at jeg måtte ha R2-matte (den vanskeligste, superüber-genimatten) for å komme inn på medisinstudiet. Joda, jeg kunne så klart ha undersøkt dette nøyere selv, og dermed unngått å studere til et fag jeg verken likte eller trengte for å komme inn på studiet. Men som den naive jenta jeg var så hadde jeg tiltro til den tørre damen med tittel "skolerådgiver". Så dum kan man altså bli. Learning by burning, er det ikke det det heter? Og jaggu skulle dette gjelde meg, for dette faget var grunnen til at jeg ikke kom inn på medisinstudiet på primærkvoten. Hvorfor? Jo, det er en artig historie som sikkert sitter godt i minnet til den skjøre rådgiveren. For mens jeg lå paddeflat med svineinfluensa på høstsemesteret så fant jeg selv ut at jeg ikke trengte R2-matten - både fordi det ikke krevdes til studiet jeg skulle søke, men også fordi jeg hadde nok antall timer og fag fra VG2 da jeg studerte i USA. R2-matten ble derfor fjernet fra min timeplan etter møte med skolen. Jada, du hørte rett. Hurra, jeg trengte ikke faget det året og jeg ble sjeleglad for at jeg var kvitt den "kjeppen". 


    Bilde

    Men vent! På nyåret ble jeg visst kalt inn til møte igjen der jeg fikk kontrabeskjed (hurra for en strukturert, offentlig ledelse!); de kunne ikke godta faget og de ekstra timene mine fra USA allikevel. De hadde så klart ingen god grunn til dette, men "jeg bestemmer"-prinsippet stod så klart sterkt i skoleledelsen, så her var det bare å bøye seg i støvet for de maktkåte byråkratene. R2-faget ble satt inn i timeplanen min igjen, etter flere uker (måneder?) uten undervisning. 

    Tusen takk, kjære, snille, fantastiske skolerådgiver (eller var det skoleknusedrømmedreper yrket hennes het?) for at du satte hundre kjepper i hjulene mine. Jeg fullførte Forsvarets førstegangstjeneste som Grensejeger og studerte videre Pre-Medical Studies i Spania. I løpet av disse to årene klagde jeg og fikk til slutt godkjent psykologi-faget fra USA - allikevel. Men, da var det for sent for meg å søke meg inn på primærkvoten. Ordinærkvote, here I come. 

    Alt dette kunne vært unngått, men akk og ve, du skal jo ikke tro du er noe. 

    Jeg skulle ønske noen sa "lær av mine feil, Caroline!", men det var det ikke. Derfor sier jeg nå til deg: lær av mine feil! Jeg har nemlig en master i videregående fag og er sykt flink til å sile ut rumpetrollegg på feltkurs. Jeg har triksene i min hule hånd. Jeg har gjennomført masteren ingen andre burde trenge å gjennomføre fordi du også "bare" fikk 5-er i geografi eller fordi den dumme "skoledrømmedreperen" har fortalt deg at du må studere fag du absolutt ikke trenger å studere for å lykkes i livet. Jeg har til og med gjennomført to år på tannlegestudiet mens jeg samtidig studerte vulkaner, alpine landformer og andre veldig interessante finurligheter. Det sier seg selv at jeg hadde mer enn tenner å henge fingrene i!

    Alt dette fordi jeg tror jeg er noe!

    Du trodde kanskje yrkeserfaring og annen relevant utdanning kunne hjelpe? 
    Det håpte jeg også. Jeg besitter selv flere "Letter of Recommendation" fra både skolen i Spania, USA og Forsvaret. Jeg har også over 3000 arbeidstimer innen helsevesenet - alt dette før jeg har i det hele tatt har startet på studiet. En skulle tro dette burde ha noe å si for opptaket? At relevant utdanning og erfaring burde telle fremfor ingen erfaring? 

    Er virkelig opptakssystemet vi har i dag rettferdig? 
    Jeg mener: Nei, på langt nær ikke!


    Bilde

    Alt jeg kan si nå er:
    Tusen takk, kjære mektige Orakel i den fjerne galakse, for at jeg har hatt pågangsmot, viljestyrke, målbevissthet og familiestøtte.
    Uten dette ville vgs-læreren min med utsagnet "det er kanskje lurt å legge legedrømmen på hyllen, Caroline!" ha vunnet. 

    Nå kan jeg si: HAH, din forbanna tosk!
    (og så skal jeg gi han resept på avføringsmiddel i stedet for hostemedisin den dagen jeg får han som pasient på fastlegekontoret mitt!). 

     

     

    Her er triksene du bør følge dersom du ønsker å komme inn på medisinstudiet. You're welcome!

     

    Start tankeprosessen på videregående. Har du alt nå bestemt deg for at du vil bli lege, så er det kjempebra! Har du ikke bestemt deg for hva du vil bli ennå, så er det absolutt ikke et problem!

    ➳ De fleste vil anbefale deg å starte på studiespesialiserende. Det er vel og bra det, for du trenger realfag for å komme inn på medisin, men mitt tips er å gå den linjen du føler deg komfortabel med og som du vet du kan kose deg på de tre kommende årene. Jeg valgte studiespesialiserende, men hadde jeg kunnet gå tilbake i tid så ville jeg definitivt søkt meg inn på idrettslinjen i stedet - og KOST meg med de fagene som fulgte med denne linjen og dermed kunnet få gode karakterer i idrettsfagene. 

    Velg en skole du ønsker å gå på og ikke bare en skole "alle" fra ungdomsskolen har søkt seg til. Jeg hadde søkt meg til en videregående skole i fylket mitt som lå 1 time unna med buss. Og med mine 5.6 i snitt fra ungdomsskolen så skulle en vel tro at det holdt i massevis for å komme inn på valgt skole, sant? Joda, jeg hadde gode nok karakterer i fleng, men jaggu var det visst noe som het "du skal gå på skolen nærmest postkassen din" i Buskerud fylke på denne tiden. Det var med andre ord ikke fritt skolevalg (klapp klapp til alle venstrevridde), så jeg ble rett og slett tvunget til å gå på den skolen som lå nærmest huset mitt - en skole jeg alt hatet og en skole jeg ikke hadde søkt på i det hele tatt. Mine 5.6 i snitt fra ungdomsskolen ble rett og slett spyttet og tråkket på av alle fylkespolitikerne, og jeg angret så klart på at jeg hadde brukt tre år på ungdomsskolen i det hele tatt. Bra start på vgs, sant? Som den aktive, lille ungdomspolitikeren jeg alt var, lot jeg så klart ikke dette gå usett i mediene. Store oppslag ble gjort og noen år etter ble det innført fritt skolevalg i Buskerud fylke. Hurra, rettferdigheten seiret til slutt - men for min del; for sent. 

    Så joda, mitt tips er å søke på en skole du vil gå på, og så får vi for guds skyld håpe at det er fritt skolevalg der du bor. Jeg har så klart gjort alt i min makt for at min lillesøster ikke skulle havne i samme smellen, så hun sendte "jeg" rett til Akademiet Privatskole. Hun går i 2. klasse nå og trives mye bedre enn det jeg gjorde på vgs. Viktig å gå på en skole man trives på, folkens ♥

    Nå som du har valgt deg en herlig skole og en passende linje (uten å tenke over hvilke fag du trenger for å komme inn på medisinstudiet), så kan du nå kose deg i de tre kommende årene og ha det kjempeartig! Ved skoleslutt sitter du igjen med et flott vitnemål som representerer engasjementet ditt og ikke "på pur faen"-humøret ditt fordi du ble tvunget til å gjennomføre de siste tre årene på en linje eller skole du ikke selv ønsket.

    Du kan søke med primærvitnemålet ditt innen fylte 21, men kun hvis du ikke har tatt opp fag som privatist for da havner du i ordninærkvoten. 
    Du kan riktignok ta opp fag som privatistelev mens du går på videregående. Gjør du det, så vil disse havne på primærvitnemålet ditt når du uteksamineres fra din videregående skole. 


    Bilde
     Mitt neste tips: ta realfagene du enten mangler eller må forbedre på en privatskole. Ja, folkens, jeg forguder privatskoler fordi de tilbyr gode lærere som er engasjerte og flinke til å lære bort. Jeg sier ikke at man ikke finner slike lærere i den offentlige skolen eller at man ikke finner mindre gode lærere på privatskoler, men la oss ikke putte hodet i sanden nå dere; lærere på privatskoler blir revurdert og evaluert hele veien og vil dermed yte det beste de kan for å faktisk beholde jobben. Lærere i offentlig sektor? Tja, la oss bare si det slik at jeg, sammen med flere andre i klassen, sendte inn flere klager på to av lærerne våre på vår offentlige videregående skole. Alt vi fikk tilbake var: "Men, han er godt likt blant lærerne". Nei, vet du hva, er det mulig? Heia privatskoler, sier nå jeg! Her blir elevenes stemme hørt - og det er faktisk det aller viktigste! Jeg gikk selv på Bjørknes Privatskole i Oslo. Dette er en skole med formidable lærere og en fantastisk lærevilje. Jeg var mildt sagt i skyene det året jeg gikk på Bjørknes! ♥ 

    Nå som du har 1) kost deg på vgs i tre år på en linje du digger, og 2) tatt de fagene du mangler på en privatskole, så kan du nå 3) søke deg inn på medisinstudiet! Hurra! 

    Mangler du fortsatt poeng for å komme inn på medisinstudiet? Believe me, I know the struggle. Jeg måtte selv søke meg inn på ordinærkvoten og måtte sanke poeng på alle arenaer jeg kunne. Jeg kom til slutt inn på medisinstudiet i Tromsø med et snitt på 66.7. Jeez, I know. Det er alt for tullete at man trenger å ha så høyt snitt. Jeg blir ikke en bedre lege av at jeg høynet geografikarakteren min fra en 5-er til en 6-er!
    Men sedimentære bergarter er jeg nå altså en kløpper på. Takk gud for det, da jeg helt sikkert kommer til å få god bruk for den kunnskapen den dagen jeg møter på en pasient som tilfeldigvis også er geografilærer. 

    Men hva hvis du ikke gidder å ta opp alle disse fagene? Da er det noe som heter Øst-Europa. For å komme inn må du bestå en opptaksprøve samt et lite intervju. Det går kjempegreit, believe me. Du får lov til å stille til opptaksprøve med 4 i realfagene, så det er jo mye lettere å komme inn på disse skolene enn på universitetene i Norge. OBS! Joda, det er lettere å komme inn, men studiehverdagen ryktes å være mye verre enn for oss som studerer medisin i Norge. De er visstnok veldig strenge, pirkete osv. Det er med andre ord vanskeligere å komme seg videre fra år til år.
    Jeg søkte faktisk selv til både Slovakia og til Nederland. Begge stedene kom jeg inn på, men valgte allikevel å ta opp alle disse fagene på Bjørknes og ved siden av tannlegestudiet, rett og slett fordi jeg er alt for glad i toppturer, vinter og ski til at jeg kunne la den hverdagen gli i fra meg i flate Nederland. 

    Nå anbefaler ikke ANSA medisinskolene i Polen lenger, da det det er kluss med autorisasjon osv. Du kan lese mer om det på ANSA sine nettsider her: http://www.ansa.no/artikler/ansa-frarader-medisinstudier-i-polen/
    Jeg kan anbefale: Martin, Slovakia. Dette er en veldig god skole med godt rykte. Du kan søke deg gjennom Bjørknes Høyskole hvor du tar 1+5 (altså 1.året i Oslo og de fem resterende i Slovakia), eller du kan søke deg direkte til skolen. 
    Les mer om Bjørknes + Slovakia her: http://bjorkneshoyskole.no/studie/medisinstudier-15/medisin-15-oslo-slovakia/
    Eller les generelt om medisinstudier i Slovakia på ANSA sine sider her: http://www.ansa.no/Studier-i-utlandet/For/fag/helsefag-og-medisin/medisin/slovakia-medisin/

    Jeg studerte pre-medical studies i Spania gjennom den norske skolen Atlantis Medisinske Høgskole. Denne skolen samarbeider med Martin, Slovakia og har derfor x-antall plasser "holdt av". Dvs. du må så klart bestå opptaksprøven, men det er veldig fint lagt opp da Atlantis hjelper deg med søknadsprosessen osv. :)

    Atlantis har også et artig opplegg der du kan ta en bachelor i "medisin" og deretter kan du søke deg over til et 4årig medisinstudiet i Polen.
    Dette har vært populært tidligere, men nå som ANSA ikke anbefaler Polen pga autorisasjonsproblemet, så kan det hende de ikke tilbyr denne modellen lenger. 

    Ellers kan jeg anbefale Split i Kroatia. Min storebror studerte de to første årene i Martin Slovakia og går de siste fire årene av medisinstudiet i Split, Kroatia. Dette er ikke det vanligste stedet for nordmenn å studere, men det kan virkelig anbefales (kanskje spesielt hvis du er glad i sydenvarme, hvite strender og blått hav) ;-)
    http://www.ansa.no/Studier-i-utlandet/For/fag/helsefag-og-medisin/medisin/kroatia-medisin/
    Ellers har du Riga i Latvia, Ungarn og Tsjekkia.
    Alle stedene nevnt over er støttet av Lånekassen. 
    Det finnes flere universiteter og flere land man kan søke seg til. Du får bare klikke deg litt rundt på ANSA sine hjemmesider.

     

    °°°°°°°°°°°°°°°°°°°°



    Bilde

    Poengsanking til ordinærkvoten:

    Du får 2 poeng for å gjennomføre førstegangstjenesten i Forsvaret

    ➳ Du får 2 poeng for å gjennomføre ett år på folkehøyskole

    ➳ Du får 2 poeng for å gjennomføre ett år med høyere utdanning (høyskole/universitet).
     
    OBS! Du får maximalt 2 poeng til sammen av de tre alternativene.
    Jeg hadde feks gjennomført både førstegangstjeneste OG ett år med Pre-Medical Studies, men jeg kunne ikke få 4 poeng - jeg måtte velge om det var de 2 poengene fra førstegangstjenesten eller de 2 fra høyere utdanning som skulle gjelde for meg. 

    Du kan til sammen få 8 alderspoeng (2 stk for hvert år etter vgs).

     Du må sanke realfagspoeng! Ta en titt på denne siden for de ulike poengene: http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poengberegning/legge-til-poeng/realfagspoeng/ Jeg fikk feks realfagspoeng for disse fagene: geofag1, kjemi1+2, biologi1+2, R1, psykologi, fysikk1. 

    ➳ TIPS!! Systemet er ikke rettferdig folkens, så her gir jeg dere et tips som ingen andre vil fortelle dere:
    Du trenger Matematikk R1 for komme inn på medisin. Det vanligste er derfor å ta Matte 1T i vg1 og deremd R1 i vg2. 
    MEN mitt tips er i stedet å ta S1 i vg2 og deretter S2 i VG3. Hvorfor? 
    JO, fordi S1+S2-matte tilsvarer R1. Det er bare strukket over to år. For R1-matten får du 0.5 realfagspoeng, men det gjør du for hvert S-mattefag du tar også! Med andre ord så får du 0.5 + 0.5 = 1. helt realfagspoeng dersom du tar S1+S2 i stedet for R1. HAH! Dette er definitivt noe ikke rådgiverne på skolen din forteller deg. De lurifaxene der som sitter og gnir seg i de tørre hendene sine. Jeg fant så klart ikke ut av dette og har R1 og ikke S1+S2. 

    ° Språkfag gir også ekstrapoeng! Dersom du går videre i VG3 med fremmedspråket ditt (la oss si det er tysk), så får du ett ekstrapoeng. Og du får 0.5 poeng for nye fremmedspråk (la oss si du hadde tysk i vg1 og vg2 og så tar du spansk1 på privatskole). Dette forutsetter at du alt har et fremmedspråk fra før av (feks tysken) og deretter tar et nytt fremmedspråk (feks spansken). Ta en titt her: http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poengberegning/legge-til-poeng/sprakpoeng/ 

     

    °°°°°°°°°°°°°°°°°°°°

    I tillegg til nyttige opplysninger, så var dette også mitt lille skråblikk på hvordan jeg har opplevd den lange veien mot drømmen min.

    Jeg håper dette ga deg noen smarte triks å ha i bakhånd. Er det noe mer du lurer på når det gjelder medisin- eller tannlegestudiet så send meg en email eller legg igjen en kommentar. Del gjerne innlegget videre slik at flere får med en legedrøm i magen får noen tips på veien!

    You can do it! 

     

    - Caroline Willemine

     

    #medisin #medisinstudent #utdanning #karriere #medicalstudent #lege #legestudent 
    #helse #helsesektoren #sykehus #hospital #doctor #physician #doc #medicalstud #medstud
    #eksamen #kvote #norge #medical #sykepleier #nurse #jobb #study #studying #studere #lære #skole #motivasjon #inspirasjon #hjelp #selvhjelp

  • 0

    MedHum, hva er det?

    MedHum står for "Medisinstudentenes humanitæraksjon" og er Norges største humanitære studentorganisasjon. Hvert partallsår arrangerer MedHum aksjon for å samle inn penger til humanitære prosjekter med fokus på lav- og mellominntektsland, og forebyggende helsearbeid. Aksjonen gjennomføres ved alle medisinstudiestedene i Norge; Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen. Sammen med våre sponsorer dekker Nmf (norsk medisinstudentforening) driftsutgiftene til aksjonen, slik at alle inntektene kan gå direkte til årets prosjekt.

    For mer info om MedHum, besøk hjemmesiden her. 

    I samarbeid med Leger Uten Grenser skal MedHum bekjempe tuberkulose i Mumbai i India. 

     

    Ønsker du å støtte årets aksjon, så kan du sende en sms med "MEDHUM 200" til 2177 (bytt ut 200 med feks 100kr eller 50kr om du heller ønsker det). Eller du kan vippse ønsket antall kroner via appen Vipps. Søk bare på "MedHum" :-)

     

    Tuberkulose er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis. Hvert år smittes over 9 millioner av tuberkulose og 1,5 millioner dør av sykdommen. Tuberkulose sprer seg via luft- og dråpesmitte og symptomene inkluderer vedvarende hoste, feber, vekttap, smerter i brystet og pustevansker. 1/3 av verdens befolkning er smittet av sovende tuberkulosebakterier, men sykdommen utvikler seg først når immunforsvaret blir svekket, ved for eksempel hiv eller alderdom.

    Vanlig tuberkulose behandles med fire såkalte førstelinjemedisiner, men hvis medisinene ikke tas på riktig måte kan tuberkulosen utvikle seg til å bli multiresistent. Sykdommen behandles da med andrelinjemedisiner. Denne behandlingen tar mye lenger tid, har alvorlige bivirkninger, et behandlingsregime på over 8 måneder og er 475 ganger dyrere enn behandling med førstelinjemedisiner. Dersom heller ikke disse tas på riktig måte, kan tuberkulosen igjen bli motstandsdyktig og den kalles da ekstremresistent tuberkulose som er ytterst vanskelig å behandle. Av de som i dag smittes av multiresistent tuberkulose, smittes 10 % av den ekstremresistente varianten.

    Leger Uten Grenser har lang erfaring med behandling av tuberkulose; de har holdt på i over 25 år og behandler årlig rundt 30.000 pasienter. Hvert år rammes en halv million mennesker av multiresistent tuberkulose, men det siste tiåret har kun én prosent av dem hatt tilgang til behandling! Verdens Helseorganisasjon regner i tillegg med mørketall helt opp til 2 millioner smittede av den ekstremresistente varianten, hvert år.



     

    - Caroline Willemine

     

  • 2

    Jeg kommer fremover til å legge ut en del notater fra odontologi- og medisinstudiet her på bloggen. 
    Du vil finne alle notatene mine under kategorien "medisinstudiet" og videre på "mine notater". Jeg kommer til oppdatere hver kategori fortløpende gjennom studietiden.
    Jeg har allikevel mange notater, så jeg kan ikke legge ut absolutt alt på bloggen, men er det et tema du savner eller et tema du gjerne skulle hatt notater på, så er det bare å legge igjen en kommentar eller sende meg en email, så fikser vi det :-) 

    Under vil du finne noen av mine notater (©CarolineWillemine) jeg har laget i faget respirasjonssystemet
    Håper de kan hjelpe deg på vei i din egen studering. Har du spørsmål, så er det bare å sende en email til meg.

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    #respirasjonssystemet #anatomi #fysiologi #medisin

  • 0

    Jeg kommer fremover til å legge ut en del notater fra odontologi- og medisinstudiet her på bloggen. 
    Du vil finne alle notatene mine under kategorien "medisinstudiet" og videre på "mine notater". Jeg kommer til oppdatere hver kategori fortløpende gjennom studietiden.
    Jeg har allikevel mange notater, så jeg kan ikke legge ut absolutt alt på bloggen, men er det et tema du savner eller et tema du gjerne skulle hatt notater på, så er det bare å legge igjen en kommentar eller sende meg en email, så fikser vi det :-) 

    Under vil du finne noen av mine notater (©CarolineWillemine) jeg har laget i faget sirkulasjonssystemet
    Håper de kan hjelpe deg på vei i din egen studering. Har du spørsmål, så er det bare å sende en email til meg.

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

     

  • 6

    Hei ♡




     

    Mitt navn er Caroline Willemine, jeg er 25 år og studerer 2.året på medisin profesjonsstudium på Universitet i Tromsø. 

    Denne bloggen, "Grensejeger Hagelien", startet som en dagbok fra da jeg var soldat på GSV (Garnisonen i Sør-Varanger) i Finnmark, men har i senere tid utviklet seg til å bli en plattform hvor kommende soldater kan lese om mine erfaringer som rekrutt, som grensejeger og som jente i militæret. Her er det lav terskel for å stille spørsmål om alt en kommende rekrutt eller soldat under utdanning måtte lure på. 

    Jeg svarer etter beste evne!

    Jeg er innmari stolt av hvor langt "Grensejeger Hagelien"-bloggen har nådd - både i media, i Forsvaret generelt, men enda viktigere: Hvor godt dere lesere har tatt den i mot! Det betyr mye for meg at det endelig finnes en informasjonsside med både konkrete fakta og tips&triks for kommende soldater, spesielt til GSV, da dette var noe jeg selv savnet da jeg skulle inn førstegangstjenesten.

    Gjennom blogginnleggene mine prøver jeg å ufarliggjøre både Forsvaret og førstegangstjenesten ved å fortelle om mine erfaringer og opplevelser, skrive artige kåserier om vanskelige og slitsomme hendelser, og vise bilder fra en sliten, men dog så blid Grensejeger Hagelien på øvelser :-) Jeg hadde et fantastisk år på GSV hvor jeg lærte ufattelig mye om meg selv, om samarbeid, om viljestyrke, om initiativ, og ikke minst om de små gleder. Alt dette ønsker jeg at dere lesere skal kunne kjenne litt på, få en følelse av og tenke "dette er noe jeg selv har lyst til å oppleve!". 

    Men, "Grensejeger Hagelien"-bloggen er ikke lenger kun en soldatblogg. Den har utviklet seg til å bli mye mer!

    På denne bloggen vil du finne blogginnlegg om:

    ⸰ Forsvaret

    ⸰ Grensejeger-utdannelsen

    ⸰ Medisinstudiet (og notatene mine fra odontologi og medisin)

    ⸰ Friluftsliv, turer, utstyr og tips&triks

     ⸰ Mine erfaringer fra helsesektoren - på godt og vondt

     ⸰ Artige kåserier skrevet ut fra selvopplevde hendelser

    ⸰ Hvordan det er å være utvekslingsstudent i USA

    ⸰ Hvordan det er å studere i et annet land

    ⸰ Min deltakelse i NRK1-programmet Norges Tøffeste

    ⸰ Forfatterdrømmen

    Tusen takk for at du vil lese bloggen min!

    Klem,

    - Caroline Willemine

    #ommeg #kontakt #carolinewillemine #grensejegerhagelien

  • 0

    Hei

    Jeg kommer fremover til å legge ut en del notater fra odontologi- og medisinstudiet her på bloggen. 
    Du vil finne alle notatene mine under kategorien "medisinstudiet" og videre på "mine notater". Jeg kommer til oppdatere hver kategori fortløpende gjennom studietiden.
    Jeg har allikevel mange notater, så jeg kan ikke legge ut absolutt alt på bloggen, men er det et tema du savner eller et tema du gjerne skulle hatt notater på, så er det bare å legge igjen en kommentar eller sende meg en email, så fikser vi det :-) 

    Under vil du finne noen av mine notater (©CarolineWillemine) jeg har laget i faget biokjemi
    Håper de kan hjelpe deg på vei i din egen studering. Har du spørsmål, så er det bare å sende en email til meg.

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC


    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

     

  • 0

    Jeg kommer fremover til å legge ut en del notater fra odontologi- og medisinstudiet her på bloggen. 
    Du vil finne alle notatene mine under kategorien "medisinstudiet" og videre på "mine notater". Jeg kommer til oppdatere hver kategori fortløpende gjennom studietiden.
    Jeg har allikevel mange notater, så jeg kan ikke legge ut absolutt alt på bloggen, men er det et tema du savner eller et tema du gjerne skulle hatt notater på, så er det bare å legge igjen en kommentar eller sende meg en email, så fikser vi det :-) 

    Under vil du finne noen av mine notater (©CarolineWillemine) jeg har laget i faget cellebiologi
    Håper de kan hjelpe deg på vei i din egen studering. Har du spørsmål, så er det bare å sende en email til meg.

     

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

     

  • 0

    16 fakta om meg og mitt



     

    1. Jeg hater oddetall!! Here's probably why: Jeg ble født 12.februar kl 14:12 på en tirsdag. Dvs: 12.02 klokken 12 over 2, 2. dag i uken, det er 28 dager i februar og jeg ble født på den 2. tirsdagen denne måneden. ER det rart mitt ultimate favorittall definitivt har noe med 2 i seg, og at min hverdag er så å si er preget av partall? La meg gi dere noen eksempler: skal jeg sette opp eller ned lyden på TVen, så MÅ jeg sette den på et partall (helst 12 eller 24), jeg må sjekke at jeg har slått av komfyren to ganger, jeg velger alltid matvare nr to i hyllen i butikken og jeg tar så klart aldri klesplagg nr1 i bunken dersom jeg skal kjøpe et nytt plagg. Jeg er så preget av partall at jeg vet jeg aldri kunne vært med i Deal or No Deal (som jeg så på tv i reprise denne sommeren), da jeg utelukkende hadde valgt bort alle oddetallskoffertene før partallskoffertene haha.

    2. Jeg har vært aktiv i veldig mange fritidsaktiviteter i mitt 25 år lange liv... Og her snakker jeg om foreninger jeg faktisk har vært meldt inn i, og ikke ting jeg har gjort utenom organiserte timer, som også er en hel del. La meg nevne de jeg kommer på: kor (sunget i kor i hele seks år faktisk), speideren, fotball (spilt i kretslag, bylag, talentgruppe og damelaget i Hurum/Røyken/Drammen/Buskerud), basketball, piano, klassisk ballett, jazzballett, funkjazz, swing, golf, dykking, dramaskole (hvor jeg utelukkende har spilt mannlige roller haha), Røde Kors Hjelpekorps, ridning, og politikken. For all del ikke glem den, for jeg var utrolig aktiv ungdomspolitiker. Som 14åring var jeg med å starte opp Hurum og Røyken Unge Høyre (HRUH). Siden den tid så har jeg sittet i styret samt arbeidsutvalget flere år i både HRUH samt i Buskerud UH, vært Fylkesstyremedlem, vært leder av HRUH flere år, vært presseansvarlig, og stått på listen til Hurum Høyre flere ganger samt sittet som vara i kommunestyret. 

    3. Jeg har studert og bodd i USA og Spania foruten om Norge. 

    4. Jeg har brukket en hel del: høyre stortå (som jeg for øvrig sliter en god del med den dag i dag når jeg går på lengre turer), 4 stk fingre (og to av dem har jeg brukket mer enn én gang) og armen. 

    5. Jeg er høysensitiv. Dvs. at jeg tar til meg informasjon fra omgivelsene 3-5x mer enn det majoriteten av befolkningen gjør. Dette medfører så klart at det blir veldig mange inntrykk og følelser for meg å prosessere! Jeg reagerer spesielt mye på lyd (reklame på TV eller radio, smattelyder, alle smålyder på lesesalen når jeg prøver å konsentrere meg, musikk, støy osv). Mine aller beste venner heter ørepropper​, for å si det sånn. De har jeg alltid med meg! 
    Jeg er dessuten også veldig følsom, som også har noe med min høysensitivitet å gjøre. Jeg føler min største styrke er empatien min, men den er også min største utfordring, da jeg blir meget følelsesmessig involvert og ikke klarer å "legge" hendelser ila dagen fra meg. Det kan være alt fra et lite øyeblikk der jeg hjelper en eldre pasient på sykehuset til om noen gjør noe hyggelig for meg. Dette høres kanskje ut som en bagatell for noen, men for meg så er det en stor glede og en stor byrde, som jeg faktisk må jobbe med hver eneste dag for at det ikke skal ødelegge meg helt. 
    Jeg blir fort sliten og selv om de fleste som har møtt meg kanskje vil legge meg i "energiskboksen", så aner de ikke hvor mye det krever av meg for å være utadvendt. Jeg trenger MYE tid til å lade batteriene mine. Det å være høysensitiv er ikke det samme som å være innadvendt; det finnes høysensitive som er også er veldig utadvendte, slik som meg feks. 

    6. Jeg er introvert. Det er det mange som kanskje ikke kunne ha gjettet?:) Dvs. jeg er ekstrovert når jeg først er ute blant mennesker, men jeg har lært meg noen triks for å, ikke nødvendigvis å skjule, men for å passe på meg selv og mine egne grenser når det kommer til min introverte personlighetsside. Jeg setter feks alltid en tid for når jeg vil dra hjem fra et selskap, fest etc. Det er vanskelig å dra hjem fra et hyggelig vors eller en jentekveld når de andre absolutt ikke er klar til å ende kvelden selv. Da er det lett for at man kan bli overbevist til å bli lenger enn man egentlig selv ønsker. Den fellen har jeg gått i alt for mange ganger, og det ender med at jeg ikke klarer å hygge meg da jeg kun tenker "jeg vil hjem til mine rolige, stille omgivelser". Derfor har jeg blitt flinkere til å si i fra før jeg kommer eller når jeg kommer, om at jeg må dra feks kl 22. Da blir det ingen overraskelser for noen parter :) Dette handler så klart ikke om at jeg ikke koser meg når jeg er med venner eller bekjente! Jeg koser meg utrolig masse jeg, det er bare det at mine batterier lades fort ut i slike settinger og jeg trenger derfor å trekke meg tilbake før jeg blir fullstendig utmattet :-) Noen føler seg mest tilfreds når de er sammen med noen og føler de lader batteriene sine da, mens jeg har alltid satt pris på mitt eget selskap og lader kun batteriene mine når jeg er i mine omgivelser. Derfor er som regel alle helger hellige for meg. Da trenger jeg å roe meg ned og lade batteriene etter en lang uke. 

    http://www.quietrev.com/6-illustrations-that-show-what-its-like-in-an-introverts-head/
     

    7. Jeg må ha det ryddig rundt meg. Er det ikke ryddig rundt meg så blir jeg irritabel, ør i hodet og klarer ikke gjøre noe konstruktivt. Jeg må feks ha et helt ryddig kjøkken for at jeg skal klare å studere og konsentrere meg skikkelig - selv om jeg sitter i et helt annet rom og ikke ser rotet. Det holder at jeg vet at det er uryddig der. Dette kan nok ha noe med min høysensitivitet å gjøre. Når det blir "for mye" dilldall så blir jeg stresset. Jeg er allikevel en liten samlenisse, som synes det er uhorvelig vanskelig å kaste noe jeg har fått av noen. Dette har nok også noe å gjøre med min høysensitivitet, da jeg forbinder gjenstanden med en følelse (hihi, livet er ikke enkelt, folkens! Prøv det den som vil!). 

    8. Jeg er allergisk mot svinekjøtt og tomater (among other things). Da jeg var barn var jeg kjempeallergisk for utrolig mange matvarer. Jeg slet med MYE eksem, psoriasis, magekramper, feberkramper ++++ Inn og ut av legevakten, hudlegekontor og klinikker. Da jeg gikk på barneskolen fikk jeg en liste med over  30 matvarer jeg ikke kunne spise samtidig som jeg skulle holde meg helt unna godteri i ett år (ikke at jeg var en hyppig godterispiser, men det var trolig mange E-stoffer i lørdagsgodtet jeg ikke tålte). Litt etter litt introduserte vi én og én matvare. Noen gikk bra, andre ikke. Men til slutt, i voksen alder kan jeg spise så å si det jeg vil, bortsett fra svin og tomat, som jeg reagerer på med det samme. "Eksemkakene" på kroppen ble borte og rødflammene kunne bli kontrollert. 
    Alt med måte, som min mor sa da jeg endelig kunne spise fløteis. Jeg har lært meg til at "ok, spiser jeg denne isen, så vet jeg at jeg vil få masse kløe og andre plager.... MEN det er jo verdt det i dag". Og så nøt jeg den isen til det fulleste, selv om jeg visste hva som ventet meg av plager om en liten stund. Nå i voksen alder gjør jeg samme risikoanalyse før jeg konsumerer en matvare jeg vet vil kryssreagere med det glasset med appelsinjuice jeg drakk i sted. 

    9. Jeg dusjer i glovarmt vann. Dette hjelper ikke på min sarte hud, akkurat, men jeg  ha det så varmt at det brenner på huden altså. Er det lunkent vann så gidder jeg ikke dusje i grunn. Eller det er kanskje løgn, men jeg koser meg ihvertfall ikke i dusjen dersom det ikke er varmt nok. Jeg får bare takke Gud for oljer og gode kremer når det kommer til den stakkars, stakkars huden min. MEN som jeg skrev over her så vet jeg jo konsekvensen: den som er på leken får tåle steken, sier nå jeg! :-) Noe må da en allergiker med dårlig hud kunne unne seg! :-D

    10. Jeg er en matelsker. Bare spør alle som kjenner meg. Jepp, det stemmer at jeg hadde med meg 10 (!) brødskiver hver dag da jeg gikk på videregående - fem brødskiver før lunsj og  fem brødskiver i lunsjen (så langt jeg ikke alt hadde spist opp alle før lunsjen da). Alle som ikke orket sin egen matpakke visste hvem de skulle gi den til da, foråsidetsånn.

    11. Selv om jeg er matelsker, så spiser jeg aldri opp all maten på tallerkenen. Det vil si: uansett om jeg spiser 1 eller 5 porsjoner til middag, så ligger det alltid én bit igjen av et eller annet. Dette til alle mine nærmestes irritasjon: "herregud, Caroline. Du klarer jo én macaroni til?" . Nope, sier jeg da. 

    12. Ikke spis fra samme godteriskål som meg! Det er bare en advarsel altså, for jeg putter aldri hele biten i munn, uansett hvor liten den er. Sjokoladebiten blir bitt i to, smågodtebiter blir slikket på og lagt tilbake igjen osv....... Dette også til mine nærmestes irritasjon hihi sorry folkens!

    13. Jeg har 4 søsken - to brødre og to søstre. Jeg er den nest eldste :-)

    14. Jeg har vært med i realityprogrammet Norges Tøffeste. Det var kjempeartig å få være med. Det var en lang prosess med hele 3 auditionrunder før jeg endelig fikk beskjeden om at jeg var 1 av 10 deltakere i sesong 2! Jeg røyk dessverre mitt fremre korsbånd i episode 2, men klarte allikevel å komme meg helt til episode 4 av 6, så det er jeg KJEMPEfstolt av! 

    15. Jeg var med i NRK Drama da jeg var 14.år. Dvs. jeg hadde skrevet ferdig en barnebok som 14.åring og sendt den inn til NRK Drama (det er ikke denne boken jeg skriver på nå, altså, men kanskje jeg burde tørke støv av den gamle barneboken også, nå som jeg er i så godt gang som forfatterspire tro?:-). Jeg ble kontaktet tilbake hvor de sa de likte både fortellingen og idéen min. De inviterte meg inn til filmset med NRK-serien Kodenavn Hunter hvor jeg fikk lov til å lære masse bak kamera samt være statist foran kameria. Hihi. Kjempestas!! De hadde lyst til å gå videre med idéen og fortellingen min og ønsket at jeg skulle skrive fortellingen om til et manus. Dumme meg fikk aldri ut fingeren, så boken ble aldri til et manus, dessverre.... men når jeg nevner det nå, så skal jeg pokkern meg ta en titt på om det kan la seg gjøre nå! 

    16. Jeg snek meg inn på en fødsel. Obs obs! Caroliiiiine daaa! Hva i alle dager er det du sier?! Neida, dere. Dette er i grunn en ufattelig artig historie som jeg har ledd så mye av, at tårene har sprutet - mange ganger! Jeg skrev nylig kåseri om denne opplevelsen. Les den HER!

     

    - Caroline Willemine

     

    #fakta #personlig #carolinewillemine

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • 0

     



    For et par år tilbake hadde jeg en periode hvor jeg var litt i overkant interessert og nysgjerrig på fødsler, jordmødre og hvordan alt dette egentlig foregikk på sykehuset.

    Denne nysgjerrigheten tok i grunn litt overhånd da jeg i hu og hast løp fra sykehushelikopteret og inn til fødeavdelingen på sykehuset med ei gravid førstegangsfødende. Jeg lastet hun over i sykehussengen mens jordmødre og gud-vet-hvem-andre-som-var-der stresset rundt med sine oppgaver. Den rødsprengte snart-mammaen pustet seg igjennom smertene og den unge snart-pappaen stod likblek ved siden av med en svett hånd på skulderen hennes. Jeg, som ikke lenger hadde flere konstruktive oppgaver å gjøre i fødestuen lenger, burde så klart ha forlatt rommet, men av en eller annen grunn endte jeg plutselig opp bak et forheng i stedet. Ikke spør meg hva jeg tenkte da jeg stilte meg bak der - naive, naive, Caroline. 

    "Pust inn, pust ut" hørte jeg den erfarne jordmoren rolig si til den fødende. Så mange lyder, så mye som skjedde. Så sykt spennende!! 

    På dette tidspunktet, i min utdanning, var jeg ennå tannlegestudent, men det er da lov å være interessert i flere fagområder i helsetjenesten? Dessuten, jeg var da en kommende medisinstudent, så obstetriker kunne jo ligge som et mål langt frem i tid, og da var dette faktisk et veldig viktig øyeblikk i mitt liv - min første fødsel! Men akk og ve, så naiv og håpefull som jeg var, så presset jeg hodet mitt inn i mellom forhengene jeg stod bak - som et hode gjennom en fødekanal. I det jeg "entret" den andre siden ble jeg møtt av den erfarne jordmoren. Hun litt eldre. Vi stod nese mot nese. Ånden hennes, åh gud, hadde hun spist sardiner til frokost, liksom? "Hvem er du og hvilken oppgave har du i denne fødestuen?". Jeg blunket bare tilbake der jeg stod med hodet mitt skvist mellom de to trange forhengene, i håp om å kjøpe meg litt mer tid mens jeg prøvde å titte ubemerket over skulderen hennes og på alt det spennende som skjedde.
     
    "Jeg... Jeg tenkte kanskje det var lurt av meg å observere... Jeg som er student og jobber på sykehuset... og slikt".

    "Er du jordmorstudent?" 

    "Eh, njaaa... på en måte kanskje... eller kanskje ikke akkurat det...".  

    "Er du sykepleierstudent?"

    Her var jeg jaggu på tynn is du. 

    "Neida, heh, jeg er tannlegestudent jeg! Og bittelitt obstetriker... sånn om lenge. Veldig lenge. Heheh, ok, på tide å gå, takk for meg, lykke til, ring hvis dere trenger hjelp. HADET!"

    Og så pilte jeg ut med båren min.

    ✌✌✌

    Man lærer så lenge man lever, er det ikke det man sier?

    - Caroline Willemine

     

     

     

     

     

  • 0

     

    Endelig har jeg fått rensket og røsket tak i den rotete menylinjen og fått en ren og fin drop-down-meny som gjør det hele mer oversiktlig! Jeg har lagt til flere kategorier, blant annet en egen for friluftsliv og medisinstudiet, og skal fremover jobbe med å få inn innlegg i hver av kategoriene. Er det en kategori eller sub-kategori du gjerne skulle hatt her, så send meg en email på grensejeger.hagelien@gmail.com . Jeg ønsker veldig gjerne feedback på pos/neg om bloggen.

    I anledning "ny" blogg så kommer jeg til å poste et innlegg annenhver dag (ihvertfall etterstrebe det). Jeg har allerede idéene klare for de neste 30 innleggene (hihi), så nå håper jeg du klikker deg inn så ofte du måtte ønske :-) Og er det for øvrig et tema du veldig gjerne kunne tenke deg å lese om, så ønsker jeg også veldig gjerne en email på det! På forhånd tusen takk! 

    Ønsker dere en flott torsdag!

     

     

    - Caroline Willemine


    Foto: Kyrre Lien, VG-Helg

    #blogg #ny #new #militæret #forsvaret #trening #fitness #nyoppusset

     

  • 4

    Mine 5 høstgleder:

     

    1. Å nyte den nyoppussede leiligheten.
    J og jeg har brukt hele sommeren til å pusse opp leiligheten.
    Vi er så stolte og fornøyde med å ha klart alt selv! Vi ble påført en stor vannskade i fjor, fra leiligheten over oss og har siden den tid levd med revne vegger, gulv og en tørrluftmaskin. Det var derfor svært etterlengtet å komme tilbake til et "ordentlig" hjem igjen uten å føle vi lever i en arbeidsplass. 
    Nytt gulv, vegger, maling, lister, kunst, hyller, møbler. Så herlig altså! Med nyoppusset leilighet følger også masse tente lys (da det var tilbud på duftlys på IKEA til 9kr stk, så bestilte jeg type MANGE.... og så gira som jeg er på lystenningen så har det lukta grønt eple i leiligheten de siste tre ukene hehe, men nå tenker jeg å gå over til appelsinlukten *fnis*). 



     

    2. Skrive ferdig boken min
    Åh, som jeg gleder meg til denne boken blir ferdigskrevet. Jeg koser meg altså så mye med å skrive den at jeg nesten ikke vet om jeg klarer å holde hemmelig temaet i den lenger! Jeg har samlet inn informasjon til den i flere år , men det altså først det siste året jeg faktisk har startet på selve skrivingen. Det er så klart langt fra sikkert om jeg får utgitt den i et forlag, men jeg er i gang med emailer og telefonsamtaler, så hvem vet hva som plutselig skjer? :)) Jeg har ihvertfall klokketro på boken og håper virkelig et av forlagene har det også. Dere får bare krysse fingrene og sende gode tvitvi-tanker til meg. Dette er så spennende!
     

    3. Legestudiet
    Som noen kanskje har fått med seg, så har jeg studert odontologi frem til nå. Neida, jeg snakker ikke om fugletittestudiet (ornitologi), som noen trodde jeg studerte haha, men tannlegestudiet. Etter mye hard jobbing ved siden av primærstudiet, og etter mange ark med "pro's and con's" på begge studier, så har jeg endelig bestemt meg for å bytte over til medisin. Jeg går derfor inn i 2.klasse medisin på Universitetet i Tromsø, i stedet for å fortsetter på 3.klasse odontologi. 
    Jeg har allerde jobbet to år på Universitetssykehuset, og har for øvrig kun hatt helserelaterte jobber siden jeg var 16 år, så jeg er godt kjent i yrket. Bedre kjent her, vil jeg påstå, enn i tannlegeyrket. Etter å ha hatt en motivasjonsnedgang de siste årene, mens jeg har studert odontologi, så kjenner jeg endelig at motviasjonen er på høy fart opp igjen etter det ble klart at jeg skal starte på medisin. Gleder meg kjempemye!! Så klart vil ingen av årene jeg har studert ondontologi være bortkastet, da det dreier seg om kroppen. All kunnskapen jeg har til nå fra tannlegestudiet tar jeg med meg videre i legestudiet :-)


     

    4. Å starte og (forhåpentligvis) fortsette på JUDO! 
    Ja, du leste riktig! Jeg har meldt meg opp til nybegynnerkurs i JUDO!! Jeg har lenge hatt lyst til å starte med kampsporttrening, og har lest mye om de ulike typene. Jeg har sykt lyst til å bli god i denne sporten, men det krever jo så klart at jeg stiller opp på treningene. Som en svært opptatt frøken som alltid skal engasjere seg i absolutt alt, så kan det være at Judo-drømmen havner nederst på listen, dessverre. Jeg mener, jeg kommer alltid til å velge en topptur fremfor all annen trening. En gang friluftsmosjonist (som NRK egentlig ville kalle "sporten" min i Norges Tøffeste, haha), alltid friluftsmosjonist! 
    Dere får krysse fingrene for at jeg finner tid til denne judoen. Har virkelig lyst til å teste dette ut altså.
    Meeen vi får se hva som skjer... jeg har jo tross alt syk mye å gjøre på studiet samt alle organisasjonene jeg er aktiv i.

     

    5. Å sitte på terrassen med et lunt teppe, stearinlys og vin.
    J og jeg er veldig flinke til å drikke vin. I anledning "pusse opp leiligheten", så fikk vi også freshet opp terrassen litt.
    Vi har så nydelig utsikt fra leiligheten vår at det å sitte på terrassen med et glass vin, ost og kjeks, er et MUST.
    Midnattsolen på sommeren gjør at vi kan sitte ute så lenge vi bare gidder, men nå som det går mot mørketid så håper jeg kubbelys, stearinlys og myke pledd kan forlenge terrasse-sesongen :)



     

     

     

  • 0

    Jeg støtter Sunn Fornuft-plakaten!

    Jeg er 1 av 158 bloggere som per dags dato støtter Sunn Fornuft-plakaten. Det er jeg stolt av! 

     


     

     

    Sunn Fornuft-plakaten er rett og slett et sett med retningslinjer som vi bloggere kan forholde oss til, og som gjør det enklere for oss å skrive om mat, kropp, helse, trening og livsstil på en god måte. Plakaten er et samarbeid mellom Susanne Kaluza, United Influencers, Kvinneguiden, Bonnier Media, Aller Media og Villa Sult (ekspert på spiseforstyrrelser). Kjempebra og -viktig tiltak! 

    Vi lever i dag en internettverden der både bilder og ulike meninger kun er et klikk unna. Dette liker jeg. Jeg er glad i å bli inspirert av andre når det kommer til trening og kosthold, samtidig som jeg er veldig glad i å inspirere andre med min egen blogg. MEN (det er jo alltid et "men", sant?), ord og bilder har makt. Det er utrolig viktig å ikke glemme. Med våre ord og våre bilder vil vi påvirke, på den ene eller den andre måten, våre lesere. Hvordan vil du at dine lesere eller instagram-følgere skal bli påvirket? 

    Selv ønsker jeg å fremstå som et ekte eksempel, for på den måten kan jeg fremstå  som et godt eksempel. Nettopp derfor ønsker jeg å støtte Sunn Fornuft-plakaten!

    Jeg føler i grunn jeg alt har "fulgt" retningslinjene i Sunn Fornuft-plakaten i flere år før den ble laget. Helt siden jeg starten bloggen Grensejeger Hagelien, så har jeg prøvd å informere og motivere både jenter og gutter om Forsvaret. I hvert blogginnlegg prøver jeg å være så oppriktig og ærlig som jeg kan, og jeg prøver å vise dere historiene bak bildene jeg smiler på, trener på eller går på tur på.

    Bak fasaden, med andre ord.

    Jeg er ei friluftsjente som kun ønsker å inspirere andre til å snøre på seg skoene og nyte den friske luften, 
    og jeg er ei forsvarsjente som kun ønsker å motivere og ufarliggjøre førstegangstjenesten for kommende soldater. 

    Opp igjennom årene har jeg fått utallige emailer fra jenter som har lurt på om de er sterke nok til å bære sekken selv i Forsvaret, om de klarer å løpe raskt nok, om de kan ta mange nok pushups, om man må være supertrent for å gjennomføre året osv. 

    For de av dere som har fulgt bloggen min lenge, og for de av dere som har sett meg i Norges Tøffeste på NRK1, så vet dere at jeg setter stor vekt på det mentale. Jeg har hele veien sagt at man ikke trenger å være raskest eller sterkest , men at så lenge man gjør det beste man selv klarer, så er DET godt nok, DU er god nok! 

    Ved siden av å være ei friluftslivsjente og ei forsvarsjente, så er jeg også en medisinjente. Jeg er legestudent på Universitetet i Tromsø og har klart stor interesse av kroppen og hvordan vi fungerer. I det forrige innlegget på bloggen, skrev at jeg skal begynne å legge ut flere innlegg fra medisinstudiet og om temaer som interesserer meg i den kategorien. Med Sunn Fornuft-plakaten i bakhodet, skal jeg skrive innleggene mine med omhu der jeg bruker makten min som blogger til å informere på en så korrekt måte som jeg klarer. 

    Har du spørsmål eller kommentarer til meg om min bloggestil, så er det bare å sende inn en email på grensejeger.hagelien@gmail.com .
    Det er jo dere som leser bloggen min, og jeg ønsker at dere føler dere ivaretatt :)

    Er du blogger og også ønsker å støtte Sunn Fornuft-plakaten? Ta kontakt her: http://sunnfornuft.unitedbloggers.no/contact-me/


    - Caroline Willemine

  • 2

    Hei, vakre lesere. 

    Jeg har nå laget en ny side her på bloggen som heter "Medisin Profesjonsstudium"
    Her kommer jeg til å skrive alt som er relatert til studiet.

    Har du spørsmål ang. Odontologi- eller Medisinutdanning så ta gjerne kontakt med meg (se under "kontakt"). 

    Følg også gjerne min medisinske instagram: MEDICAL.STUD

    Her legger jeg ut inspirerende notater fra studiet :) 



     



     

    - Caroline Willemine

  • 0

    Hei, alle kommende rekrutter. 

    Som hvert år linker jeg til pakkelisten jeg har laget for innrykk til GSV/Forsvaret. 

    Klikk på linken under for å komme til den originale innlegget :) 

    LYKKE TIL!

    http://carolinewillemine.blogg.no/1388840008_pakkeliste_ved_innryk.html



    - Caroline Willemine

  • 5

    Hei, flotte studenter. 

    Dette innlegget er mest rettet til de av dere som enten studerer helsefag allerede eller skal i gang med det snart. Jeg tror dette innlegget blir nokså langt, så hold ut - det blir interessant! :))) Fortsetter du å lese, vil du ila innlegget også finne nok en liten hemmlighet jeg har på lur ;) 


    Jeg har alltid interessert meg for helsefag - alt med kroppen gjør meg spinnvill. Hva er vel mer interessant i denne verdenen enn å vite hvordan en selv fungerer? Denne diskusjonen hadde jeg med en venn av meg meg som studerer businessfag. Han mente det mest interessante i hele verden var å vite hvordan markedet fungerer. Vi ble altså ikke helt enig der, men enda godt er det at man kan interessere seg for ulike fag :-) Jeg synes nå fortsatt menneskekroppen er legendarisk og megainteressant. 

    Alle jobber jeg har hatt siden jeg var 16år har vært innenfor helseyrket. På fritiden har jeg blant annet også vært medlem av Røde Kors Hjelpekorps, hvor jeg lærte en hel del basal førstehjelp og redningsarbeid. Veldig artig! 

    Jeg har fått flere emailer fra lesere her på bloggen som har spurt meg om hvilke studie jeg går på, og hvor i alle dager jeg faktisk studerer. 
    Det har seg nemlig slik at jeg har "hoppet" litt fra både studiested og studie. Ikke fordi jeg har vært usikker på hvilket felt jeg ville innenfor - for det har så klart alltid vært helse - men fordi det finnes så mange flotte retninger å ta! Og som den globetrotteren jeg er, så har jeg studert i mer enn ett land!

    Jeg har studert i både USA, Spania, Oslo og Tromsø. Medisin og odontologi (tannlege). De siste årene har jeg funnet meg til rette i vakre Tromsø hvor jeg også har funnet meg verdens mest fantastiske mann. Ekte nordlending så klart ;) Odontologi har vært utrolig artig å studere. Og ja, jeg vet hva mange av dere tenker nå: "tenner? munn? å gud, så ekkelt!" . Joda, bare innrøm det - jeg vet de fleste får denne tanken når de hører ordet tannlege. Jeg har også fått kommentarer som "men det må da være kjedelig i lengden - tenk så lite området å forholde seg til!". Slike kommentarer er så klart irriterende å høre for en som ser det fantastiske og interessante i yrket, og når det kun vitner om lite kunnskap rundt fagfeltet :) Derfor skal jeg her, en gang for alle, avkrefte mytene rundt tannlegeyrket. Tro det eller ei, men det handler nemlig langt i fra å "bare" bore i en tann. Det ligger uendelig mange timer studering bak en uteksaminert tannlege. Det viser seg faktisk at det er odontologi-studenter som bruker flest timer på studering! Det hadde du kanskje ikke trodd når vi "bare" borer i en tann ;) ?


    Her er jeg på tannklinikken og øver på diverse øvelser på min medstudent. 

    Det er to sider ved tannlegeyrket: håndtverket og teorien! På den ene siden må man kunne være meget presis med bevegelser, man må kunne lage perfekte fyllinger osv. På den andre siden må man hele tiden tenke "hvordan skal jeg legge denne fyllingen mtp krystallretningen på dentinet ifht krystallretningen på emaljen?" osv.  Med ørsmå marginer må man kunne legge en fylling riktig på millimetermål eller trekke en tann uten å trekke nerver med i samme slengen. Man må kunne sette anestesi korrekt uten å lamme halve ansiktet og man må kunne suturere (sy) som en perfeksjonist. Om ikke det var nok så må man kunne medikamenlære og vite hva man kan gi pasienten av smertestillende behandling ut fra hvilken medikamenter pasienten allerede går på. Mye kan gå galt dersom man gir feil, derfor er det viktig med god kunnskap også her !

    Og visste du feks at en tannlege kan påføre pasienten sin infeksiøs endokarditt - som er en infeksjon på klaffene i hjertet? Dette kan så klart være dødelig! Hvordan kan dette ha seg tro? Vel, når en trekker en tann så kan bakterier fra tannsåret gå rett inn i blodbanen. Disse fester seg så i hjerteklaffen. Lang historie kort, så kan dette altså bli en dødelig tilstand. Alt dette kun pga av en trukken tann! 

    Nå begynner dere kanskje å skjønne at det ikke "bare" er å bore i en tann, en tannlege må tenke på? :)

    Alt i kroppen henger sammen! 
    Nervesystemet i munnen henger sammen med nervesystemet i resten av kroppen, det samme gjør blodbanene, spyttsekresjon, bakterier, immunforsvaret osv. Dermed må man kunne vite hva som vil skje med hele kroppen når man gjør et inngrep i et mindre område, som feks i munnen.

    Med andre ord: tannlegeyrket er langt fra innsnevret! Det er faktisk et utrolig stort felt som inneholder utrolig mange temaer og spesialiseringsretninger innen medisin. 

    Sånn. Da var det sagt :) Et fantastisk yrke og flotte folk! Jeg vet de fleste ikke er så begeistret for å dra til tannlegen, men gjør det heller til en "spør og lær"-time. Et "hull" er forårsaket av en bakterievekst. Ikkje bra! Blir ikke denne bakterieveksten fjernet, vil den kunne spise seg ned til "roten" (eller pulpa, som vi sier på fagspråket). Roten er den delen av tannen som lever. Her finner vi nerver og blodårer. Dersom bakteriene kommer helt ned hit kan vi dermed få noe som heter nekrose - de spiser opp og ødelegger det friske vevet. Dette vil kjennes som et tannverk og man må da evt gjennomføre en rotfylling. Da fjerner man den friske pulpaen og tetter denne igjen med et fyllstoff/cementlikende stoff. Har du rotfylt en tann så er denne tannen "dø". 
    Vi ønsker jo å bevare alt det friske vevet vi har i kroppen, så ikke la det gå så langt at du trenger rotfylling :)!

    OK, NÅ er jeg ferdig å snakke om tannlegeyrket! 
    Nå skal jeg fortelle om hva som skal skje fremover!

    Jeg er en blanding av en teoretisker og praktiker. Tannlegeyrket er i grunn derfor perfekt for meg. 
    MEN, når det er sagt så er det et annet felt som har stått hjertet mitt enda nærmere. Medisin
    Etter å ha prøvd meg på begge studieretninger, så har endelig bestemt meg for at det er medisin og lege jeg skal gå for. Dette handler ikke om at jeg ikke vil bli tannlege, dette handler om at jeg har bare ørlitegranne mer lyst til å bli lege. Jeg vet det er flere som har gått veien om tannlege, men jeg føler meg i grunn ikke som en slik person. Jeg elsker odontologi og skulle virkelig ønske det var det jeg falt til ro med, da jeg både har kommet langt i studiet allerede, det er fine arbeidsforhold, godt miljø, god lønn og fine arbeidstimer. Sånn sett, så er det MYE bedre enn å være en lege med arbeidsturnus og megalange dager. 

    Nå har jeg tatt valget. For godt. Et valg jeg føler meg hundre prosent komfortabel med.

    Jeg velger medisin. Jeg velger sykehuset. Jeg velger alle spesialitetene. Jeg velger akuttmedisinen. 
    Det er der jeg har hatt hjertet mitt siden jeg var 9år og la en jente i stabilt sideleie etter hun falt ned fra et klatrestativ på skolen, der jeg har hatt hjertet mitt hver gang jeg dro på meg Røde Kors-uniformen og der jeg har hatt hjertet mitt hver gang jeg gikk igjennom sanitetsbaggen som Sanitetsansvarlig i Forsvaret. 
    Jeg elsker odontologi fordi yrket inneholder den medisinske retningen, men jeg trenger mer. Jeg er ei actionjente og ei følsom jente. Jeg vil ta de vanskelige samtalene, jeg vil ta de gode samtalene, jeg vil være legen som ordner opp og viser omsorg. 

    Jeg skal nå bytte over til medisinstudiet. Veien har vært lang, men nå er jeg endelig der. Mine år på tannlegestudiet har absolutt ikke vært bortkastet. Jeg har lært utrolig mye som jeg vil ta med meg videre i medisinutdanningen. Og best av alt; jeg er jo så å si ekspert på nerver og årer fra halsen og opp, så jeg får vel hjelpe en og annen stakkars medisinstudent med den puggingen der ;) 



    Og til slutt: min lille hemmlighet. 

    Jeg har akkurat startet opp en ny instagramkonto som inneholder studeringsnotater fra tannlege/medisin-pensumet. 

    Kontoen heter: @medical.stud
     

    Hyggelig om dere vil følge den :) 
    Om dere er interessert, så kan jeg også begynne å legge ut notatene mine her på bloggen i en egen fane. Hva sier dere? Bare legg igjen en kommentar eller send meg en email :) 

    Ta en titt på: https://www.instagram.com/medical.stud/ 

    Om du har spørsmål ang odontologi, medisin eller opptak så er det bare å sende en email. 

     

    Ønsker dere en flott mandag!

    - Caroline Willemine

     

    #medisin #tannlege #medisinstudent #student #utdanning #grensejeger #forsvaret #sanitet

  • 0

    Hva er det egentlig jeg har med meg i sekken når jeg skal på tur? 

    Her er pakkelisten min til Vinjerock!

    Det aller første jeg gjør når jeg skal skrive pakkeliste, det er å se på værmeldingen for området jeg skal gå tur i. Ofte er værmeldingene for fjellheimen noe usikkert og kan variere fra minutt til minutt, så ikke ta den for god fisk. Det stod feks STOR sol flere av dagene jeg var på vinjerock i sommer, men det ble i stedet STOR svart sky og mye regn :-P 

     

     

    Forventet vær i periode 20.-24.juli:

    • Onsdag: 9-18 grader, sol/overskyet
    • Torsdag: 15 grader, overskyet
    • Fredag: 15 grader, sol/sky (1.1mm regn)
    • Lørdag: 14 grader, regn (2.4mm)
    • Søndag: 15 grader, overskyet

     

    Jeg skriver alt inn i et word-program. Starter det slik som skrevet over. 
    Selv om jeg tar værmeldingen med en klype salt i fjellet, så liker jeg allikevel å ha noe å "gå etter", altså at jeg har en viss peiling på om det ihvertfall blir minusgrader eller plussgrader ;)

    Deretter lager jeg selve pakkelisten. Jeg lager ikke en helt ny hver eneste gang jeg skal på tur. Jeg har så klart liggende en pakkeliste fra før av, som jeg modifiserer og spesifiserer til hver enkelt tur. 

    Slik så listen min ut denne gangen:

     

    Personlig pakning:

    • Sovepose
    • Øreplugger!!
    • Liggeunderlag
    • Sitteunderlag
    • Undertøy - Husk ullsokkker.
    • Klokke (pulsklokke)
    • Fjellsko høye, joggesko, crocs/slippers/andre til campen + evt. gummistøvler da det ofte blir gjørmete på festivalområdet
    • Regntøy
    • Varme klær, over og under (ullfrotté/ullgenser/ullstilongs)
    • Goretex-jakke og turbukse + evt regnbukse over til å bruke på konserter når det regner
    • Tynn dunjakke til å ha under/over goretex på tur
    • Lue + hansker/votte
    • Turbukse + shorts
    • Badetøy, lite håndkle
    • Fyrstikker
    • Tau (5m-tau)
    • Solbriller, solkrem.
    • Toalettsaker, våtservietter, O.B, p-piller
    • Shampo og balsam
    • Paracet/ibux
    • Camelback / store flasker
    • Termos
    • Sportsteip/ gnagsårplaster
    • Hodelykt
    • Ipod + øreplugger
    • Lader til tlf!!
    • Batteribanker til tlf!! 
    • Sitteunderlag
    • Poncho
    • Penger, bankkort, ID, Vinjerockpass!
       

    Fellesutrstyr:

    • Primus + gassbrenner
    • Telt 3-manns
    • Gaffateip dersom teltet eller sekken ødelegges
    • Jervenduk
    • Vindsekk?? (Merknad: denne tok vi ikke med på vinjeturen allikevel)
    • Presenning (Merknad: denne tok vi ikke med, men burde!!)
    • Eggbeholder (Merknad: denne tok vi ikke med, da jeg ikke fant den, men hadde vært digg med stekt egg til frokost!)
    • Bestikk - ta med sjæl (spork)
    • Kopp + tallerken
    • Kniv
    • Panne/kjele
    • Dasspapir
    • KAMERA
    • MYGGSPRAY
    • Liten sekk (25-35L) til småturer opp fjellet :))
    • Kompass + kart
    • Førstehjelpsutstyr
    • VIN og JÄGER!!

     

    Dette er en fin liste til småturer på sommer/høst/vår. Litt ekstra utstyr som er luksus på til teltplassen må til på en slik kosetur :)

    Et supersmart tips jeg kan komme med, er å kjøpe vanntette pakksekker (type i 10L osv) i ulike farger. Pakk feks varme klær i den ene fargen, undertøy i en annen farge og elektronikk i den tredje fargen osv. Da har du god kontroll på hvor ting ligger samt at alt er vanntettpakket (men husk så klart å vanntettpakke HELE sekken; altså putte en svart søplesekk ned i hele storrommet i sekken for så å pakke alt utstyr ned i posen). 

     










    Jeg hadde med meg 2stk batteribanker - den ene kunne lade tlf 1 gang opp, mens den andre kunne lade 3 ganger opp :) Meget smart!





     

     

    - Caroline Willemine
     

  • 0

    ENDELIG fikk også jeg billett til Vinjerock. Det tok meg bare 3 år haha. Hvert år de siste tre årene har mine venninner og jeg sitter klistret foran billettservice og trykket på refresh-knappen rett før billettene skulle legges ut. "Kom du inn??", "Nei!! Pokkern! Gjorde du?", "NEEI!".... 
    Men i år var det slik: "Kom du inn?! Jeg kom ikke inn!!", "Ehm.... hallo... vent litt... vent litt!! hallo HALLO JEG KOM INN!"

    Sånn er det nok for de aller fleste hvert år, selv om det alltid er noen med gullhår i ræva som får billetter år etter år. 

    MEN i år fikk vi altså billetter. Enda mer stas var det at det var 10årsjubileum for Vinjerock i år!

    Vinjerock 2016 kort oppsummert: 

    - Sykt fine omgivelser!

    - Ubekymra-bussen fra Oslo var knallsmart å bestille da vi ble kjørt helt inn til festivalområdet!

    - MYE regn! Da snakker jeg ikke om litt yr.... nei, jeg snakker om HØLJREGN!

    - Og bittelitt sol innimellom :)

    - En hel sekk med vin/sprit

    - KUN glade mennesker og god stemning!

    - Flotte konserter (mine favoritter: AURORA, Bjørn Eidsvåg, Bendik ... selv om denne måtte avlyses midt i showet pga strømbrudd..)

    - GOD mat! Elgburgeren var knallis!

    - Artige foredrag

    - Nevnte jeg GOD STEMNING?!

     

    Anbefaler alle og enhver å (prøve) skaffe seg billetter til neste år. Det var virkelig artig å tilbringe en langhelg sammen med likesinnede turfolk som en selv:)
     


     

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

    SAMSUNG CSC

















    - Caroline Willemine

     

  • 5

    Folkens! Jeg er på vei til Vinjerock nå! Wohoo! Følg meg på snap og instagram for herlige turfestivalbilder 😊😍 Dersom DU er på Vinjerock, så si i fra!

     

    👻Snap: Caroline.rh

    Instagram: carolinewillemine

     

  • 4

    Kjære lesere,

     

    Nå har det lenge vært stille fra meg. Det beklager jeg. Det har seg jo slik at denne frøkna har tusen baller i været samtidig, og da må prioriteringene komme i rett rekkefølge, dermed har bloggingen dessverre havnet litt langt ned på listen pga en meget hektisk periode.

    Nå er det endelig sommerferie og vel så det. Jeg var ferdig med alle eksamener innen 2.juni. Gud, så deilig det var. Skikkelig, skikkelig stressahue var jeg.
    Dette semestere hadde jeg to skriftlige eksamener og til slutt en stasjonseksamen! Jepp, du hørte rett.
    Stasjonseksamen fungerte slik at det var 32 poster og man fikk 2 minutter på hver post. Vi har hatt mikro- og makroanatomi dette semesteret, så en post kunne for eksempel være å se på et histologisk snitt i mikroskop og bestemme hva vi så på, det kunne være et bilde av et vev, det kunne ligge en human tann som vi skulle kvadrantbestemme og kjevebestemme, det kunne ligge et ekte humant hodet der flere strukturer var merket (for eksempel en åre, nerve eller muskel) osv.
    Det var en hektisk eksamen, men nokså artig i grunn. Vi måtte ha mellom 75-80% for å i det hele tatt stå på den skriftlige eksamenen, så det var mange nervøse sjeler denne eksamensperioden.

    Men jeg har endelig fått svar på at jeg har bestått alle eksamenene, så da kan jeg endelig senke skuldrene! Phu! :-D

    Jeg tok meg så en tur sørøstpå for å besøke familie og gamle venner. Det var UTROLIG deilig. I og med at jeg feiret jul i Spania i år, var jeg kun noen få dager "hjemme" da, så det var på høy tid at jeg fikk flere sammenhengende dager i hjemfylket Buskerud. At været var helt strålende gjorde jo oppholdet optimalt!

    Været i Tromsø har vært veldig skiftende: den ene dagen er det opphold og sol, mens den neste dagen høljer det ned. Men bank-i-bordet, for nå har vi hatt hele to sammenhengende dager med fantastisk vær! Når Nord-Norge viser seg fra denne siden så kan man jo ikke annet enn å elske seg her oppe! At midnattssolen gjør det mulig å drikke vin på terrassen hele natten, gjør jo heller ikke noe;)

    Hva annet har skjedd... Jo! Samboeren min og jeg har pusset opp hele leiligheten! Etter mye hardt arbeid, feilskjæringer og maling på litt feil steder, så kan vi endelig kaste oss ned i sofaen og beundre den nye freshe leiligheten vår - som vi har klart å fikse helt selv! Vi er begge meget stolte! :))

    Kanskje det er noen her som husker jeg nevnte, tidligere i år, at vi har hatt en vannlekkasje siden januar? Vel, "vi" og "vi" fru blom, det er riktignok naboen over oss som har spylt ut masse vann som førte til store fuktskader, spesielt i vår leilighet, men også hele tre etasjer ned! Wow, godt gjort! Så vi har bodd med en fukttørker som har stått på 24/7 siden januar. At jeg skulle bli vant til den summelyden, trodde vel ingen, jeg som er så høysensitiv for lyder, men jaggu ble den lyden en del av hverdagen (les: måtte). Vi har de siste ukene hatt mange folk inn og ut av leiligheten for rivning av vegger, skraping av tak, legge nytt gulv og male nye vegger. Da alt dette endelig ble i orden i juni (tok jo bare 5mnd!!), så var det et godt incitament for oss å fortsette/fullføre oppussing av resten av leiligheten :)

    Nå er jeg tilbake i hvit uniform og er godt i gang med sommerturnusen på sykehuset. Det er såå deilig å "bare" jobbe og ikke måtte få dårlig samvittighet over at jeg "egentlig burde ha studert nå" .

    Ellers jobber jeg med en liten hemmelighet. Jeg vil ikke fortelle spesifikt hva den handler om ennå, men jeg kan si så mye at jeg skriver bok! Jeg håper virkelig jeg blir ferdig med den denne sommeren. Jeg har såå lenge hatt lyst til å skrive denne boken, så jeg kommer til å være superstolt den dagen den blir ferdig - utgitt eller ei i forlag.

    Jeg kan holde dere litt oppdatert på progresjonen fremover og kanskje komme med litt hint innimellom hihi.

    Følg meg gjerne på instagram for å se bilder fra hverdagen min:) Jeg følger deg gjerne tilbake! @carolinewillemine


    Ønsker dere en flott helg! Selv har jeg vakthelg på sykehuset.

     

    - Caroline Willemine

     

     

  • 2


     

    Hei, en kjapp tur innom for å vise dere hva pressen kan gjøre. 
    Jeg ble ringt opp av avisen Vårt Land. De ville høre hvordan min førstegangstjeneste hadde vært. Slike intervjuer har jeg gjort tusen ganger før og synes det er veldig hyggelig å bli kontaktet når media vil skrive om jenter i militæret. 

    Denne gangen hadde dessverre journalisten og avisen en litt annen baktanke bak artikkelen sin. De brukte meg, og mine to medsoldater, som fiskekrok til å få flere klikk og lesere til siden sin. Jeg synes det er utrolig trist og urettferdig å bli brukt på en slik måte. Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i overskriften "Befal mobber soldater". 

    Jeg skrev innlegg om dette på facebook-profilen min. Innlegget har blitt delt 102 ganger på få dager. 

    Les det her og del gjerne innlegget videre:) Misforstå meg ikke: man skal så klart ta tak i mobbing og andre ukulturer på enhver arbeidsplass, men vi kan ikke ha journalister og aviser som misbruker intervjuobjektene sine på den måten som ble gjort her uten å fortelle hva den virkelige intensjonen bak artikkelen er. Jeg føler meg lurt og kjenner meg absolutt ikke igjen i artikkeloverskriften.

    https://www.facebook.com/carolinewillemine/posts/10156866468475468

    "

    Det er utrolig trist at journalisten og avisen Avisen Vårt Land ønsker å vri og vrenge på det jeg, som tidligere kvinnelig soldat, fortalte fra min førstegangstjeneste i intervjuet. Jeg snakket utelukkende om hvor BRA jeg hadde det i Forsvaret. Mobbing skal så klart ikke oppstå på noen arbeidsplasser, men å bruke mitt bilde og navn i en sak der overskriften er "befal mobber soldater" gjør meg SVÆRT skuffet over avisen - og spesielt journalisten, som intervjuet meg. Joda, jeg merket fort at hun var på "jakt" etter no dritt å skrive om Forsvaret, men da sa jeg rett ut at hun hadde ringt feil jente om hun ville ha det.

    Hun fikk en del å bryne seg på da jeg ba om faktasjekk etter intervjuet, for å si det sånn, men ser nå at til og med i den ferdige utgaven av artikkelen så har hun tatt ting helt ut av sammenheng og brukt setninger hun selv har lirket frem av meg. Når ledende spørsmål som "så det var aaaalltid kjempebra, hele dagen, hver dag, alle timer i Forsvaret?" og jeg svarer "altså, hver dag kan jo ikke være perfekte", så blir dette fort litt dumt.

    Hun har også intervjuet to av mine medsoldater Anneline Jacobsen ogFrøya Thue. Vi var alle tre veldig fornøyd med vår førstegangstjeneste på GSV og fortalte således om året vårt. At journalisten hadde en litt annen tanke bak artikkelen sin enn å ta med hvordan tre lykkelige Forsvarsjenter hadde det, er jo utrolig trist.

    Journalisten hadde til og med skrevet i det opprinnelige ferdige utkastet: "Hagelien gikk ut i mediene i etterkant av badehendelsen i 2014 og støttet Forsvarets behandling av den kvinnelige medsoldaten". Alle som fikk med seg hva jeg skrev i mediene ang. hvordan jeg hadde det som kvinnelig soldat i Forsvaret, der bla drilling på isbading er en del av treningen, vet også svært godt at det som er skrevet over ikke stemmer med virkeligheten. Hvis Avisen Vårt Land fortsatt er i tvil over hva jeg uttalte meg om, så er det bare å lese det her: http://www.vg.no/?/caroline-23-det-handler-ikke?/a/23331067/

    Her: http://www.nettavisen.no/?/--takk-for-at-jeg-b?/8506752.html

    Her:https://www.facebook.com/drammenstidende/posts/10152882978403487

    Eller alle andre aviser som intervjuet meg i forbindelse med mitt facebook-innlegg som ble delt over 700ganger.

    Journalisten klarte til og med å skrive: "Jeg var soldat derfor måtte jeg lære hvordan jeg skulle kle meg naken". Altså, det hele er til å le av! Det ble en lang email tilbake med MYE rødt i, for å si det sånn.

    Uansett, Forsvaret er en arbeidsplass, og akkurat som alle andre arbeidsplasser så skal og bør ikke mobbing oppstå. Det er så klart ikke selve artikkelen jeg er irritert på, men at de brukte mine bilder og mitt navn i en artikkel som handler om alt annet enn det jeg selv snakket om da hun ringte meg. Jeg føler meg mildt sagt lurt og synes det er dumt at fjeset mitt skal representere noe jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i!

    Om ikke annet så har jeg har ihvertfall lært en ting eller to om journalister! Og avisen Vårt Land og journalist Tove Bø kan gå å ta seg en bolle."

  • 1

    Snakkes 3.juni :-D

     

    Hei, kjære lesere! Beklager lite aktivitet fra meg i det siste. Eksamenstiden er for fullt i gang. 

    One down, two to go! Ferdig torsdag til uka. 

    Så snakkes da!! :-D

    I mellomtiden kan dere sjekke ut instagram-profilen min for daglige bildeoppdateringer.

    @Carolinewillemine

     



    Holdt på å dø av latter da jeg så denne! :-P

  • 0

    PASSION4HEALTH



    Veldig takknemlig for at @passion4health, den nye plattformen om helse, trening og kosthold, har skrevet et innlegg om meg og hvordan jeg bruker naturen som mental og fysisk trening. Gå inn på instagrammen og bloggen deres for å lese mer ☺💗 

    http://passion4health.blogg.no/1462291562_mt_friluftslivjenta_s.html

    - Caroline Willemine

    instagram: @carolinewillemine

     

     

  • 0

    Et noe forsinket innlegg om premierefesten med NRK og Norges Tøffeste-gjengen!


     

    Det var alt sendt to episoder av Norges Tøffeste på TV-skjermen, da vi endelig ble fløyet inn til Trondheim for premierefesten! 
    Premieren var nemlig alt planlagt i lang tid i forveien, hotell booket, flybilletter bestilt, men så ble det plutselig bestemt at Norges Tøffeste skulle bli sendt to uker før planlagt dato. Dermed ble premierefesten vår mer en get-together-fest i stedet :) Humøret på topp og knall stemning!

    Vi hadde hatt ukentlig kontakt på facebook, snapchat og instagram siden innspillingen sommer 2015, men det var jo tross alt nå 8mnd siden sist vi hadde sett hverandre... og da gjørmete, kalde og sultne. Koselig å endelig få se alle i sitt "sivile ess"! :)

    Maxitaxi-turen, fra flyplassen til NRK-huset, gikk nesten over stokk og stein da Aslak dro frem rein-ribbein og samekniven, og startet å dele ut reinkjøtt - rett fra vidda! Taxisjåføren fikk så klart også smake på og fortalte om hvor hyggelig han synes samer er. Det var rett og slett fantastisk taxistemning! 

    Da vi ankom NRK-huset ble vi møtt med rød løper og NRK-crewet ventende på oss! Såå stas og så koselig! 

    Tapas, bobler i vannet, fotograf som fulgte oss hele kvelden, privat kinosal der vi så de siste episodene... Om ikke dette var nok så hadde NRK redigert sammen audition-videoene våre som vi fikk se. Herregud så artig!! Vi lo og lo og lo. SÅ flaut, pinlig, teit, men så latterlig morsomt Dette var videoeopptak fra den siste av våre tre auditioner. Kvelden ble så klart avrundet med en heidundranes fest og bytur! :))
































    God Natt!

     

    - Caroline Willemine

    Instagram: @carolinewillemine
     

     

  • 6

    Snipp snapp snute, så var eventyret ute


    Foto: Erlend Lånke Solbu, NRK

    Etter nok en natt med lite søvn, pga forstyrrelser fra Faust (det hjemsøkende spøkelset), så ventet 6 km bakkeløp med sandsekk på rygg før vi ankom dagens egentlige konkurranseplass: elven Sona! Vi hadde nå gått over 24t uten mat. Vel, jeg hadde litt banan igjen fra første konkurranse (les mer om da jeg vant første konkurranse HER) og noen skjeer med frokost som jeg hadde spart på, så noen kalorier i magen fikk jeg i meg.

    Dagens konkurranse foregikk i den iskalde elven Sona. Med rød hjelm, baywatch-badedrakt og flytevest hoppet vi ut i elven og svømte bort til den lange, store jernstangen (er det stråsse det heter?) som hang rett over vannoverflaten. Den grep vi fatt i på hver vår plass og ble heist opp 10m over elven mens den vaiet frem og tilbake. Vi hadde fått vite på forhånd at den første som falt ned ville ryke direkte ut av Norges Tøffeste. Den andre som falt ned måtte i duell og velge seg en duellant. 

    Jeg var glad dagens konkurranse ikke hadde noe med bein å gjøre. Etter å ha vært i to dueller allerede, pga. det ødelagte kneet mitt, så var jeg så klart ekstra stiv og støl. Jeg følte meg midlertidig nokså frisk i armene (selv om begge de to foregående duellene krevde nokså mye armstyrke også). Allikevel var jeg nervøs for dagens konkurranse, da armstyrke aldri har vært helt min styrke, og aldri hadde jeg øvd på å henge slik under en stang før heller. 
    Men jeg var fit for fight og gikk inn i konkurransen med "jeg skal gjøre det beste jeg klarer"-innstilling. I grunn en innstilling og tankesett jeg bruker for det meste i livet. 


     

    Skjelvende kaldt ble vi heist opp. Kroppen føltes utrolig tung etter at den forlot vannet. Mine stakkars pipestilk-armer ga fra seg et aldri så lite hyl. Mitt hode ropte tilbake: "Ikke nokka stress - dette klarer dere!".

    Ned i vannet igjen. Rette på grepet, riste armene litt. Opp igjen. Vinden gjorde at stangen vi holdt i svingte frem og tilbake. Ekstra påkjenning for armene og grepet. 

    Plutselig hørte vi et plask. Jaggu var det ikke noen som hadde falt i vannet allerede, og det før meg!? Jeg ble så utrolig lettet der jeg hang i mine to sugerør. At det var kroppsvekteren Jørgine som hadde falt av først var så klart veldig sjokkerende! Direkte ute av Norges Tøffeste! Skrekk og gru. Det ble mye snakking blant oss som fortsatt hang igjen der under stangen: "Hvordan kan det ha seg? Var hun for sliten allerede, for sulten, for lite energi, gadd ikke mer, glapp hun?". Og før vi fikk snakket mer om det, så hørte vi jaggu et plask til. Der forsvant Christine gitt! Jeg kjente jeg ble så glad. Endelig skulle jeg, "duelldroningen" slippe duell, tenkte jeg der jeg hang. Det var en deilig følelse. Jeg  trengte den boosten etter dager med mye vondt og mange konkurranser + dueller. Jeg fant kjapt ut at jeg bare måtte prøve å bli beste jenta i dag, for å bevise at jeg fortsatt hadde mye igjen å gi i Norges Tøffeste tross det dumme kneet mitt. Og beste jenta ble jeg!
    Mari falt av og jeg bestemte meg for å slippe like etter. Jeg var tross alt sliten jeg også, men jeg merket jeg kunne ha hengt der lenger. Det var allikevel lurt å spare på kreftene, slik som Aslak og Fredrik bestemte seg for. Det kom tross alt en ny konkurranse dagen etter. Å vinne dagens konkurranse over alle jentene var jeg kjempefornøyd med!


     

    Jeg var lykkelig (og uviten om at Christine skulle velge meg til duell) over hvor stas det var å ha kommet så langt i Norges Tøffeste. Til og med lenger enn den personen jeg trodde skulle vinne hele showet. 

    Selv om jeg håpte så innmari på at Christine ikke skulle velge meg til duell, så hadde jeg en bange anelse om det allikevel. Hun og Mari hadde jo fått så god kontakt og hun visste at jeg tross alt allerede var veldig utslitt etter så mange dueller. Så et godt taktisk valg fra hennes side. På den andre siden så syntes jeg det var litt stas å få prøve meg på denne duellen, da jeg hadde sett den i sesong 1. Da vi så episode 4, på premierefesten med NRK, så holdt vi alle på å le oss ihjel da makspulsen min kom opp på skjermen. Den gikk fra 60% til 90% da jeg ble heist over broen. ADRENALIN!! :-D



     

    Da jeg endelig hang mellom 10-15m over elven, måtte jeg lene meg bakover og starte knuteløsingen på fargebåndene som var bundet rundt føttene mine. 
    Dette gikk egentlig veldig bra. Jeg var kjapp og følte jeg hadde god kontroll på både knutene og tiden. 

    Problemet oppstod først da jeg skulle løse opp sikringen rundt anklene mine. Jeg fikk løst de opp, men slet no enormt med å få føttene ut av dem!! Åh, gud så irritert jeg ble. For ikke å snakke om hvor mye energi det krevdes! Til slutt klarte jeg å få ut den venstre foten min, men skjønte med det samme at det var det dummeste jeg kunne ha gjort. Hele vekten min hang nå på det høyre beinet mitt - og det høyre, skadete kneet mitt. Guri malla, som jeg slet. Jeg vurderte så klart hva jeg skulle gjøre med saken: skulle jeg lene meg bakover og prøve å røske ut foten? Hva ville skje da isåfall? Ville jeg falle ned med hodet først? Ville jeg brekke ankelen min i den jeg slapp hele kroppsvekten min ned på den låste ankelen? 


    Hengende i den høyre ankelen og det dumme kneet. Ikke optimalt akkurat.


    Det som ikke ble vist på skjermen var da jeg havnet i vannet og fortsatt ikke klarte å få ankelen ut av sikringen sin. Jeg ble hengende med hodet under vann. 
    Til slutt måtte det komme en dykker bort til meg for å hjelp! :-O


    Jeg var nok skadet fra før av og ville ikke risikere noen flere. Derfor valgte jeg å gi meg i duellen. 
    Men jeg følte det ikke som noe nederlag! Tvert i mot, så var jeg utrolig stolt av meg selv for at jeg hadde kommet så langt! Og det med et forferdelig skadet kne! 

    Hvis ikke dette er lov til å være stolt av, så vet ikke jeg:

    - Vant første konkurranse over alle de andre deltakerne! 
    - Tapte en konkurranse pga skadet kne
    - Ble diskvalifisert fra en konkurranse pga samme kne
    - Var i tre dueller og vant to av dem, derav navnet "duelldronningen"
    - Ble 3.beste jenta i Norges Tøffeste

    Nei, dere. Jeg må bare takke NRK så mye for at jeg fikk delta i Norges Tøffeste. Det var utrolig artig og jeg fikk oppleve så mye gøy. Jeg mener, jeg hadde aldri før ligget 32 min på en kjetting. Aldri vil jeg gjøre det igjen, men det var i grunn gøy å ha gjort det. Kanskje spesielt fordi jeg fikk bevist for meg selv at jeg fortsatt har den "driven" og viljestyrken jeg hadde i militæret. Den følelsen var god å kjenne litt på igjen. 

    Tusen takk til alle som har støttet meg gjennom serien og for alle de hyggelige og støttende meldingene på både email, blogg, facebook og instagram!
    Det har virkelig vært et eventyr og jeg er så ydmyk og takknemlig for alle de gode ordene dere har gitt meg! <3

    Jeg føler meg helt klart som en vinner! :)



     

    - Caroline Willemine

    Instagram: @carolinewillemine




     

     

     

     

  • 0

    DISKVALIFISERT!


     

    God dag!

    Dagene går i ett for tiden. Vi er nå i et delemne bestående av tannmorfologi, mikroanatomi og makroanatomi ++.
    Å pugge 80+ muskler og tilsvarende mange arterier, vener, nerver, utspring, fester, forløp, funksjon (and the list goes on), 
    krever hvert minutt av min "fritid". Om ikke det var nok, så har vi en tannmorfologi-prøve kommende mandag, som vi er nødt til å bestå. Kort fortalt går den ut på å legge alle tennene i riktig kvadrant i munn, riktig kjeve (duh!) og på riktig plass. Høres enkelt ut? Deg om det isåfall, for ingen regler uten unntak, og jeg kan fortelle deg at det ikke er veldig lett å bruke "reglene" på tenner som er brukket, fylt med amalgam/annen fylling, har mye karies i seg eller har blitt slitt mye ned. It's a hard knock life!

    Nok om skole og over til episode 3 av Norges Tøffeste!

    Hva i ALLE dager skjedde? Jepp, jeg tenkte det samme som dere: hvordan i alle dager klarte jeg å bli diskvalifisert fra hinderløype-konkurransen?
    Herremin, så flau, sjokkert og lei meg jeg ble da Per Olav (programlederen) sa jeg hadde blitt diskvalifisert fordi jeg gjennomførte et hinder feil. Jeg skjønte ikke hva han siktet til, men ble fort fortalt at jeg balanserte over et hinder og ikke hoppet/klatret over det, som var den korrekte måten å utføre hinderet på. Obsi! 

    Det hele kom så klart av at hinderet var veldig høyt og jeg hadde ødelagt kneet mitt dagen før (les mer om det HER) med både vridd kne, røket korsbånd og mulig knust menisk, så da ble hoppe- og spenstegenskapene mine tilnærmet lik null. Men jeg var fast bestemt på å fullføre hinderløypen (dette var tross alt den konkurransen jeg hadde gledet meg mest til!), så alt jeg tenkte på var å gjennomføre! At jeg balanserte på en blanke på hinderet, tenkte jeg overhodet ikke over under konkurransen. 


    Kneet mitt før hinderløype-konkurransen. 



    Karl-Morgan tapte hinderløype-konkurransen og skulle egentlig ut i duell, men siden jeg ble diskvalifisert så måtte jeg i duell i stedet. Karl-Morgan hadde, i samme gjørmekonkurranse som jeg knuste kneet mitt, klart å få armen ut av ledd. Han var med andre ord også veldig skadet før hinderløypekonkurransen, og vi var begge nokså innforstått med at det var enten han eller jeg som kom til å tape dagens konkurranse. Det var kanskje noen som reagerte på at jeg valgte han i duell, i og med at vi skulle klatre? Vel, det var så klart veldig leit å velge han, men vi var to veldig skadete deltakere samt at vi gjorde det dårligst i konkurransen. Det føltes riktig å velge han på flere plan. At vi skulle klatre i trær ante jeg så klart ikke. Per Olav sa at vi skulle "opp i høyden", men det kunne så klart være alt fra strikkhopp, fallskjermhopp, hoppe ned i vannet, klatring +++. Jeg med skadet kne og han med skadet arm - en av oss ville få en fordel avhengig av konkurransen. At Karl Morgan valgte å prøve seg på duellen står det stor respekt av! 
     


    Det var ikke gøy å velge en annen skadet til duell.

    Klatreløypen var langt var lett! Vi trodde begge vi skulle opp i en grønn løype, så vi fikk jaggu sjokk da det viste seg at vi skulle konkurrere i en svart løype!! Banen var grusomt vanskelig, så det ble mye banning og irritasjonsrop, fra undertegnede ihvertfall. Og jeg kan love dere at det tok svært hardt på kroppen å være i dobbelt så mange konkurranser som mine konkurrenter. Dobbelt så sliten, dobbelt så støl! 






    Den fine heiagjengen!

    Huff, Karl-Morgan klarte å få skulderen ut av ledd igjen! Dette hørte og så vi som satt nede på bakken. Grøss og gru!! Heder og ære til han som aldri ville gi seg. 

    Som jeg sa på TV-skjermen, så følte jeg ikke stor vinnerglede der jeg satt og hadde akkurat sett Karl-Morgan få skulderen ut av ledd! 

    Så slik endte episode 3. Da var det bare å reise tilbake til bunkersen, pleie såre muskler og hovent kne før neste konkurranse dagen etter. I den konkurransen skal vi henge langt over vannet!! Adrenalin til tusen! 

    Minner dere på at episode 4 blir sendt søndag 1.mai og ikke i kveld, pga komiprisen :) 

     

    Ønsker dere en fantastisk dag!

    - Caroline Willemine

    Instagram: @carolinewillemine 
     

     

     
     

  • 0

    Episode 4 av Norges Tøffeste er flyttet

     

    Hei, kjære lesere! 

    Det er så sinnsykt mye som skjer på studiet for tiden, så beklager at jeg ikke har lagt ut blogginnlegg om episode 3 (som var forrige lørdag) ennå. 
    Skal prøve å få skrevet det i kveld. Vet det kan være mange som lurer på hvorfor jeg tok det valget jeg gjorde osv. Har du ennå ikke fått sett episode 3, så kan du se den her: https://tv.nrk.no/serie/norges-toeffeste/DMPF71017315/sesong-2/episode-3 . :-) 

    Når det gjelder episode 4, så er den flyttet fra kommende lørdag til kommende søndag, pga komiprisen :)
    Dvs: søndag 1.mai kl. 20:55 

    I episode 4 blir vi kjent med mer vann, stor høyde og såre muskler! Og jeg kan love så sinnsykt mye adrenalin!! Jeg blir svett i hendene bare av å tenke på konkurransen! 

    Ønsker dere en kjempefin dag! :-D


    Foto: Erlend Lånke Solbu, NRK

    Caroline Willemine

    Instagram: @carolinewillemine


     

  • 12

    Episode 2 av Norges Tøffeste er nå vist på skjermen. Hva synes dere? :-)

    Tittelen fra filmmusikken til The Jewel of the Nile (1985), skrevet av Billy Joel, synes jeg passer bra som innledning til dagens innlegg. I det siste har jeg tenkt mye på hva det vil si å være tøff. Er det slik som skurkene i filmene ofte er: brutale, skremmende og mer eller mindre hensynsløse, eller er det å fortsette der de fleste andre ville ha gitt seg? Jeg tror svaret ligger litt i hvilken vinkling du har på livet og hvilket syn du har, både på deg selv og andre.

    Før jeg går videre så vil jeg gjenta det jeg sa på TV: brytekonkurranse i en myr, huff og huff, dette var en av de verste øvelsene jeg kunne ha fått. Ikke er jeg eksplosiv, ikke har jeg teknikken og ikke har jeg vekten som skal til for å legge noen av de andre jentene i bakken.  Det eneste jeg kunne håpe på var at smidighet og stahet kunne gi meg resultater. At jeg tapte utfordringen med bare to poeng til nest sistemann er jeg fornøyd med,  alt tatt i betraktning så burde jeg ha tapt med mer.

    Etter at dagens øvelser var ferdig fikk Karl-Morgan skulderen ut av ledd, et resultat av brytingen der han hadde gitt alt med en skulder som var delvis ute av ledd i mange av dagens konkurranser, all respekt til Karl-Morgan for å fortsette der veldig mange andre ville ha gitt seg. Skulderen ble manipulert på plass igjen så han er klar til neste utfordring.

    Under brytekonkurransen mot Jørgine fikk jeg en forferdelig vridning av mitt høyre kne, dette ble selvfølgelig ikke bedre av at  Jørgines vekt forsterket vridningen. Slikt kan selvfølgelig skje når man bryter i gjørme til knærne og alt under kneskålene er låst i en sugende masse. Jeg både kjente og hørte knasingen og rivningen da kneet ble vridd, og en utrolig smerte fòr gjennom kroppen. Jeg har blitt skadet nok ganger til å kjenne forskjell på når noe går litt galt og der det går skikkelig galt. Jeg klarte ikke å få benet opp av gjørma og måtte, som dere så på TV, ha hjelp av Jørgine til å få benet løs. Jeg kjente at kneet ikke oppførte seg normalt og ba om tilsyn før jeg fortsatte. Tilsynet konkluderte med vridning av kneet og at jeg kunne fortsette. Resten av dagen var fylt av smerte og et kne som ikke lystret slik jeg var vant til samt etterhvert hovnet opp til over det dobbelte av normal størrelse!

    Jeg er nok litt sta, kunne ha stått mer på og forlangt legetilsyn, men det gjorde jeg ikke. Fasiten viser at det burde jeg nok ha gjort. MR, etter at innspillingen av Norges Tøffeste var avsluttet, viser røket fremre korsbånd og benforandringer i deler av kneskålen, og muligens knust menisk.



    Nå tilbake til konkurransen. Etter skaden var det min  tur til å «stå gubbe», det vil si at det var  min tur til å bryte med alle jentene etter tur, til dette nøyer jeg meg med å si at det var utrolig smertefullt og at det selvfølgelig hadde innvirkning på innsatsen! At Jørgine vant denne konkurransen var langt fra overraskende og helt fortjent, å møte henne var som å bryte med et lokomotiv i gjørma!

    Resultatet ble at jeg måtte ut i duell og da også velge hvem jeg ville duellere mot. Valget falt på Nilab, dette til tross for at hun var den jenta som jeg hadde fått best kontakt med siden vi møttes første dagen på Norges Tøffeste. Samtidig var hun den med tilnærmet lik fysikk som min egen og derfor et riktig valg for å maksimere sjansene mine til å gå videre.  I tillegg var Nilab og jeg jentene med færrest poeng i brytingen, så valget var på ingen måte urettferdig.

    Jeg kunne selvfølgelig valgt å trekke meg fra Norges Tøffeste i stedet for å velge Nilab til duell, jeg kunne også valgt å «gi meg» under duellen mot Nilab for på denne måten å ha lyttet til hva kroppen forsøkte å fortelle meg. Jeg tror at årsaken til at jeg ikke engang reflekterte over disse valgene var rett og slett viljestyrke samt en god dose adrenalin som pumpet gjennom kroppen.

    Duellen: 
    For de som ikke så det på TV så måtte vi henge i en kjetting over et basseng med iskaldt vann, (at det var kaldt vet jeg, for de som så ekstra godt etter på TV så kjente jeg på vannet i kjent Caroline-stil før øvelsen startet hihi).

    Å henge over kjettingene var tungt, vi hang der i 32 lange minutter, prøv det den som vil. Jeg hverken hørte eller så noen av kommentarene fra de andre deltakerne mens vi hang der, faktisk ikke før jeg så episode 2 på TV i går kveld. Takk for alle de positive kommentarene, de varmet og anerkjente at denne duellen ikke først og fremst bygger på teknikk og styrke, men på ens egen mentale styrke!

    Jeg følte at jeg hadde stålkontroll på duellen fra start, det å henge slik i kjettingene var forferdelig ukomfortabelt og vondt, men jeg lukket øynene og telte: "1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10", igjen, igjen og igjen. Ante egentlig ikke hvor Nilabs mentale styrke lå, så det var om å gjøre å være «seigest», følte at jeg ikke kunne gi henne noen tegn på at jeg hadde det vondt. Derfor lukket jeg øynene og tok på meg pokeransikt i 32 lange minutter. Den eneste gangen jeg rørte på meg ble selvfølgelig vist på TV, men utenom dette lå jeg stille, merket at jeg hadde hodet på rett sted, «dette skulle jeg bare klare». Etter duellen var over var jeg fylt av blandede følelser, lettet og glad over å ha vunnet duellen og derfor fikk være med videre, lei meg fordi den som gikk ut av konkurransen var Nilab og at dette var på grunn av meg.







    I skrivende stund er det åtte måneder siden jeg ble skadet. Jeg prøver å gjøre alt jeg kan før en evt. operasjon. Jeg går til fysikalsk behandling med strikktrening og likende, målet var å kunne gå på topptur innen påsken 2016. Dette har vist seg og være litt i overkant optimistisk, men jeg jobber mot målet hver dag. Teller 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, igjen, igjen og igjen, denne gangen er det dager og fysikalske treningsøkter som telles. Ting tar tid, men dette tar langt mer tid enn det jeg hadde forestilt meg. De som kjenner meg vet at jeg liker at ting skal gå i duracellfart. Målet er dog fortsatt klart; å kunne gå på topptur, men tidsperspektivet er noe forskjøvet - litt ut i det ukjente.

    For de som nå venter på «en spoiler» for kommende episoder, glem det, it's not going to happen, dere får bare følge med og se selv i neste episode!

     

    Ønsker dere en fin uke!

    - Caroline Willemine

    @Carolinewillemine

  • 4

     

    Kjære, lesere!

    Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg først og fremst startet med å skrive denne bloggen for å dele mine erfaringer på veien mot å bli grensejeger og tiden i tjeneste på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Da vet dere også at bloggen handler mest om motivasjon og inspirasjon, i tillegg til selve turene og oppdragene jeg var på, som grensejeger. Hvordan klarte jeg å gå flere dager på ski med en oppakning på over 40kg? Hvordan klarte jeg å fortsette en tur iført våte, kalde klær og med blodige gnagsår? Det er mine personlige tanker rundt disse utfordringene og opplevelsene jeg deler med dere. Hvorfor? Er det fordi jeg er stolt av å ha klart det? Er det for å dele med andre at "Yes! Dette klarte jeg!" ? Er det fordi jeg ønsker at også du skal klare dine ønsker, drømmer og utfordringer? JA! Så klart er jeg stolt av det jeg har fått til - spesielt det jeg har fått til når jeg har vært utenfor komfortsonen, for da er alt mye mer krevende! Det handler ikke om at jeg skal skryte av meg selv når jeg får til noe, men det handler om å være stolt av at jeg fikk det til og se tilbake på hvordan jeg oppnådde det! Og vet du hva? Det er lov å være stolt når man får til noe man kanskje ikke trodde man skulle klare å få til, eller man ikke forventet skulle gå så bra, og det er lov til være stolt når man får til noe man har jobbet lenge for!

    Så enten du er den nervøse rekrutten som gruer deg til en vanskelig øvelse og hva som venter rundt neste sving, eller du er friluftspersonen som ikke helt vet om du er trent nok for å gå den lange fjellturen, eller du er den som ikke vet om du skal tørre å søke deg til en spesifikk linje i militæret, fordi du tror du ikke er god nok, eller du er hun som ikke vet om du vil klare å bære den tunge oppakningen og geværet i militæret, og den er for deg som er student og føler det er en utfordring å holde hodet over vann med vanskelige studier. Det er lov til å kjenne på den gode prestasjonsfølelsen og mestringsfølelsen. Det er viktig og bra å kunne oppleve begeistring og glede over egne evner og egenskaper. Jeg lærte så utrolig mye om meg selv da jeg var i militæret, og en av de viktigste tingene var nettopp det å jobbe med det mentale. Ett steg om gangen. Én fot foran den andre. Sette seg små mål, nå dem, og så sette seg nye mål igjen. Denne måten å jobbe mentalt på fungerer så utrolig bra for meg, og det er derfor jeg ønsker å dele dette med dere. Jeg bruker mine egne opplevelser og utfordringer som eksempler i hvert innlegg. I tillegg til å ha gleden av å skrive kåserier (kan leses HER) om blant annet krevende situasjoner, så ønsker jeg å dele at selv om ting virker utrolig håpløst, så finnes det alltid lyse, morsomme og positive sider, midt oppi det hele. Jeg tror på å være personlig og ærlig, uten at jeg trenger, eller føler behov for, nødvendigvis å dele private ting. Denne bloggen er personlig om mye av det som jeg har gjort meg av erfaringer som grensejeger, hatt av flotte naturopplevelser, trening og sport. Den er en plass hvor jeg kan dele noe av hva som er viktig i mitt liv, men den er også et sted hvor jeg ønsker å dele hvor viktig og sentralt motivasjon og egne tanker og adferd er. Hvordan man kan utfordre seg selv til å tenke at det umulige faktisk kan bli mulig. At det ikke nødvendigvis er selve målet eller resultatet som er det viktigste, men hvordan man benytter tankene og adferden på veien for å få mest mulig ut av opplevelsen av mestringen.

    Å være positiv og engasjert er viktig for meg og i mitt liv. Jeg tror på å utøve raushet og å dele av egne erfaringer og opplevelser, både de gode og de dårlige. For livet har lært meg at det verste kan bli til noe av det beste, og det gode kan bli enda bedre. "Det er helt gratis å være takknemlig, positiv og blid", sa min oldefar. Det tenker jeg ofte på.

    Jeg legger merke til og ser dessverre en tendens til at noen bloggere og kommentatorer i flere andre sosiale medier har et behov for å uttrykke negative holdninger og gjøre seg interessante over egen fortreffelighet. Jeg undrer meg over at noen, til og med åpenlyst, velger å uttrykke seg på en vulgær og nedlatende måte, og som helt mister evnen til å se og anerkjenne sine egne feil. Når man hoverer over egen fortreffelighet gjør en seg selv bare liten. Kanskje det er slik at om man heller selv utøver raushet og våger å gjøre og innrømme egne feil så kan man også vise raushet ovenfor andres feil? Motgang eller tap likestiller jeg ikke med svakhet eller bitterhet. Jeg tror derimot at det utvikler en som menneske når man kan lære noe av noen som er bedre enn en selv og selv tørre å innrømme egne feil og svakheter. Det er ikke krenkende for selvfølelsen å kjenne på sine mangler. Jeg ønsker så inderlig at vi oftere kan løfte blikket og være noe for hverandre. Gi uten å kreve. Være mer respektfulle og mindre fordomsfulle. Mer inkluderende og mindre bebreidende. Ingen er perfekte, og å kreve at vi skal bli det er vel heller ikke et mål. Men, vi kan vel prøve å gjøre noe - det er bedre enn ingenting.

    Ønsker dere en glad torsdag!

     

    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine



     

  • 4

    Det er det mentale som teller til syvende og sist.

    Foto: Erlend Laanke Solbu / NRK 

    Første episode av Norges Tøffeste sesong 2 er nå vist på NRK1 (April 2016). Hva synes dere? :-) Fikk du ikke sett episoden, så kan du se den på NRK-nett-tv her: https://tv.nrk.no/serie/norges-toeffeste

    Det var en fantastisk fin sommerdag. Varmt i luften og stekende sol. August 2015, innspillingen av Norges Tøffeste sesong 2 var endelig i gang. Tenk at jeg var 1 av 10 deltakere som skulle få lov til å kjempe om tittelen "Norge Tøffeste"!  gøy og  skummelt!

    Jeg ble møtt av en mann fra NRK-crew på Trondheim Lufthavn, Værnes. Alle deltakerne ankom flyplassen på ulike tider for at vi ikke skulle vite hvem hverandre var. Jeg ble fulgt bort til en stor, hvit varebil med NRK-logoen på. I bilen fikk jeg beskjed om å ta på meg en svart øyemaske og to propper i ørene. Dette for at jeg ikke skulle se hvor vi kjørte eller hvordan området vi skulle filme på så ut.

    Vel fremme på Hegra Festning, ble jeg leid inn i et rom og plassert på en stol. Det var helt stille. Til slutt fikk jeg lov til å ta av meg bindet for øynene og proppene ut av ørene. De andre ni deltakerne satt også i rommet; alle plassert på en stol pekt inn mot veggene. Vi fikk ikke lov til å snakke sammen. Huff, snakk om å bli psykisk nedbrudd der jeg satt. Alt jeg tenkte var "så sykt godt trent de andre ser ut! Her er jeg da, friluftsmosjonisten, og der er de da: (topp)idrettsutøvere...". Det er ikke rart at jeg alt her måtte jobbe med meg selv og de nedbrytende tankene som kvernet rundt i hodet mitt. 

    Jeg fikk så en eske med klær, sko og annet utstyr. Bildet under tok jeg på badet etter jeg hadde skiftet til dagens "outfit":


    Fy flate, så nervøs jeg var her. Husker jeg skalv sånn på hendene at jeg nesten ikke klarte å rive av lappene på treningstøyet engang. 

    Før dagens konkurranse måtte vi gjennomføre introfilm og pressebilder. Det var utrolig stas å få være litt "modell/skuespiller" :-))


    Foto: Norges Tøffeste NRK1

    Men plutselig ble det alvor for fullt. Det var på med øyemaskene og øreproppene igjen. Nå skulle vi til dagens konkurransested. 
    Vi ble plassert utover på en lang rekke midt i skogen. Ingen av oss deltakere hadde utvekslet ord ennå. 

    Plutselig kjente jeg noe bli plassert rundt livet mitt, og selv med propper i ørene hørte jeg kjettinglyder. Kjettingen var plassert i et belte rundt livet mitt, men hvor førte kjettingen til? En betongkloss! Det ante meg hva vi skulle gjøre: Trekke den digre betongklossen! Jeg måtte nesten le der jeg sto og ventet med bind for øynene og propper i ørene, for er det noe jeg hater mest i denne treningsverdenen så er det bakkeløp. Det kommer jo helt klart av at 1) jeg er ikke eksplosiv i det hele tatt, 2) derfor liker jeg ikke å trene det og 3) det man ikke trener på, blir man heller ikke god på. I mens jeg stod der og lo litt nervøst for meg selv, kom så klart også "de andre er så godt trente og jeg er bare en friluftsmosjonist"-tankene flyvende inn i hodet mitt igjen.

    Men jeg er da "definisjonen på breddeidrett i praksis", som jeg så fint klarte å ordlegge meg på TV. Jeg liker jo å variere treningen: Alt fra sykling, løping, svømming, styrke, ski, klatring og turer. Så hvis jeg er breddeidrett, burde jeg vel klare en liten løpetur med en betongkloss helt fint, vel? Her var jeg i full gang med motivasjonstalen til meg selv. "Dette klarer du, Caro! No problemo! You've got this!". Hjertet mitt banket så hardt at jeg var redd nabodeltakeren skulle høre det. Men bakkeløp altså. Jeg som aldri har trent bakkeløp. Jeg som hater bakkeløp. Og nå skal jeg liksom løpe bakkeløp med en betongkloss!? 


     

    "NEI, ikke de negative tankene der. Bort med dem! Positive tanker, Caro. Positive tanker! Du klarer jo dette. Hallo, du har jo løpt kjempebra på 3000 meteren før dette! Ja, men det var jo for fire år siden, dumma! POSITIV nå, ikke negativ! Jada, Miss. Positiv, men jeg-har-faktisk-ikke-trent-så-mye-som-dem. Jeg er bare en jente som liker å gå turer i fjellet. Eksplosiv styrke: ikke til stede. CAROLINE WILLEMINE RØSNÆS HAGELIEN, du har trent psyken din før - i militæret. Du har har gjennomført øvelser i minus 40 grader og du har båret en sekk på nærmere 40kg i flere døgn i strekk. Du vet du klarer dette. Du vet så sykt godt du klarer dette, det er bare en stund siden du har trent utenfor-komfortsone-tankene dine. Men du har trent de før, og det har kanskje ikke de andre deltakerne, dermed vet du hva som må til for å få bukt med negative-caro!"

    Tankene mine bare fløy avgåde! De negative tankene vs. de positive tankene.

    Friluftsmosjonist. Det var "idretten" jeg søkte meg til Norges Tøffeste med. De andre var (topp)idretttsutøvere i kampsport, karate, triatlon, styrketrening, bare for å nevne noen.

    Det er da jeg spør meg selv: Hvordan klarte jeg å VINNE denne konkurransen?!


    Foto: Erlend Laanke Solbu / NRK

    Let me tell you the secret:

    Jeg visste nøyaktig hvordan jeg måtte takle denne konkurransen: bruke hodet!  Denne øvelsen var for meg desto mer psykisk utfordrende enn fysisk, da en liten stor stemme hele tiden hvisket i øret mitt "du hater bakkeløp, dette gidder du ikke, dette klarer du ikke, de andre deltakerne er mye mer trent enn deg". Det er denne stemmen man må jobbe aktivt med når man er i situasjoner som dette: situasjoner der man er langt utenfor sin egen komfortsone! 

    Jeg har alltid vært god til å løpe lange distanser, men jeg har i grunn aldri drevet aktivt med det. Derfor har jeg heller aldri visst hvilken taktikk som er "rett" eller "gal" når det kommer til langdistanseløping. Gefylen i 7.klasse på barneskolen, sa jeg burde løpe hardt fra starten av, så da bestemte jeg meg bare for å gjøre det, fra og med den dagen. Helt feil, i følge alle anbefalinger fra diverse idrettsfolk, men det hadde jo fungert for meg før, så hvorfor ikke prøve det igjen her i Norges Tøffeste?

    Jeg startet dermed løpet ved å prøve å komme meg først - 
    prøve å skape mellomrom mellom meg og de andre deltagerne. Det er tungt å ligge først da man må sette tempo, men det er jaggu meg tungt å ligge bak i rekka også. Sistnevnte visste jeg ville knekke meg mer psykisk enn hvis jeg prøvde å peise på fra starten av. Jeg liker å konkurrere mot min egen psyke, mot mitt mentale jeg. Det er derfor jeg søkte meg som vinterkontigent til Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og det var derfor jeg sendte inn søknad til Norges Tøffeste. Jeg liker utfordringer der jeg kan teste meg selv - teste hvor godt jeg kan holde den ukomfortable, hviskende stemmen, som sier jeg ikke klarer dette, på plass. Den stemmen skal alltid i sjakk matt. Det er ihvertfall målet. Jeg klarte det i militæret, jeg klarte det da jeg hoppet i strikk, jeg klarer det hver gang jeg klatrer (høydeskrekk, hei på deg!), jeg klarte det på skolen og jeg skulle klare det nå også!

    Og først det klarte jeg visst å komme. De andre deltakerne fulgte kanskje tipsene om å ikke starte hardt fra start av. Jeg mener, vi visste jo faktisk ikke hvor langt vi skulle løpe. Men innen de andre deltakerne hadde bestemt seg for å gasse ekstra på, så var jeg alt langt i forveien. Mitt mål var nå å opprettholde mellomrommet mellom meg og de ni andre: psyke dem ned og psyke meg opp. Så lenge jeg lå der foran alene, så kunne jeg jobbe med mine tanker, min viljestyrke. Meg og mitt. Det er da jeg jobber best. 

    Foto: Erlend Laanke Solbu / NRK

    Opp, opp, opp. Og ned, ned, ned. Den tunge betongklossen var et ork, men jeg fikk så utrolig mye "boost" av å løpe forbi de andre deltakerne som ennå ikke hadde nådd snupunktet i løypen. Det var et punkt i løypa (der det var mest gress, jord og oppoverbakke) jeg satte spørsmålstegn med hvorfor jeg gjorde dette. Hvorfor meldte jeg meg på Norges Tøffeste? Hvorfor hadde jeg behov for å bevise nok en gang for meg selv at jeg har en sterk psyke tross ikke så sterk fysisk styrke? Det var akkurat på dette punktet det gikk opp for meg at jeg faktisk ikke lenger hadde behov for den samme bekreftelsen som jeg tidligere trengte fra meg selv. Jeg har bevist nok ganger at jeg får til det jeg vil. Jeg merket jeg ikke hadde samme blod på tann som jeg hadde i militæret. Og vet du hva? Det føltes så sykt godt! Jeg følte jeg ikke trengte å bevise for noen lenger, ikke en gang meg selv, at jeg kan få til andre trodde var umulig. Husker så utrolig godt følelsen jeg hadde da jeg stod ved Barentshavet og hadde gått grenselinja på langs på ski: Jeg la meg ned med den største prestasjonsfølelsen jeg noen gang har opplevd. Jeg sa stille til min gode venn Thue "klarte vi dette, så kan vi pokkern meg klare hva vi vil, Thue". Hun nikket bekreftende tilbake og så drømmende opp på den stjerneklare himmelen.

    Selv om alle disse tankene og følelsene løp sin gang gjennom tenkeapparatet mitt, så tok Jørgine ("Funkygine" som også var deltaker på Norges Tøffeste sesong 2) innpå. Jeg hadde ligget først hele tiden, nå var vi over halvveis. Jeg lot hun trekke meg opp bakken. Tenkte at jeg ikke følte behov for å bevise for meg selv at jeg kunne klare å vinne dette løpet - for jeg visste jeg kunne det! Og det var nok å bare vite det inni meg. Jørgine var nok veldig overrasket over at jeg hadde løpt i front hele veien. Jeg mener, hun er jo tross alt noe tusen hakk bedre trent enn meg, fysisk.

    Alle disse tankene gav meg igjen en ny type "boost"! Jeg fikk på ny blod på tann, men ikke den samme type blod på tann jeg har hatt tidligere. Dette var en mer "jeg trenger ikke bevise noen ting jeg faktisk, men jeg har jævlig mye mer å gå på så hvorfor ikke bare bruke den energien jeg har?". Og vips, så bykset jeg fra Jørgine igjen. Den førsteplassen var jo tross alt min! Dette var ikke hennes løp, eller noen av de andre deltakernes løp. Dette var mitt seiersløp. 

    9 toppidrettsutøvere og 1 friluftsmosjonist - alle samme løype og med en betongkloss hengende bak seg.

    Friluftsmosjonisten vant.

    Jeg vil for alltid stå ved mitt utsagn om at man ikke trenger å være raskest, sterkest eller flinkest fysisk.
    Det er det mentale, viljestyrken din, som teller til syvende og sist.

    Du er sterk nok!
     



     

    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine

  • 2

    :-D :-D :-D :-D #NUKÖRVI !!!

    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine

  • 0

    Hei, lesere. 

    Meld dere inn facebookgruppen til Norges Tøffeste. 
    Der kan dere bla se promo-videoene av de andre deltagerne :)

    Lørdagen nærmer seg! Gleder meg masse!!

    Link: https://www.facebook.com/Norges-t%C3%B8ffeste-NRK-136499099869441/​



    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine

  • 2

    Rett før jeg skulle gå i seng i går kveld så la jeg plutselig merke til den fantastiske himmelen!!

    Helt utrolig, jeg løp inn for å hente speilreflekskameraet, men den var så klart tom for batteri. 
    Måtte i stedet knipse i vei med iphonen, som så klart ikke gir gode bilder av nordlys i det hele tatt. 
    Jeg må allikevel dele bildene med dere, for nordlyset var så utrolig sterkt at til og med iphonen fikk med seg litt av fargeprakten.

    Det var rett og slett helt magisk. Tipper hurtigruta-turistene var fornøyd med oppholdet i Tromsø nå ;)

     















    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine

  • 0

    OBS OBS! 

    NY PREMIEREDATO!! 

    NRK har valgt å sende Norges Tøffeste i BESTE sendetid på LØRDAGER! 
    Dette er så sykt artig! Ny premieredato blir derfor lørdag 9.april kl 20:55!

    Utrolig stas å få programmet i beste sendetid seks lørdager fremover!! Så nå er det bare å sette frem popcornbollen og brusen, for dette blir knakanes bra lørdagsunderholdning :-D 

    PS! Dette er ikke en aprilspøk. Dersom du er i tvil, ta bare en titt på datoen her:

    https://tv.nrk.no/serie/norges-toeffeste/DMPF71017115/sesong-2/episode-1



    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine
     

  • 4

    I mens jeg selv venter i spenning på at programmet skal komme på skjermen, så kan jeg gi dere en liten sneak peak 
    på hva jeg måtte igjennom på Norges Tøffeste. 

    Følg meg på instagram om du ønsker å se flere bilder og videoer @carolinewillemine

    Facebook-videoen: https://www.facebook.com/carolinewillemine/videos/10156661961910468/?pnref=story

    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine

  • 0

    Konsentrert sa du? Jepp! 

    Joda, man må ha et visst fysisk grunnlag for å komme seg gjennom øvelsene Norges Tøffeste har å by på, 
    men her måtte jeg jobbe desto mer psykisk. Den mentale biten er så innmari viktig - spesielt i denne øvelsen. 

    #NorgesTøffeste #NRK1

    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine

     

  • 0

    Foto: Erlend Lånke Solbu

    I sesong 1 av Norges Tøffeste, var det Ailo Gaup som var programleder.
    I sesong 2 er det Per Olav Alvestad som har tatt over rollen. 
    Tipper dere kjenner han igjen som programleder for Newton, ellers har han vært programleder for både "ikke gjør dette hjemme" og "Schrødingers katt". 

    Ta en titt på dette oppslaget som ble gjort etter vi var ferdig med innspillingen: 
    http://www.nrk.no/trondelag/per-olav-alvestad-leder-jakten-pa-norges-toffeste-1.12517118

    #norgestøffeste #NRK #newton

    Ønsker dere en fin uke!

    - Caroline Willemine

    @carolinewillemine
     

  • 3

    Henvendelser/spørsmål ang. militæret: grensejeger.hagelien@gmail.com 

    Andre henvendelser: caroline.rh@gmail.com

     

    Jeg støtter Sunn Fornuft-plakaten:


     

  • 0

     NORGES TØFFESTE:

    NRK.no - "DEI VIL BLI NOREGS TØFFASTE"
    http://www.nrk.no/trondelag/xl/dei-vil-bli-noregs-toffaste-1.12653004

    iTromsø - "Caroline og Kim måtte bo i en bunker. Nå kan de bli «Norges tøffeste»"
    http://www.itromso.no/nyheter/2016/03/23/Caroline-og-Kim-m%C3%A5tte-bo-i-en-bunker.-N%C3%A5-kan-de-bli-%C2%ABNorges-t%C3%B8ffeste%C2%BB-12490999.ece

    NRK P1 Østafjells:
    https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU02005816/23-03-2016

    Stjørdalens blad:
    http://www.bladet.no/nyheter/2016/03/29/Disse-vil-bli-Norges-t%C3%B8ffeste-12529928.ece

    Røyken og Hurums avis:
    http://www.rha.no/nyheter/friluftsliv/tv/caroline-vil-bli-norges-toffeste/s/5-70-29303

    Drammens Tidende:
    http://www.dt.no/nyheter/friluftsliv/tv/caroline-vil-bli-norges-toffeste/s/5-70-29303

    Fredrikstadavisa:
    http://fredrikstadavisa.no/2016/04/06/sesongpremiere-for-norges-toffeste/

    Passion4health:
    http://carolinewillemine.blogg.no/1462518596_mt_friluftslivjenta_s.html

    AVISA NORDLAND OM KJØNNSNØYTRAL VERNEPLIKT:

    Intervjuet:
    http://carolinewillemine.blogg.no/1421440418_avisa_nordland_om_kjn.html

     

    BUDSTIKKA OM FØRSTEGANGSTJENESTE:

    Budstikka - "Kampklare jenter"
    http://www.budstikka.no/helg/forsvaret/sesjon/kampklare-jenter/s/5-55-153604

    Budstikka - "Hestehaler og musefletter i kongens klær"
    http://www.budstikka.no/hestehaler-og-musefletter-i-kongens-klar/s/5-55-153640

     

    MEDIEDEKNING OM "NAKENBADING"-SAKEN:

    AVISA NORDLAND: 
    http://www.an.no/nyheter/article7681468.ece

    http://psykologtjenesten.bodo.kommune.no/getfile.php/Enheter/Ser%20du%20m%C3%A6%3F%20Modellkommune-fors%C3%B8ket/Filer/Mange%20barn%20er%20redde%20i%20sitt%20eget%20hjem.pdf

    VG: 
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/forsvaret/caroline-23-det-handler-ikke-om-jente-eller-gutt-man-er-soldat/a/23331067/

    NETTAVISEN:
    http://www.nettavisen.no/nyheter/--takk-for-at-jeg-ble-drillet-i-isbading-der-mine-mannlige-makkere-matte-hjelpe-meg-av-med-vate-klr/8506752.html 

    P4 Lyden av Norge: 
    Hør på sendingen kl 16 og en snutt kl. 17
    http://www.p4.no/story.aspx?id=590553

    NORDLYS:
    http://www.nordlys.no/_Takk_for_at_jeg_ble_drillet_i_isbading_der_mine_mannlige_makkere_m_tte_hjelpe_meg_av_med_v_te_kl_r_-5-34-21621.html

    TV2-NYHETSKANALEN:
    Direktesending kl 17:00. Vil nok bli vist fortløpende ila kvelden også (7.november 2014)

    iTromsø:
    http://www.itromso.no/nyheter/article10324293.ece

    Bodønu:
    http://bodonu.no/skal-vi-nakenbade/12.01-02:36

    Drammens Tidende: 
    http://www.dt.no/nyheter/takk-for-at-jeg-ble-drillet-i-isbading-1.8646322 

    Berlinske (b.dk):
    http://www.b.dk/globalt/norges-haer-det-er-uacceptabelt-at-en-kvindelig-soldat-skal-bade-noegen-foran-medso

    Dokement.no:
    https://www.document.no/2014/12/svikt-i-ledelsen-av-forsvaret/

     

    ANDRE OPPSLAG:

    Drammens Tidende - "Hurum-jente blogger om livet som grensejeger i nord"
    http://www.dt.no/nyheter/hurum/nyheter/hurum-jente-blogger-om-livet-som-grensejeger-i-nord/s/2-2.1748-1.8637056

    Røysta15 VGS - "Grensejeger Hagelien"
    https://roysta15.wordpress.com/2015/05/11/grensejeger-hagelien/

    VG-HELG - "jul i beredskap"
    http://pluss.vg.no/2011/12/24/672/22MAXMQh

    Aftenposten - "Vi må snakke om mensen"
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vi-ma-snakke-om-mensen-7891236.html

  • 0

    Har lagt til en ny link under headeren som heter "presse/omtale" :)

    For at linken skal fungere så må jeg poste alle presseomtalene i en ny post (ligger over dette innlegget).

  • 0


    Herregud, så gira jeg er for at jeg endelig kan snakke om dette :-D
    Jeg må bare rope det en gang til:

    JEG ER MED I SESONG 2 AV NORGES TØFFESTE PÅ NRK1 !!!! 


     

    Norges Tøffeste er et realityprogram der 5 gutter og 5 jenter konkurrerer mot hverandre i fysiske og psykiske prøvelser/konkurranser. Deltakerne bor i en kald og fuktig bunker under hele oppholdet på Hegra Festning i Stjørdal kommune. Tenk at jeg er én av de fem jentene da dere. Er så utrolig stas! 
    Programmet likner på Mesternes Mester (MM), som dere alle sikkert har fulgt med på eller sett noe til. Men det skiller seg fra MM ved at i Norges Tøffeste er det ikke bare konkurranser og dueller, men også føle sult, kulde, lite søvn, gråting, latter, samhold, skader. Her gjøres ALT for å sette oss utenfor komfortsonen. Dette blir en knakanes bra sesong, så håper DU skal følge med!

    Norges Tøffeste skal sendes på NRK1 fra og med mandag 18.april kl. 19:45. 
    Dersom du skulle gå glipp av en episode, så er det bare å tune seg inn på NRK-nett-TV - hvor du forøvrig også kan se sesong 1 nå :) 

    --

    Så hvordan i alle dager havnet jeg som en deltaker i dette programmet? La meg ta deg igjennom prosessen:

    Det hele startet mars 2015 da jeg så NRK sende promo-film om Norges Tøffeste på TV-skjermen.  

    "Er DU Norges Tøffeste? Send inn en søknad!"

    Ordene og programmet var i grunn veldig tiltalende. Hva er vel ikke bedre enn å utfordre seg selv både fysisk og psykisk? Merkelig nok så hadde jeg lenge savnet den følelsen man får i kroppen når man blir testet utenfor sin komfortsone. Sist gang jeg virkelig var langt utenfor min komfortsone (foruten om da jeg gikk Norge på tvers), var da jeg var grensejeger langs den norskrussiske-grensen. Denne bloggen ble laget for å fortelle om mine erfaringer, gi tips&triks, komme med inspirasjon og svare på alle spørsmål kommende soldater måtte ha på hjertet. Bloggen har virkelig gjort sin jobb der, og jeg er takknemlig for alle som har vist sin interesse i innleggene mine og at jeg har kunnet hjelpe så mange av dere. Selv om jeg var ferdig som grensejeger i 2012, så får jeg ennå mange emailer, og jeg har ennå mye nyttig og artig å skrive innlegg om. I og med at jeg også er en ivrig friluftsperson, så deler jeg i tillegg mine erfaringer fra turer, utstyr og tips&triks i marka:) Derfor har bloggen blitt opprettholdt så lenge!

    November 2014 fikk bloggen mye publisitet da jeg uttalte meg om hvordan det var å være kvinnelig soldat der både isbading, tunge sekker og like forventninger ventet meg som kvinne. Innlegget publiserte jeg først på facebook, som ny stemme i "nakenbadingdebatten". Innlegget mitt ble delt rundt 800 ganger på facebook. Venneforespørsler, emailer og kommentarer rant inn. Da jeg også la ut innlegget her på bloggen, endte bloggen på topp 10 mest leste blogger i Norge (wow!), og før jeg visste ord av det så satt jeg på direktesending på TV2-nyhetskanalen, var med i radioprogram i P4 og ble intervjuet av alle de store avisene. Ta en titt HER og HER for mer informasjon om denne saken :)

    Dette fikk så klart mer fart i bloggen. Kommentarene har så å si nesten utelukkende vært positive og innboksen har bestått av alt fra spørsmål fra kommende soldater til emailer fra tidligere grensejegere, befal, offiserer, forskere og lektorer rundt om i landet. Veldig stas, når det eneste jeg i utgangspunktet gjør, er å fortelle hvordan JEG opplevde min førstegangstjeneste. Kun mine egne erfaringer :) Mine erfaringer ville jeg gjerne dele videre. Det føles godt å kunne være til inspirasjon! For de som har fulgt bloggen min, vet at jeg hadde et krevende, men fantastisk lærerikt år på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). For dere som er ny på bloggen, så kan jeg anbefale å trykke på KÅSERI og lese igjennom litt artige og selvopplevde historier fra min militære karriere. Hehe, jeg synes det er artig å skrive kåseri/sette ting litt på spissen. 

    Tilbake til Norges Tøffeste. Jeg sendte altså inn en søknad. Ikke lenge etter fikk jeg en telefon om at jeg var med videre til runde to. Etter auditionrunde to så ble jeg igjen kontaktet om at jeg var med videre til runde tre. Jeg fløy fra Tromsø til NRK-studioene i Oslo. Her skulle jeg igjennom litt av hvert av prøvelser. Jeg skal ikke røpe detaljert hvordan auditionene er gjennomført, men jeg kan si så mye som at jeg nesten var på gråten, at jeg var sjukt støl i kroppen dagen etter og at jeg hadde vært utrolig flau om jeg måtte se auditionvideoen nå haha. 

    Jeg var altså igjennom hele TRE auditionrunder før jeg endelig ble kontaktet igjen og fikk nyheten om at jeg var én av ti deltakere de hadde plukket ut til årets sesong av Norges Tøffeste!! :-D Nyheten fikk jeg mens jeg satt i forelesning om immunologi. Jeg bare skalv og klarte ikke skrive flere notater den timen hihi. 

    --

    Følg med videre på bloggen og FØLG MEG PÅ INSTAGRAM HER for å få updates og se bilder fra programmet :)) 

    Ang bilder, så har jeg byttet headeren her på bloggen til en nokså dårlig grafisk laget header. Html er liksom ikke helt min greie, så det ble som det ble. Skal se om jeg kan få til en finere header senere, men den duger for nå. Fotografen av Norges Tøffeste-bildet er Erlend Lånke Solbu .

    Jeg har for øvrig lagt til en ny link under headeren som heter "NORGES TØFFESTE". Der kommer alle innleggene fra programmet å ligge fremover:)



     

    ---

     

    Ønsker alle en flott dag ! 

  • 4

    Hemmeligheten røpes ENDELIG:

     

    JEG ER MED I SESONG 2 av NORGES TØFFESTE som sendes på NRK1 fra mandag 18.april kl 19:45!!!!!!!

    Les mer HER: http://www.nrk.no/trondelag/xl/dei-vil-bli-noregs-toffaste-1.12653004
     

     

    FOTO: ERLEND LÅNKE SOLBU / NRK​

  • 2

    Hei, alle gode lesere!! 

    De av dere som har fulgt bloggen en stund, har kanskje fått med dere at jeg har ruget på en stor hemmelighet det siste året.
    Det her er virkelig en suuuuuuperartig og spennende hemmelighet :)))) 
     
    I MORGEN skal hemmeligheten endelig avsløres!!! Følg med på både bloggen og instagrammen min (@carolinewillemine) for bilder og tekst! 

    Iiiiik, gleder meg til å fortelle!! :-D 
     

    For de som ønsker litt ekstra info/oppdateringer, så kan dere følge meg på snap på: caroline.rh

    Ønsker dere en fin mandagskveld! 

     



     

     

     

  • 2

    HALLO SØNDAG!

    Endelig er jeg ferdig med eksamen. Hurra. Har en god følelse :) 

    Dagen etter eksamen hadde vi fri, og jeg bestemte meg for at "I DAG skal jeg jaggu sove lenge - endelig". Vel, jeg våknet rundt kl 06, var lys våken, men dro meg på trass frem til kl 08. Hehe, min biologiske klokke bestemmer her i gården.

    Har vakter på sykehuset hele denne helgen. Artig å være tilbake etter eksamensperioden. Mye action har det vært også: alt fra hjertestans, slag, magasjau til overdoser og brukne bein. Det artigste var vel i grunn hjertestanset, for hele teamet (alt fra ambulansepersonellet til helikopter-teamet og til sykehusteamet) jobbet så sykt bra - alt gikk etter planen, og pga det så ikke bare overlevde pasienten, men vi minimerte komplikasjonsrisikoen betraktelig! Helt fantastisk :) 

    Jeg har også fått være med å gipse ei skjønn barnehagejente med brukken arm. Hun var så tapper. Den lille armen - den tunge gipsen. Vi ble enige om at hun skulle få lov til å spise TO kaker når hun kom hjem, siden hun hadde vært så tøff! ;-D

    Har også fått hjulpet til med å gipse en turist som hadde falt på isen. Sjeldent syn, men han hadde jaggu fått en total quadriceps ruptur, dvs. at hele lårmuskelen hans hadde løsnet fra festet over kneet!! WOW, spennende! Vi la på helgips - fra ankel til lysken. Phu! Og så blir det fly tilbake til hjemlandet hvor operasjon venter. Det var den Norgesturen. 

    Jeg er så klart førstemann i mølla - alltid - når akuttmottaket trenger hjelp til gipsing! #AlltidBeredt (jepp, jeg er gammel speiderjente;)

    Nå skal jeg gjøre meg klar til nok en vakt på sykehuset. 

     

    Ønsker dere en fin søndag!

     

    - Caroline WIllemine

     






     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     



     

     

     

     

  • 1

    God morgen!!

    Gult er kult, eller hva? Det er jo snart PÅSKE. Herremin, og julestjernen her i hus ble ikke tatt ned før et par uker siden (huff), men dette er jo nordnorge da, dere, og her trenger vi alt det lyset vi kan få. Og dessuten: jula varer jo helt til påske.

    Den gulfargen var veldig vanskelig å lese, sorry

    Men nå er er sola tilbake her i Tromsø. Den har stått sterk på himmelen de siste to ukene. Helt fantastisk! Jeg har så klart bare måttet sitte inne og lest til ekamen, så skiturer og andre turer har måttet vike (både pga eksamenslesing, mens å klart også pga kneet). 

    Eksamen er i morgen!! Hurra. Blir deilig å bli ferdig. Emnene som skal avlegges med karakter i morgen er nervesystemet og GI-traktus (tarmsystemet og alt som hører med der). Det høres kanskje ut som to temaer, sant? Vel, begge delemnene inneholder mange enkeltemner, som feks: biokjemi, fysiologi, anatomi, endokrinologi, nevrologi, patologi, histologi, nevrokirurgi, farmakologi. Med andre ord så er det nokså mye vi må kunne!! 

    Farmakologi er læren om legemidler. Veldig viktig, så klart, men veldig krunglete da hvert medikament har et medisinsk navn, men også flere ulike "butikknavn", noe som gjør et medikament kan ha opptil flere ulike navn. Doomed til å surre med de navnene, med andre ord.

    Forrige uke dro min kjære og jeg på SPA. Jepp, stemmer det. Tyrkisk spadag med saltskrubb, steam, massasjedusj og full body massage. Helt fantastisk - og ekstra stas midt i eksamensperioden. Lurer på om dette er noe jeg må prioritere penger til, la oss si, hver måned?! :-D 

    Nei, nå må jeg komme meg tilbake til de tunge bøkene, korktavla og whiteboard-tavla mi. 

    Legger ved noen snapfilmer fra uka som har gått. Ønsker dere en kjempefin dag! 

    :)) 
    - Caroline Willemine 

     

    video:video
    Hjernenervene på rams,si

     

     

    video:video

     

     

    video:video

     

  • 0
    video:gsv kuling

     

    Altså, jeg er så glad for at jeg fant denne videoen i et bortgjemt arkiv. Jeg har aldri vært først ute med ny mobil, så videoen er av ganske dårlig filmkvalitet, MEN man får jo med seg hovedpoenget: nemlig hvor sjukt mye det kan blåse på Høybuktmoen  (eller Blåsbortmoen, som vi også kaller leiren Garnisonen i Sør-Varanger). Dette var etter tjeneste i januar 2011 en gang. Noen romkamerater og jeg fant ut at vi skulle leke oss litt ute i det forferdelige været. Filmen er egentlig mye lengre, men det er denne snutten som er så ufattelig morsom. Vi klarte nemlig å miste liggeunderlaget - noe som så klart er til stor skrekk da man skal ha orden på tingene sine og et liggeunderlag i minus betyr TS (du må kjøpe nytt). Jeg og en annen soldat løper etter liggeunderlaget, kaster oss rundt på oppstillingsplassen foran Kaserne Kirkenes i håp om å få tak i liggeunderlaget. Enjoy!

     

     

     

  • 7

    Hei, sivile intet!



    De fleste innleggene jeg har lagt ut på denne bloggen handler om motivasjon og inspirasjon;
    hvordan komme seg igjennom helvetesuke på helvetesuke med våte, kalde klær. 

    I dette innlegget vil jeg poengtere at ja det er tøft. Som bilder over tilsier så var jeg ikke den mest motvierte eller gladeste soldaten denne dagen. Alle sliter med motivasjonen innimellom. Akkurat her var jeg dritt lei. Sånn er det noen ganger. Ikke alle dager har man energien til å motivere seg selv eller de andre i laget, ikke alle dager kan man ha strålende humør, ikke alle dager går etter planen. 

    Akkurat denne dagen orket jeg ingen av delene. Jeg hadde verken humøret, optimismen eller motivasjonen til å fortsette øvelsen. 
    Jeg hadde ikke sovet på maaaaange timer, vi hadde hatt en infil (det vil si ruten man tar for å komme seg frem til dagens basemål) som var helt jævlig. Opp og ned, bort og frem, rundt i ring, tilbake og snu... Og alt dette med den digre 4.linjesekken på 120L og minst 38kg. Som vinterkontigent var vi dessuten veldig vant til å gå på ski, mens dette var vår første øvelse uten ski på beina. Noe som så klart gjorde alt veldig klussete for oss da vi alle hadde opparbeidet oss rutiner på hvordan vi både skulle gå, ta på oss sekken, hvile osv med ski på beina. Plutselig skulle vi traske igjennom halvråtten snø og bli illsinte hver gang vi gikk i gjennom. Ingen var spesielt på topp denne dagen.

    Jeg husker vi nesten var fremme ved dagens tenkte base. Jeg fikk beskjed om å sitte på vaktpost med våpen og haukeblikk, mens de andre skulle "rekke" området (se etter bra teltplassering). Jeg husker jeg la meg ned på det skitne liggeunderlaget og gransket teigen. Plutselig startet tårene å renne. Jeg gråt en stille stund mens jeg tenke over hva mine sivile venner gjorde på akkurat dette tidspunktet. De hadde det ihvertall mye bedre enn meg. Og så tenkte jeg på mammas vafler og boller, og så tenkte jeg på filmkveld med lillesøster, og så tenkte jeg på besøk hos mormor... Og før jeg visste ord av det så sovnet jeg... 

    Jeg våknet brått av et spark i låret. Fy satan, det var vondt! Befalet kjeftet meg sønder og sammen og sa at dette ikke var positivt mtp mitt mål om å bli grensejeger. Jeg merket jeg dreit så sykt i hva han sa. Dreit i målet om å bli grensejeger, dreit i hvor ydmyket jeg ble foran de andre i laget, dreit i at jeg hadde sovnet på vaktpost. "Dette var jo tross alt bare en øvelse, liksom".

    Vi startet å sette opp teltet. Lyd-, lys- og spordisiplin. Vi var alle litt irriterte på hverandre. Ingen hadde dagen sin i dag. 
    Jeg holdt den ene snoren til teltet for slapt - "følg meg litt a, Hagelien", var det en som ropte. Hodet mitt var liksom ikke med. Da vi endelig hadde klart å sette opp teltet, så fikk vi beskjed om å rive det igjen og starte på nytt. Helvete altså. Det samme skjedde to ganger til. Drittbefal. Drittøvelse. Drittlag. Dritt, dritt, dritt. 

    Dagene gikk og vi lå på post og så sov vi i teltet - som i grunn var utrolig dårlig satt opp. Befalet hadde forlatt oss til fordel for jervenduk og ipad. Ingen av oss gadd å dra opp soveposene. Hva feilet det oss? Jeg hadde vakt på natten og fikk sove om dagen. Vårsolen brant på teltduken, smeltet snø rant inn teltkantene og gjorde liggeunderlagene våte. Vi vekslet mellom å fryse og nesten koke ihjel der inne. Vi fikk ikke lov til å være så mye utenfor teltet, da øvelsen gikk ut på å være så godt gjemt i teig som overhodet mulig. Befalet skulle ikke en gang kunne klare å se oss med varmekamera. Vaktpost - telt - vaktpost - telt - vaktpost. 

    Da vi endelig var ferdig med øvelsen og skulle pakke sammen alt av utstyr, så legger jeg merke til noe brunt der oppe på snøen. Hva i alle dager? Jeg gikk opp for å se hva det var.... En satans menneskebæsj!! En i gruppa claim'a avføringen. Vi andre ristet på hodet. Befalet sa vi måtte plukke den opp i en BC-pose (organisk avføringspose man har med i felt) og ta med oss den sammen med alle de andre brukte BC-posene. Han som eide bæsjen, nekta. Vi andre nekta så klart også. Dårlig stemning. Han som eide bæsken måtte til slutt fikse opp i udugeligheten. Er det mulig, liksom? 

    I ettertid er det artig å tenke over denne historien. Så utrolig komisk det hele egentlig var! Alle som var så lite motiverte, alle sulte, alle tørste (ja, for vi drakk og spise utrolig lite på denne øvelsen), en menneskebæsk som lå på den eneste hvite snøflekken vi hadde rundt oss og som vi brukte til å smelte vann i. Ja, er det egentlig mulig? 

    Vi tok en kjapp exfil. Egentlig hadde vi planlagt en lengre en, men det ble enstemmig vedtatt at vi skulle ta kjappeste vei tilbake. Godt var det! 
    Da vi kom inn til Svanvik Grensestasjon, så ventet alle de andre lagene fra tropp 2. Og en buss. En buss som skulle ta oss rett til patruljeløpet (les mer om øvelsen HER). Et helvetes løp med 20 timer intensitvt hat. Hvordan vi klarte å gjennomføre det løpet med både glans og motivasjon, det kan du jo spørre om. Jeg vet ikke, alt jeg vet var at kaptein av GSV kom bort til meg og klappet meg på skulderen for god innsats. 

    Så dere, ikke fortvil når motivasjonen stritter litt i mot. Vi har alle vært der før deg. Du har mer energi og vilje enn du tror der og da. Du kommer deg igjennom det. Og vet du hva? Det er faktisk lov til å føle seg litt sliten og litt utenfor enkelte dager. Sånn er det bare. Ikke forvil når du havner der :) Du kommer deg fort opp igjen - enten du vil eller ikke! ;) 

    Ønsker dere en magisk helg!

     

    - Caroline Willemine

     

    #forsvaret #hæren #jenteriforsvaret #GSV #grensejeger #grensejegerhagelien

     


     

  • 2

    GOD DAG!

    JEG LEVER!

    Jeg kan ikke tro det er såå lenge siden jeg har skrevet et innlegg på bloggen. Beklager veldig for lite aktivitet her. Har fått noen "se til og blogg litt mer a"-emailer, så nå tar jeg endelig hintet. 

    Utrolig koselig med emailer fra alle dere som har vært spente før innrykk. Dette klarer dere - det eneste som stanser dere i å oppnå målene dere har satt, er faktisk deres selv! Ta ett skritt av gangen, og les gjerne DETTE  og DETTE innelgget for inspirasjon.

    Det har skjedd mye siden jul.

    Julen er tiden for stressende nerver, sies det. Slik var det helt klart for meg denne julen. Dog hyggelig! 
    SAS sølvkortet har jeg opptjent meg til for lengst og nøt godt (!) av både fast track og SAS Lounge med gratis øl og vin fra tappekran (perfekt!). 
    Men å toge og busse og fly hit og dit setter en aldri så liten stressknapp i deg. Slik så min rute ut: 
    Tromsø - Oslo - Buskerud - Oslo - Spania - Oslo - Buskerud - Oslo - Bodø - Saltdal - Saltdal - Bodø - Oslo - Buskerud - Oslo - Tromsø
    PHU!!! Gullkort - here I come! 

    Jeg hadde heldigvis en lang (og velfortjent) juleferie, og startet ikke opp igjen med forelesninger før 12.januar. 
    Da var det jaggu rett på med nevrologi, farmakologi, nevrokirurgi, patologi, endokrinologi, gastrologi, fysiologi osv osv.. 
    I skrivende stund burde jeg egentlig hardstuere til eksamen som er rett rundt svingen, men syntes bloggen min fortjente et innlegg nå som det var så lenge siden sist :)) 

    Helgene har blitt brukt til å besøke/få besøk av samboeren min, som går 5.året medisin og har derfor vært ute på praksis: 4 måneder i Hammerfest og 2 måneder i Bodø. Utrolig kjedelig å ikke ha han her hos meg hele tiden, men det har vært veldig koselig og gøy å få oppleve flere steder i Nord-Norge. Check! 
    Dessuten har hver helg blitt en fest med to turtelduer som synes 1-2 uker borte fra hverandre er en eeeeeevighet! 
    Nå er han endelig ferdig og flytter hjem igjen kommende fredag! Can't wait! Han har dessuten fått sin midlertidige legelisens (stolt!) og vil derfor praktisere som lege fremover i ny jobb - HURRA! Og jeg har så klart fått ny fastlege ;) 

    Ellers går det grusomt treigt fremover med kneet mitt (les om teiping av kne HER).
    I fjor sommer (2015) skadet jeg kneet noe så innmari. Jeg fikk til slutt tatt MR og det viste seg at jeg hadde røket korsbåndet, knust deler av kneskålen og muligens også deler av menisken. Wow, ikke rart kneet aldri ble bedre! Operasjon ble det allikevel ikke, da jeg nekter å gi slipp på menisken min samt nekter å gjøre inngrep med ukjent/lav virkning. Jeg startet derfor opp med trening hos fysioterapeut og har siden den tid drevet med gørrkjedelige strikk-treninger og knebøyøvelser ++++ på dette dumme kneet. Foreløpig merker jeg niks, null, nada forbedring - selv om jeg sier til meg selv at "joda, Caroline, det BLIR topptur på deg i år!".... Min indre stemme kan oppmuntre meg så mye den vil, men jeg vet at topptur blir meget utelukkende slik som kneet er nå :'( Jeg har spent på meg både langrenn og fjellski, noe som i og for seg går veldig bra, inntil jeg må ploge eller svinge. Da går det til helvete.... Så jeg har "slått opp" kneet mitt multiple ganger. Jævelsk vondt, anbefaler ikke! 

    Til og med på jobb (på sykehuset i Tromsø) har jeg slått opp kneet mitt igjen. Faktisk en ganske morsomt historie, for jeg hadde akkurat hentet inn en traumepasient fra helikopteret og hadde kjørt han inn til traumerommet. Der stod det ørten folk (alt fra div. kirurger, spesialister, sykepleiere, radiografer, bioingeniører ++). Mange folk, lite rom, akutt pasient. Sier seg selv at her må folk skygge bane når noen av de andre har en oppgave å gjøre. Vel, jeg dro frem den store saksen og skulle klippe opp klærne til pasienten som lå på bordet. Blod og styr, og jeg i fyr og flamme med saksen. Da jeg hadde kommet opp til brystet og var nesten ferdig med å klippe, så hopper jeg fremover for å få et skikkelig klipp igjennom sømmene... Førte til at mitt dustekne hogg til og satte meg fullstendig ut av spill. Det hele var så teit, det var så jævlig vondt, men jeg kunne ikke akkurat stoppe opp med klippingen på denne akutte pasienten, så jeg lot som ingenting hadde skjedd. Svetten rant, jeg var sikkert likblek. Endte med at jeg måtte stå på den venstre foten og lot høyrebeinet hvile ved siden av, og da jeg endelig var ferdig, så trakk jeg meg stille tilbake hinkende/quasimodo-gående ut av akuttrommet. Er det mulig

    Ikke får jeg drive med lagidrett, ikke får jeg jogge eller løpe, ikke får jeg svømme (unntak: crawling) and the list goes on. Men strikkøvelser og gåing får jeg til haha. 

    NOK om det dumme kneet. Mitt høyre kne og jeg er ikke bestevenner, men man skal ta skader på alvor så jeg prøver så godt jeg kan å ikke begi meg ut på aktiviteter jeg egentlig ikke burde gjøre. Men det er for øvrig også litt av grunnen til at det har blitt litt lite blogging på meg i det siste. Jeg har jo pokkern meg ikke vært på så mange artige turer, så ikke mye nytt å fortelle fra turfronten. Jeg kommer sterkere tilbake! *sorry for all klagingen*

    Dog noen turer har jeg fått til. Og for øvrig så har jeg og min turkompisine, Thue, endelig fått tak i VINJEROCK-billetter!! HURRA. Dette er 5.året vi prøver å få tak i billetter - endelig var det vår tur til å klare det! Er det noen av dere som skal dit? Legg igjen en kommentar eller send meg en email, så må vi møtes!

    Hva annet har skjedd... Hm.. JO! Jeg fylte 25 år den 12.februar! Hurra *gråte gråte*. Neida, jeg er fornøyd med å være litt sånn midt på treet i alder. Ikke for ung, ikke for gammel. Utenom litt diverse kneplager, så smiler livet, så jeg er heldig sånn sett :)

    Ellers så har vi fått en real vannlekkasje i leiligheten vår. Fytti katta altså. Naboen over liker nemlig å tømme hele oppvaskmaskinen sin utover gulvet i et par hundre måneder, som så klart har rent ned til oss og virkelig godgjort seg i veggene, så her har det vært full fres med rørleggere inn og ut. Var akkurat en rørlegger innom som målte fukt i veggene  for å sjekke om varmluft-pumpesaken de har hatt inne hos oss i type 2-3 uker, har fungert noe... Han sa at vi muligens slipper å rive kjøkkenet -_-  #NaboTilSalgs

    Og helt til sist: Alle dere som er medlem av DNT ung i Oslo har fått en vinterkatalog med meg på utsiden haha. Jeg var ikke klar over det selv før jeg fikk mange snaps om det. Artig!

    Før jeg slenger med noen bilder fra januar og februar-livet, så tenkte jeg å spørre dere om det er noe spesielt dere ønsker jeg skal skrive om?
    Ingen forslag er for dumme. Alt fra Forsvaret, GSV, jenter i forsvaret, turer, tips og triks osv. Sleng inn noen forslag så mekker jeg et innlegg! :)) 

    PPS! Om dere ønsker å se flere bilder, så er det bare å klikke dere inn på INSTAGRAMPROFILEN MINhttp://instagram.com/carolinewillemine
    GOD UKE, ALLE SAMMEN!!!





































    #friluftsliv #utno #turjenter #grensejeger #forsvaret #hæren #girlpower

     

     

     


     

  • Søk i bloggen

    Caroline Willemine

    "Andre tropp - RETT - på stedet hvil - hvil". Du har nå kommet til bloggen som ble skrevet i mange kuldegrader på Garnisonen i Sørvaranger, Finnmark. Her kan du lese om en jegeraspirants kalde og krevede hverdag gjennom en jentes øyne for å nå målet om å bli GRENSEJEGER. Etter 6mnd med intense prøvelser, ble jeg endelig grensejeger juni 2011 på Gjøkåsen Grensestasjon. I 2016 var jeg deltaker i NORGES TØFFESTE på NRK1. Send meg gjerne spørsmål per mail. Jeg svarer på alt fra innrykk, tjeneste og utdanning til en grensejegers hverdag, stasjonene og militæret generelt. grensejeger.hagelien@gmail.com

    Norske blogger Follow on Bloglovin

    Privat instagram

    Medisinsk instagram

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde